– Barns meninger erstatter ikke de voksne




En kommentar på Periskop drøfter utfordringene med å bruke barn som kritikere, kunstnere og jury. – Treffer ikke med kritikken, mener Kulturrådet.

– Det er ikke barnas stemme som avgjør om noe er bra eller dårlig, men sammen med voksne har det en verdi, sier Natasha Peevor-Johnson.

Den siste tiden har flere ordninger i kunstfeltet som inkluderer barn og unge blitt lansert. I en kommentar her på Periskop kritiserte Lisa Nagel flere av dem for at de ikke tok høyde for, eller ikke virket å være klar over, de komplekse utfordringene som følger slike prosjekt.

Prosjektleder for Marked for Musikk, Natasha Peevor-Johnson, syns Nagel tar opp et viktig tema.

– Hun tar med rette opp at det er viktig at barn kan medvirke på en ordentlig måte og at deres stemmer har en verdi, ikke bare på papiret, sier Peevor-Johnson.
– Vi har mange fagfolk som er godt vant til å vurdere konserter, men muligheten til å gi dem et innblikk i barnas meninger syns vi var et viktig supplement. Det er ikke barnas stemme som avgjør om noe er bra eller dårlig, men sammen med voksne har det en verdi.

Peevor-Johnson understreker at de unge ikke blir kastet ut i kritisk vurdering uten veiledning av voksne.

– Barna får et kurs i forkant med kunstkritikerne Hild Borchgrevink og Ida Habbestad, der får de lære om hvordan de skal angripe oppgaven og får noen knagger å forholde seg til. Arrangementet vårt har korte tidsintervaller mellom konserter, så tilbakemeldingen fra barna blir en kort muntlig framstilling av hva de tenker. Dette er et prøveprosjekt for oss og vi ser at tidslommene er krevende, men vi prøver å ruste dem godt for å angripe oppgaven på en hensiktsmessig måte. De setter seg inn i konserten før de går inn og gjør notater underveis.

Er et supplement til voksnes stemmer

Peevor-Johnson understreker at barnas medvirkning som Musikkantenner er et supplement til de voksnes synspunkter.

– Det er medvirkning i den forstand at de får en stemme, i motsetning til å ikke få en stemme. De får komme til ordet, og det er viktig at de får sagt hva de synes.

Prosjektlederen forteller at de innser at korte tidsintervaller kan gjøre at barna ikke rekker å fordøye og reflektere før de skal uttrykke hva de syns.

– Men at dette er en quick fix, slik det beskrives i kommentaren, er jeg uenig i, legger hun til.
– Vi har også elevpublikum til stede under konsertene, og det er viktig i forhold til å se samspill mellom utøver og publikum som konsertene er rettet mot. Vi har bygd på med Musikkantenner og Unge stemmer og håper helheten vil gi dem som shopper mulighet til å ta en god kvalitetsvurdering der også barns stemmer kommer fram.

Natasha Peevor-Johnson mener Musikkantenner ikke er en quick fix for maktkritikk. Foto: Frank Tindvik.

– Hele formålet med prosjektet er å utfordre og stimulere litteraturfeltet til å jobbe på andre måter, sier Ferner Lange.

Kritikken treffer ikke når det gjelder innholdet i hva barna skal gjøre, mener Tora Ferner Lange. Foto: Kulturrådet.

Skal ikke vurdere det faglige innholdet

Tora Ferner Lange er fagansvarlig for barne- og ungdomskultur i Kulturrådet, og har vært involvert i prosessen bak forsøksordningen der barn skal fungere som litteraturjury. Hun syns ikke kritikken i kommentaren til Nagel treffer helt, og mener det henger sammen med formidlingen av initiativet gjennom en Aftenposten-artikkel.

– Artikkelen nyanserer ikke hvordan dette prosjektet skal gjennomføres. I stedet blir det et nyhetsperspektiv på wow-effekten av at barn skal være med og bestemme. Jeg skjønner Nagel når Aftenposten slår det opp sånn, da er Kulturrådet med på å dytte barna fremfor seg som maskoter. I iveren etter å få spalteplass så har vi kjørt på wow-effekten, som egentlig ikke er noe vi står for. Men når det gjelder innholdet i hva barna skal gjøre, så treffer ikke Nagels kritikk, sier Ferner Lange.

