– Er barne- og ungdomslitteraturen mer presset av det kommersielle enn voksenlitteraturen?




DUELL: Samlaget og Cappelen Damm stiller til duell med sin nye ungdomsredaktører, Brynjulf Jung Tjønn og Ragnfrid Trohaug.

– Det er eit felles problem for barne- og ungdomslitteratur generelt, uansett om det er på nynorsk eller bokmål, at bøkene får for lite merksemd i media.
Brynjulf Jung Tjønn, Samlaget.

Både Samlaget og Cappelen Damm får denne høsten nye redaktører for barne- og ungdomslitteratur. Brynjulf Jung Tjønn overtar stillingen som redaktør for barne- og ungdomslitteratur i Samlaget, etter Ragnfrid Trohaug, som selv går til Cappelen Damm.

Hva er utfordringene ungdomslitteraturen står ovenfor? Hvordan skal forholdet mellom de kommersielle kreftene og skjønnlitteraturens høyborg fungere i litteratur rettet mot ungdom? Og hva mener de er en god ungdomsbok i dag? Periskop inviterer til duell.

– Kanskje står den tradisjonelle ungdomsromanen foran et veiskille, kan hende vil også den finne nye måter å fortelle på.
Ragnfrid Trohaug, Cappelen Damm.

Brynjulf Jung Tjønn 
Forlagsredaktør Samlaget, barn og unge

 

Periskop: Dere er begge nye i rollene deres. Hva ser dere som de største utfordringene i deres respektive forlag?

BJT: – Eg kjenner Samlaget først og fremst som lesar. Etter tre år i Det litterære råd i Norske barne- og ungdomsbokforfattere (NBU), har eg lese det meste som blir skrive av norske forfattarar for barn og unge i landet, og for meg står Samlaget fram som eit kvalitetsforlag. Dette var noko av årsaka til at eg ynskte nettopp å jobbe i Samlaget. Litteratur og nynorsk står meg veldig nært. Eg er difor veldig glad i Samlaget og kjenner meg privilegert som får jobbe i eit så tradisjonsrikt forlag. Samlaget har lite omsett litteratur for barn og ungdom og få seriar. Det er fyrst og fremst kvalitet som er drivkraften bak bøkene som forlaget gir ut. Så kan ein kanskje snu litt på det og sei at den største utfordringa for Samlaget er at nynorsk litteratur ofte ikkje når særleg ut når det gjeld salstal. Samstundes viser bøker utgitt på Samlaget at dei også bryt ned fordommar mot nynorsken, blant anna ved at forlaget har hatt ein rekke Uprisvinnarar, slik som i år ved Asbjørn Rydland si fantastiske «Galderstjerna». Men det er eit felles problem for barne- og ungdomslitteratur generelt, uansett om det er på nynorsk eller bokmål, nemleg at bøkene får for lite merksemd i media, enten det gjeld intervjuar eller meldingar. Men innimellom skjer det noko fint her også, til dømes med Maria Parr.

 

 

Ragnfrid Trohaug
Redaksjonssjef Cappelen Damm, barn og unge

 

Periskop: Dere er begge nye i rollene deres. Hva ser dere som de største utfordringene i deres respektive forlag?

RT: – Cappelen Damm er Norges største barnebokforlag, og den viktigste jobben som redaksjon er å befeste den posisjonen og sørge for at vi hele tida gir ut gode bøker i et spekter av sjangre som gjør seg gjeldene hos lesere, og formidlere i bokhandel, skole og bibliotek. Vi skal og må fortsette med å dyrke fram relevante og gode forfatterskap og nye stemmer. Vi kan ikke ligge på latsida, rett og slett!

 

Periskop: Barnelitteraturen ser ut til å være sterkt presset av kommersielle forhold, og mange av høstens nye bøker er allerede kjent – enten gjennom serier eller at det er oversatte internasjonale suksesser. Dere har begge kredibilitet fra det skjønnlitterære feltet – hvordan ser dere på denne utfordringen? Er barnelitteraturen mer presset av det kommersielle enn voksenlitteraturen?

BJT: – Ofte er det vaksne lesarar som vel bøker for dei yngste leserane. Då er det enklare å ty til kjende seriar og forfattarar som dei har høyrt om, eller klassikarar. Eg tenker at det aller viktigaste er at barn og unge les, slik at dei blir glade i bøker og utviklar lesedugleiken. Sjølv vaks eg opp med bøkene om Hardy-guttene. Det er ikkje akkurat kvalitetslitteratur, men eg blei glad i å lese. Eg veit ikkje om barnelitteraturen er meir pressa av det kommersielle enn vaksenlitteraturen. Det er til dømes framleis ikkje ville budkampar om rettane innan barnelitteraturen som ein finn blant vaksenbøkene, som til dømes Calendar Girl-bøkene. Det som er utruleg viktig i Norge er at antal bøker i innkjøpsordninga for barne- og ungdomslitteratur held seg på 1550 eksemplarar, slik at norske barne- og ungdomsbøker blir tilgjengeleg på biblioteka.

Periskop: Barnelitteraturen ser ut til å være sterkt presset av kommersielle forhold, og mange av høstens nye bøker er allerede kjent – enten gjennom serier eller at det er oversatte internasjonale suksesser. Dere har begge kredibilitet fra det skjønnlitterære feltet – hvordan ser dere på denne utfordringen? Er barnelitteraturen mer presset av det kommersielle enn voksenlitteraturen?

