Periskop

Kritikk av kunst for barn og unge

– Barne- og ungdomslitteraturen behandles lemfeldig i utredningen av innkjøpsordningen

KATEGORI

Litteratur,

PUBLISERT

onsdag 28. oktober 2020

Grepet med feilaktig å se barnelitteratur som en lillesøster er gjennomgripende i Kulturådets utredning «Logikker i strid», skriver Kristin Ørjasæter, direktør for Norsk barnebokinstitutt.

↑ Kristin Ørjasæter (t.v.), foto: Norsk barnebokinstitutt. Lesende jenter, foto: Deicman / Biblo Tøyen

Logikker i strid. Kulturrådets virkemidler på litteraturfeltet (2020) er en utredning som Lars J. Halvorsen, Anemari Neple og Paul Bjerke ved Høgskulen i Volda har utarbeidet på oppdrag fra Norsk kulturråd. Utredningen, som ble lagt frem 27. oktober, er en gjennomgang av de fem innkjøpsordningene for litteratur, samt støtteordningene for litterær produksjon, formidling og prosjekt.

 

Kristin Ørjasæter er direktør ved Norsk barnebokinstitutt. Foto: Anne S. Enger

Konklusjonen av arbeidet er blant annet fire forslag som Norsk barnebokinstitutt gir en umiddelbar tilslutning.

  • Automatisering av alle ordninger for norsk litteratur.
  • Gjeninnføring av ankenemnd
  • All litteratur for barn og ungdom bør vurderes av lesere med kompetanse på det barnelitterære feltet
  • Det innføres en rutine for minst to visuelle litterater av hvert illustrert verk

 

Så lenge det kun er den skjønnlitterære innkjøpsordningen som er automatisk, blir alle de andre litteraturtypene nedprioritert. (Automatisering vil si at bøker som påmeldes ordningen, blir kjøpt inn hvis de holder et kvalitativt minimumsmål, red. anm.) Især sakprosa for barn trenger mye sterkere stimuleringsordninger enn de vi har i dag for å komme opp i en tilstrekkelig mengde produksjon av gode bøker. Og med en ankenemnd vil det, som Logikker i strid antyder, utvikles en særlig kompetanse på grensen for tilstrekkelig kvalitet. Dessuten vil en ankenemnd kunne føre til at vurderingsutvalget kan tillate seg å være så modige i kvalitetsvurderingen som det er nødvendig at de er.

En ankenemnd vil kunne føre til at vurderingsutvalget kan tillate seg å være så modige i kvalitetsvurderingen som det er nødvendig at de er.

Lik vurdering av visuelle og verbale elementer

Det som karakteriserer barnelitteratur, er at fremstillingen retter seg mot en spesiell målgruppe. Det har bidratt til utviklingen av et særlig barneperspektiv, hvilket betyr at leseren ser med den barnelitterære hovedpersonen. I mange tilfeller er visuelle elementer like sentrale som verbale. I noen tilfeller er de verbale elementene underlagt de visuelle. Derfor er det helt nødvendig at den visuelle litterære kvaliteten blir vurdert på samme kvalifiserte måte som den verbal-litterære, og at alle barnelitterære uttrykk blir vurdert på bakgrunn av sin kunstneriske evne til å få barns innlevelsesevne og fantasi i tale.

Illustrasjon av Alice Lima de Faria fra «Fuglefesten».

Når disse fire forslagene blir tatt til følge, vil det love godt for den videre utviklingen av barnelitteraturen. Og når innkjøpsordningene blir gjort automatiske, kan vi kanskje også håpe at skillet mellom ordningene for barnelitterær sakprosa og skjønnlitteratur oppheves? Det er, mener Norsk barnebokinstitutt, uheldig at viljen til å utforske og overskride sjangergrenser blir bremset av formelle og økonomiske årsaker, som at barnelitteraturen må tilpasses enten den ene eller den andre innkjøpsordningen.

Det er helt nødvendig at den visuelle litterære kvaliteten blir vurdert på samme kvalifiserte måte som den verbal-litterære

Norsk barnebokinstitutt overrasket over at det barnelitterære feltet er lemfeldig behandlet i utredningen.

Mangelfullt som referanseverk

Logikker i strid er vil sannsynligvis få et langt liv som kilde til kunnskap om det litterære systemet. Derfor er Norsk barnebokinstitutt overrasket over at det barnelitterære feltet er lemfeldig behandlet i utredningen. Her er noen eksempler:

I kapittel 3, der det det litterære felt i 2020 blir presentert og litteraturpriser rangert, blir Kulturdepartementets mange litteraturpriser utelatt. Disse prisene er de viktigste på det barnelitterære feltet, og er blitt delt ut hvert år siden 1948.

