Å gi Kulturtanken ansvaret for de minste barna vil bety slutten for kunstnerdrevne bedrifter i feltet




Vi kan ikke konkurrere med noen som tilbyr gratis forestillinger på statlige midler, selv om tilbudet deres koster samfunnet det dobbelte, skriver Sonia Loinsworth ved Barnas Musikkteater.

Kulturministeren har varslet at den nye Kulturmeldingen vil omhandle støtte til kultur for barn i alderen 1-5 år, i barnehagen. Det er fantastiske nyheter. Samtidig har hun varslet at Kulturtanken kan bli en mulig samarbeidspartner for denne satsningen. Det vil bety at alle kunstnerbedriftene som jobber i det frie feltet vil bli tvunget til å legge ned driften. Kunstnere som jobber med forestillinger for barnehager kommer på Kulturtankens, fylkenes og kommunenes nåde.

Barnas Musikkteater er Norges største leverandør av forestillinger til barnehagen, og leverer 600 forestillinger i året for 40.000 barn over hele landet innen musikk, akrobatikk og balansekunst. Vi har støtte blant annet fra Innovasjon Norge (400.000) og Kulturrådets næringssatsing (250.000), og målet er å levere 1000 forestillinger pr. år. Det sysselsetter tre kunstnere på fulltid og fire kunstnere på deltid, i tillegg til en rekke frilanskunstnere. Hos oss har de et forutsigbart og langsiktig arbeidsforhold.

Vi var med også forrige gang et slikt skifte skjedde. Etableringen av den nasjonale ordningen Den kulturelle skolesekken (DKS) satte kroken på døren for vår teatergruppe i 2001. Det samme vil skje nå.

Umulig konkurranse

En sunn konkurranse med andre i samme marked er viktig. Det presser prisene, og tvinger oss til å arbeide målrettet og effektivt for at barnehagen blir fornøyd. Men vi kan ikke konkurrere med noen som tilbyr gratis forestillinger på statlige midler, selv om den reelle kostnad ved deres tilbud er dobbelt så høy som vår.

La oss se på tallene:

Barnehagene betaler 4500 kroner for en forestilling fra Barnas Musikkteater. Det er gjennomsnittlig 65 barn tilstede, og én kunstner – vi tilbyr stort sett soloforestillinger. Det utgjør 69,23 kroner pr. barn pr. forestilling.

Nøkkeltall fra DKS-rapporten fra 2017 viser en gjennomsnittlig kostnad pr. kunstopplevelse pr. elev på 142,33 kroner. I Norge går 283.000 barn i barnehage. Hvis alle barnehagebarn skal ha det samme tilbudet som grunnskolen, altså 4,2 kulturmøter i året, kan man via dagens offentlige system (Kulturtanken, fylkene, kommunene) bruke 169 173 438 kroner på oppgaven. Kunstnerbedrifter som Barnas Musikkteater kan bruke 82 286 778 kroner på samme oppgave.

Overgangen til DKS var veldig god for alle kulturprodusentene i fylkene og i kommunene rundt omkring i Norge. For kunstnerne er det verre.

Uforutsigbar kunstnerhverdag

Overgangen til DKS var veldig god for alle kulturprodusentene i fylkene og i kommunene rundt omkring i Norge. De fikk fast stilling, langsiktig arbeidsavtale, god lønn, og får holde på med det de har lyst til: Kulturformidling. For kunstnerne er det verre. De legger arbeidet sitt ut på anbud én gang i året og vet ofte ikke før det er for sent om de får én eller 10 turnéer, og hvor mange andre oppdrag de må skaffe seg.

I Barnas Musikkteater får kunstnerne så mye arbeid som de ønsker. De har langsiktige avtaler, og velger selv hvor mange uker de vil ut på turné neste barnehageår. Det gir kunstneren ro til å kunne fordype seg i materialet – hun vet at hun ikke må springe etter pengene hvert nye semester.