RT: – Vekslinga mellom børs og katedral, som man sier i forlagsbransjen, har alltid vært der på både voksen og barnebokfeltet, så problemstillinga er ikke ny og i utgangspunktet ei heller så problematisk. Jeg vil snu litt på det og si at barnelitteraturen i enda større grad enn voksenlitteraturen trenger denne vekslinga mellom kommersielle titler som når bredt, og mer litterære titler som har et mindre nedslagsfelt. Med denne variasjonen er det større sjanse for at litteraturen blir mange til del, og det er viktig i et skriftlig, demokratisk samfunn. Så må man passe på at den mer kommersielle litteraturen ikke fortrenger resten, som kongekrabba langs Norskekysten. Det ansvaret ligger både hos forlag og bokhandlerleddet, og staten i form av opprettholdelse av fabelaktige ordninger som innkjøpsordninga og Den kulturelle skolesekken, som stimulerer skapning av litteratur på norsk i Norge. Litteraturen kan på sitt beste gi oss erkjennelser om oss selv, og da er det viktig at det vi speiler oss i ikke bare er en annen virkelighet enn den vi kjenner. Derfor burde for eksempel NRK SUPER være obligatorisk for alle barn i Norge, sånn at ikke Netflix og Disney Channel legger alle føringer for hvordan en norsk barndom skal være.

 

Periskop: Hva er en god ungdomsbok i dag?

BJT: – Det er eit vanskeleg spørsmål, fordi gode ungdomsbøker er like ulike som gode vaksenbøker. Språk og handling er sjølvsagt viktig. Boka bør også gi lesaren kjensla av å oppdage noko nytt. Dette er ein kvalitet som er vanskeleg å definere, men som ein oppdagar når ein les. I tillegg må boka kjennes viktig og relevant for lesaren.

 

Periskop: Hva er en god ungdomsbok i dag?

RT: – Ei god ungdomsbok er i dag som før, ei god fortelling fortalt i et godt språk. Det som har endra seg fra tidligere tider, er at samfunnet er mer heterogent enn før. Tidligere hadde de aller fleste ungdommer de samme referansene, om det var Halv sju eller Opp fra skrivebordsskuffen. Slik er det ikke lenger. Det gjør at man som forleggere må være enda flinkere til å rekruttere ulike stemmer fra ulike miljø både sosioøkonomisk, geografisk og etnisk, for at ungdomsboka skal kunne være relevant for flere ulike typer ungdommer.

 

Periskop: Hva med apper og digitale plattformer?

BJT: – Det er viktig at ein fyl med på utviklinga som skjer. Å gi ut god litteratur i form av apper kan auke leseglede og lesedugleik, slik at ein rekrutterer fleire boklesarar. Eg har framleis tru på at det å ha ei fysisk bok av papir kjem til å vere viktigast i mange år framover, også for unge lesarar. Men ein skal også vere på alerten og teste ut ulike måter å publisere litteratur på.

 

 

Periskop: Hva med apper og digitale plattformer?

RT: – Symbiosen mellom papirbøker, e-bøker og lydbøker blir bare sterkere og sterkere, leserne pendler og veksler etterhvert sømløst mellom disse tre, på samme måte som de bytter mellom joggesko, dansesko og støvler. I dag publiseres alle romaner for eksempel samtidig på papir og digitalt, det oppdager flere og flere lesere. Lydbokformatet slår godt an hos yngre lesere og kommer til å bli viktigere og viktigere også lenger opp i aldersgruppene.

 

 

Periskop: Med flere og flere oversatte bøker på hyllene for ungdom, hvordan har du tenkt å jobbe med å bygge opp under ungdomslitteratur produsert i Norge?

BJT: – Samlaget gir ut få omsette bøker for barn og ungdom. Som heilt fersk redaktør utan erfaring går eg inn i jobben med ei audmjuk innstilling, samstundes som eg er utruleg motivert til å jobbe saman med forfattarar for å lage best moglege bøker for unge lesarar på nynorsk. For meg er nynorsk eit vakkert og viktig språk. Å lese nynorsk gir meg noko ekstra. Å skrive på nynorsk er heilt avgjerande for mi eiga skriving. Eg hadde sjølv vore ein dårleg forfattar utan nynorsken. For meg er det viktig at dette språket står sterkt. Difor må det starte med dei yngste lesarane, som må få gode bøker på nynorsk. Eg vil jobbe for å vidareutvikle allereie etablerte forfattarar på Samlaget, samstundes som eg aktivt vil finne fram og bygge opp nye talent.

 

Periskop: Med flere og flere oversatte bøker på hyllene for ungdom, hvordan har du tenkt å jobbe med å bygge opp under ungdomslitteratur produsert i Norge?

RT: – Vekselvirkninga mellom oversatt og nyskrevet norsk ungdomslitteratur har alltid vært der og skal alltid være der. Så er oppgaven for både norske forfattere og forlag å sørge for å skape og dyrke fram litteratur og stemmer som kan gjøre seg gjeldene på samme måte. Og her må selvsagt formidlerne også på plass, for uten gode ambassadører for litteraturen i bokhandel og bibliotek, forsvinner gode bøker som leseren ellers kunne hatt stor glede av. Innholdsmessig bør både forfattere og forlag la seg inspirere av suksesser i ungdomskulturen, bøker så vel som film og fjernsynssuksesser – her er det selvsagt nærliggende å nevne Skam. Kanskje står den tradisjonelle ungdomsromanen foran et veiskille, kan hende vil også den finne nye måter å fortelle på, slik vi så i Skam. Men det er en ting som ikke forandrer seg: Det må være ei god og relevant fortelling i bunn.