Bildebøkene som skvises ut av innkjøpsordningen




Kulturrådets innkjøpsordning for skjønnlitteratur skal egentlig ta inn alt som er «godt nok». Likevel ble 15 av 60 nye bildebøker som ble meldt inn til ordningen nullet i fjor. Var en fjerdedel av bildebøkene utgitt i 2016 virkelig så dårlige?

I 2016 ble 60 nye norske bildebøker meldt inn til Kulturrådets innkjøpsordning. Av dem ble 15 avslått, det vil si 25 prosent. Det er et betydelig antall med tanke på at bildebøker er med i den delen av innkjøpsordningen hvor alt som anses for å være «godt nok» skal kjøpes inn.

Var altså en fjerdedel av alle bildebøker som ble utgitt i 2016 for dårlige? Ifølge Kulturrådet skjer avslagene på grunnlag av «manglende litterær kvalitet» eller at bøkene faller utenfor ordningen. Men kan man egentlig vurdere en bildebok på grunnlag av dens litterære kvalitet? Det kan være nærliggende å spørre: Opererer Kulturrådet med for snevre og for litterære kriterier for å avgjøre bildebøkers kvalitet?

Innkjøpsordningen


Kulturrådet administrerer fem innkjøpsordninger for litteratur og én ordning for tidsskrift. De innkjøpte titlene blir formidlet til bibliotek over hele landet.

Det finnes fem innkjøpsordninger for litteratur.

Ny norsk skjønnlitteratur: 773 eksemplar av bøker for voksne (703 trykte bøker og 70 e-bøker). 1550 eksemplar av bøker for barn og unge (1480 p-bøker og 70 e-bøker).

Oversatt litteratur: Omtrent 130 titler i 542 eksemplarer (502 trykte bøker og 40 e-bøker)

Ny norsk sakprosa: 773 eksemplarer (703 trykte bøker og 70 e-bøker)

Ny norsk sakprosa for barn og unge: Omtrent 25 titler i 1480 eksemplarer

Tegneserier: 1480 eksemplarer av bøker for barn og unge, og 703 eksemplar av bøker for voksne.

Hvor mange titler som blir kjøpt inn av ny norsk skjønnlitteratur varierer fra år til år, ettersom alle bøker som er vurdert til å ha høy nok kvalitet, skal komme med på innkjøpsordningene.

Når det gjelder fagbøker for barn og ungdom, oversatt litteratur, sakprosa og tegneserier, er det øvre tittelantallet bestemt på forhånd, og innkjøpet gjøres etter en kvalitetsvurdering og deretter en prioritering av de beste bøkene.

Kilde: Kulturrådet

Forfatter Lene Ask. Foto: Julie Pike / Gyldendal Norsk Forlag

Nullet storsatsing på bildebok

Forfatter og tegneserieskaper Lene Ask opplevde å få sin ordløse bok Du nullet i fjor. Også i dette avslaget står det at boken «ikke har tilstrekkelig litterær kvalitet». Den begrunnelsen kan se ufrivillig komisk ut i møte med en ordløs bok.

Asks redaktør i Gyldendal Forlag, Nina Méd, ble svært overrasket over nullingen.

– Jeg skjønner ikke hvorfor Lenes bok ble nullet, det virker vilkårlig. Og når man ikke får noen begrunnelse for hva de har tenkt føler vi oss veldig maktesløse, sier hun til Periskop.

Mèd påpeker at de økonomiske følgene av en nulling er store, og at de kan være dramatiske, særlig for de mindre forlagene.

Omslaget til boken Du (2016) av Lene Ask. Foto: Gyldendal Norsk Forlag

Nina Méd. Foto: Privat.

Gyldendal måtte revurdere bildeboksatsing

Asks Du inngår i Gyldendals satsing på ordfrie bøker – et samarbeid med foreningen Leser søker bok. Asks bok var den fjerde i serien, der to til er planlagt. For Gyldendal betydde avslaget at de måtte ta satsingen opp til en ny vurdering.

– Vi måtte vurdere om vi turte å gå videre med serien. Man lurer jo på om det betyr at de neste bøkene har større sjanse for å bli nullet. Det skaper mye usikkerhet, sier Méd.

Før kunne forlagene anke avgjørelsene og få en ny vurdering. Denne ordningen ble avskaffet i 2015 – et trekk som har skapt en del misnøye i bransjen.

– Vi savner ankemuligheten veldig. Den brukte vi automatisk, og vi opplevde ofte at bøkene ble kjøpt inn etter andre runde, forteller Méd.

Ask har tidligere tatt til orde for sterkere visuell kompetanse på barnebokfeltet. Les innlegget: – Vår manglende kompetanse

Mener komiteene fokuserer mer på det litterære enn det visuelle

Forlegger Stein Størksen i forlaget Magikon, som har sterkt fokus på bildebøker, fikk også en bok nullet i fjor. Møtet ved fuglebadet av den erfarne og prisbelønte bildebokskaperen Fam Ekman ble ikke kjøpt inn til landets biblioteker.

– Jeg er frustrert over nullingen, den vil koste forlaget mye, forteller Størksen.