Ifølge Ferner Lange er forsøksordningen satt i gang med to formål: Å undersøke muligheten for hvordan barna kan være med å vurdere, og å stimulere litteraturfeltet til å samarbeide i skapingen av litteratur med barn og unge.
– Barna skal vurdere samarbeidet, og gi innspill til relevansen for den involverte målgruppen. De skal ikke først og fremst vurdere det kunstfaglige innholdet, understreker Ferner Lange.

Barna har ikke ansvar for kvalitet

Ferner Lange mener det er betimelig å spørre hvordan man unngår at det kun er en homogen gruppe som får komme til ordet i medvirkningsprosjekt.

– Faglig utvalg for litteratur valgte å bruke én skoleklasse, med fare for at det ikke er en nok sammensatt gruppe for å dekke hele landet. Men dette er en pilot ment for å undersøke hvordan vi best kan bruke slike barnevurderinger. De skal også bare vurdere den første søknadsrunden, det kommer inn en ny gruppe ungdommer i neste søknadsrunde.

Videre påpeker Ferner Lange at metoden som brukes skal forsikre at hele gruppen blir hørt.

– Det skal ikke være sånn at de som snakker høyest i klassen skal få bestemme den gjengse oppfatningen. Det er tvert imot tenkt at barna skal tas ut i mindre grupper, kanskje også én og én. De skal ha samtale med bibliotekaren på skolen for å hjelpe dem med å finne ut hva de mener og sette ord på det.

– Hele formålet med prosjektet er å utfordre og stimulere litteraturfeltet til å jobbe på andre måter, sier Ferner Lange.
– Det betyr ikke at barna på Ekeberg får ansvar for å bestemme litterær kvalitet. Det er det fortsatt Faglig utvalg for litteratur og de ulike vurderingsutvalgene som har ansvar for. Men barnas vurderinger av akkurat disse samarbeidsprosjektene kan gi utvalgene verdifulle innspill.

Elin O. Rekdal mener mange forskjellige medvirkningstiltak er viktige for slik å skape dialog med barn og unge på ulike måter. Foto: Scenekunstbruket.

En vanskelig balansegang

Scenekunstbruket har siden 2012 samarbeidet med 10. klasse ved Nittedal Ungdomsskole under festivalen Showbox, som Scenekunstbruket er hovedarrangør for. I 2014 lanserte de også nettløsningen Unge Stemmer, der ungdom over hele landet kan legge igjen anmeldelser av performative kunstuttrykk. Elin Rekdal i Scenekunstbruket drifter Unge stemmer og mener kommentaren på Periskop er en god oversikt over hva man bør være klar over når man jobber med barn og unge i medvirkende prosjekt. Blant annet peker Rekdal på drøftingen om å unngå homogene grupper som tilsynelatende representanter for alle barn.

– Vi har snakket mye om at vi ikke skal være for Oslo-sentriske, og prøve få unge stemmer fra hele landet, sier hun.

– Vi startet Unge stemmer fordi vi ønsket et utenfra-blikk. Det er vi på Scenekunstbruket som lager programmet til Showbox, og vi ville vite hva ungdom syntes. Samtidig vet vi at gruppen vi jobber med ikke representerer alle ungdommer, de er bare et lite utvalg.

Rekdal mener det er viktig at det finnes mange forskjellige medvirkningstiltak for slik å skape dialog med barn og unge på ulike måter. Samtidig peker hun på at det i slike tiltak er viktig å arbeide bevisst, fordi det er en risiko for at barns medvirkning brukes ukritisk.

– Medvirkningsprosjekt for barn og unge er krevende, og presenterer absolutt en vanskelig balansegang.

Slottet, som var omtalt i kommentaren i forbindelse med Ingrid Alexandras skulpturpark, ønsket ikke å kommentere saken.

– Medvirkningsprosjekt for barn og unge er krevende, og presenterer absolutt en vanskelig balansegang.