På s. 78 heter det at Kristin Roskifte er den hittil eneste mottakeren av Nordisk Råds barnelitteraturpris. Hun fikk prisen i 2019, Håkon Øvreås og Øyvind Torseter fikk den allerede i 2014. Det barnelitterære feltet er like stolte over dem alle tre.

På s. 86-87 heter det at «I 1977 ble [den barnelitterære innkjøps]ordningen utvidet til å kjøpe inn 1000 eksemplarer, og i 2015 ble den formelt slått sammen med skjønnlitteratur for voksne til én ordning». *

Det korrekte er at det bare er innkjøpsordningen for skjønnlitteratur for voksne som kjøpte inn 1000 eksemplar, mens innkjøpsordningen for skjønnlitteratur for barn kjøpte inn 1550 eksemplarer. Forskjellen skyldtes at barnebøkene ble fordelt på folke- og skolebibliotek, mens voksenbøkene kun gikk til folkebibliotek. Og da innkjøpet av voksenlitteratur sank midt på 2010-tallet, ble nivået for innkjøp av barnebøker opprettholdt. I dag er diskrepansen mellom innkjøpte eksemplarer av voksen- og barnelitteratur enda større på grunn av en prøveordning med ytterligere styrking av skolebibliotek.

Lesing i Fredrikstad bibliotek. Foto: Marta Anna Løvberg / Kulturrådet

Dersom barnelitteraturen var blitt sett som en selvstendig og litt annerledes litteratur, ville de som skrev «Logikker i strid» oppdaget at tegneserier ble offentlig anerkjent lenge før det ble opprettet en innkjøpsordning for dem.

Barnelitteratur som lillesøster

Logikker i strid har gode forslag til hva som bør gjøres med de litterære støtteordningene som Kulturrådet forvalter. Men de eksemplene på feil og mangler som er pekt på ovenfor er betenkelige. Norsk barnebokinstitutt oppfatter dem som representanter for et litteratursyn der barnelitteraturen ikke i tilstrekkelig grad blir sett som det den er i seg selv.

En gjennomgang av Kulturdepartementets litteraturpriser ville gitt et innblikk i barnelitteraturens utvikling, fra litteraturprisen fra 1948 via illustrasjonsprisen som ble delt ut første gang i 1957, bildebokprisen som ble delt ut fra 1961, oversetterprisen fra 1972, tegneserieprisen fra 1973, debutantprisen fra 1977 og fagbokprisen fra 1984.

Dersom barnelitteraturen var blitt sett som en selvstendig og litt annerledes litteratur, og ikke bare som et haleheng til voksenlitteraturen, ville de som skrev Logikker i strid oppdaget at tegneserier ble offentlig anerkjent lenge før det ble opprettet en innkjøpsordning for tegneserier og at barnelitterær sakprosa lenge har vært et stebarn i barnebokkvalitetsproduksjonen. De ville forstått at antallet eksemplarer som blir innkjøpt, og den høyere royaltyen som dette medfører, gjør innkjøpsordningene for barnelitteratur spesielt betydningsfulle for forfatter- og forlagsøkonomi. Kanskje ville det ført til at de også diskuterte utviklingen av et to-delt forfatterskap, der barnebokforfattere skriver én bok pr år for innkjøpsordningen og flere for et mer lettselgelig «massemarked».

Innlegget fortsetter etter annonsene.

Illustrasjon fra «Hysj!» av Magnhild Winsnes. Foto: Aschehoug

Til Norsk kulturråd

Dette grepet med å se voksenlitteratur som hovedsaken og feilaktig måle barnelitteratur som en lillesøster er gjennomgripende i Logikker og strid. Det forklarer hvorfor utredningen kan tillate seg å inneholde feil og mangler.

Norsk barnebokinstitutt oppfatter Norsk kulturråd som ansvarlig for utredningen. Vi ber dere holde opp med å behandle barnelitteraturen slik. Vi ber dere etterleve de fire nevnte forslagene til endringer fra Logikker i strid og legge til rette for at barnelitteratur blir behandlet som en egen, verbal-visuell kunstform som har behov for sine egne utviklingsmuligheter.

  • * Note fra Kristin Ørjasæter datert 4.11.2020: «Takk til Halvorsen og Bjerke som i Periskop 2. november gjør oppmerksom på at innkjøpet av 1550 eksemplarer av barnebøkene ble etablert i 1989. Dessverre nevner de ikke dette i Logikker i strid
Foto: Deichmanske bibliotek

Grepet med å se voksenlitteratur som hovedsaken og feilaktig måle barnelitteratur som en lillesøster er gjennomgripende i «Logikker og strid».

Annonser

Stikkord:
· · · · · · · · ·