Ifølge avtalen med Kulturrådet får forfatteren utbetalt royalty for de 1500 bøkene, selv når de ikke blir innkjøpt. Størksen påpeker at det er svært vanskelig å få tilbakekalt og videresolgt eksemplarene som allerede er sendt ut til bibliotekene.

– Kulturrådet opererer med to sakkyndige komiteer for bildebøker, én for produksjonsstøtte til bildebøker og en for innkjøp, forteller Størksen.

– Og mens det sitter illustratører i førstnevnte komité, ser det ikke ut som om noen i innkjøpskomiteen har formell visuell kompetanse, fortsetter han.

– Når minst halvparten av en bildebok består av illustrasjon, så er det underlig at man ikke har fagfolk med i begge fagutvalgene. Man kan jo forestille seg hvor absurd det ville være om et faglig utvalg for prosa skulle bestått av kun illustratører, sier Størksen.

Svein Størksen. Foto: Privat.

Sprikende vurderinger innad i Kulturrådet

At det er to ulike komiteer i Kulturrådet fikk også Ekmans bok merke. Møtet ved fuglebadet fikk produksjonsstøtte av førstnevnte komité, men ble så nullet av den andre.
Størksen opplevde noe lignende i 2008, men da hadde forlagene fortsatt ankemuligheten.

Slapsefjell av Bjørn Rune Lie ble valgt ut av Kulturrådets bildebokkomité til å bli med i BLA-kampanjen, forteller Størksen.

Kampanjen var initiert av foreningen for norske illustratører, Grafill, for å promotere det de mente var årets beste bildebøker.

– Men så ble boka nullet av innkjøpskomiteen. Jeg syns det er lite tillitsvekkende at to faglige utvalg kan ha så fullstendig motstridende oppfatning av hva som er kvalitet.

Men i 2008 kunne forlagene anke, og boka ble til slutt kjøpt inn.

– Den fikk ellers strålende kritikker og er så langt solgt til åtte land, legger Størksen til.

Både Mèd og Størksen mener at det er de nyskapende bøkene som er mest skadelidende nå som ankemuligheten er borte. Også Mèd påpeker komiteens litterære fokus.

– De fleste i innkjøpskomiteen er litterater og dermed mer fokusert på det litterære. Det mener jeg slår spesielt uheldig ut for visuelt modige prosjekter.

Omslaget til Slapsefjell (2008). Foto: Magikon Forlag

Anitra Guddal Figenschou. Foto: Privat.

Savner begrunnelse for nullingen

Fra forleggernes side er det mye misnøye med at ankemulighten er avskaffet. Anitra Figenschou i Figenschou forlag har utgitt fire ordløse bildebøker av anerkjente, norske illustratører som alle har blitt nullet. Hun savner i likhet med de andre en begrunnelse for avslagene.

– Jeg skjønner at det er arbeidskrevende for Kulturrådet å gi begrunnelser for avslagene. Men kriteriene for innkjøp bør være transparente, sier Figenschou.

– Det kan være interessant å diskutere hvorfor boken ikke kjøpes inn. I enkelte tilfeller er kvaliteten på en bok ikke god nok. I andre tilfeller kan boken være sjangeroverskridende og derfor vanskelig å plassere. Kanskje utvikler fortellerkunsten seg i nye spennende, retninger som fortjener en offentlig debatt.

Figenschou understreker når det kommer til illustrasjoner, er barn en svært kresen og erfaren målgruppe.

– Tekstkompetansen er sterk i vurderingsutvalgene, men er kompetansen på å lese bilder like sterk? De unge leserne er svært gode visuelle lesere, derfor bør også bøkene de tilbys kommunisere meget godt visuelt.

Kulturrådet: – Vil medføre lengre saksbehandlingstid

Seksjonsleder for litteratur i Kulturrådet, Arne Vestbø, sier mangelen på begrunnelser både har en økonomisk og en prinsipiell side.

– Å skriftliggjøre hvert enkelt vedtak vil medføre en markant lengre saksbehandlingstid og behov for økte driftsmidler til administrasjon og utvalg. Det reiser også noen prinsipielle spørsmål: Er det Kulturrådets oppgave å komme med slike offentlige uttalelser om litteratur? Vil en slik praksis kunne føre til at forlagene og forfatterne tilpasser seg det man anser å være rådende syn blant dagens medlemmer av vurderingsutvalgene? Om det skjedde, ville det åpenbart være problematisk, sier han.

Han avviser dessuten at komiteene ikke har bred nok kompetanse.

– I dagens utvalg sitter blant annet professor Elise Seip Tønnesen, og hun har forsket en del på bildebøker. Torill Hofmo var redaktør for alle typer barne- og ungdomsbøker i Cappelen Damm, og Stig Elvis Furset har også hatt fokus på det i sitt virke som barnebibliotekar. I tillegg har suppleant Kari Sverdrup god kompetanse på barne- og ungdomsbøker. Så jeg vil egentlig si at det er en sjanger som er relativt godt dekket, sier han.

OPPDATERING 3. mars 11.15: Periskop skrev først om «innkjøpsordningen for bildebøker», mens det riktige er innkjøpsordningen for skjønnlitteratur, der bildebøker inngår.

Arne Vestvø er seksjonsleder for litteratur i Kulturrådet. Foto: Kulturrådet.