Vi krever av kunstnerne hos oss at de leverer på sitt høyeste nivå i hver eneste forestilling. Barna får gjennom dette besøk av kunstnere som innehar ro, tilstedeværelse og evnen til å gå i kontakt med barna.

Diego Belda turnerer med forestillingen Mannen med den levende kofferten gjennom Barnas Musikkteater. Foto: Hielke Gerritse

Kvalitetssikring eller preferanse?

Det skal en meget bred og omfattende kompetanse til for å kunne vurdere om en konsert eller forestilling egner seg i barnehagen: Sosial, pedagogisk og kunstfaglig. Dersom kunsten for de minste barna overlates til det offentlige systemet, hvem skal da sitte som kvalitets-sikrer?

Hvis den som velger ikke arbeider i barnehagen til daglig og dermed ikke kjenner barna nært, men sitter på et kommunalt eller fylkeskommunalt kontor, har vedkommende da nok kjennskap til hvor barna faktisk er? Hvor ligger det faglige kompetansenivået på alle de som sitter rundt omkring i 19 fylker og 422 kommuner? Har man noensinne stått på scenen selv og formidlet til målgruppen? Vet man av egen erfaring hva som skal til for å fenge dem?

Svaret på dette ligger i hele spekteret fra ja til nei. Dermed blir det en kombinasjon av faglig kompetanse, interesse og synsing som ligger til grunn for hvilke forestillinger som blir valgt gjennom det offentlige systemet.

I Barnas Musikkteater lar vi derfor barnehagene velge selv. Vi synes det blir mest riktig. Vi spør hva de ønsker seg, og tilpasser produksjonene med stor grad av autonomi og frihet for kunstneren. Hvis en forestilling ikke treffer voksne og barn i en barnehage, kjøper de ikke neste gang. Så enkelt og så nådeløst er det.

Barnehager som kjøper direkte fra kunstnerbedrifter, har høyere forventninger til kvalitet enn om de fikk det gratis via fylkeskommunene/ kommunene.

Organisering av forestillinger via det frie feltet

Det er flere måter å organisere kunst i barnehagen på. Man kan kanalisere midlene gjennom statlige, fylkesvise og kommunale organer for dobbel pris, eller man kan la barnehagene kjøpe inn forestillinger fra de frie kunstnerbedriftene selv og få refundert kostnaden gjennom årlig rapportering. Sistnevnte modell er allerede i bruk i Danmark.

Det er en god del små kunstnerbedrifter der ute som allerede leverer kvalitetsforestillinger til barn, som vi konkurrerer med på sunt basis og like vilkår. Hvis midlene ble kanalisert direkte til kunster-organisasjonene og barnehagene, sitter det mange klare til å levere forestillinger og konserter av høy kvalitet, men som i dag ikke gjør det fordi incentivet ikke ligger der.

Man kan argumentere for at Norge er et stort og komplekst land å turnere i, og at det ikke kan sammenliknes med Danmark. Barnas Musikkteater leverer forestillinger til barnehager fra Tromsø til Mandal og til de fleste kommuner mellom Trondheim og Mandal. Det er ikke vanskelig å organisere en god landsdekkende turné. Det er en logistikk-oppgave, og vi gjennomfører den helt fint.

Hvis midlene ble kanalisert direkte til kunsterorganisasjonene og barnehagene, sitter det mange klare til å levere forestillinger og konserter av høy kvalitet, men som i dag ikke gjør det fordi incentivet ikke ligger der.

Mer for mindre

Med 40 millioner kroner i spillemidler kan organisasjoner som Barnas Musikkteater produsere og levere to forestillinger pr. år til samtlige barnehagebarn i Norge.
Med det offentlige systemet kan man bruke 80 millioner kroner på samme oppgave. (DKS brukte 270 millioner kroner i spillemidler i 2017.)

Dette er skattebetalernes midler. Jeg synes det er viktig at disse midlene brukes mest mulig effektivt når vi skal formidle kunst til de yngste.