DKS kan bidra til økt bevissthet rundt de estetiske fagene




Jeg deler bekymringen for en svekkelse av kunstfagene i skolen, men jeg tror ikke årsaken er Den kulturelle skolesekken, skiver fungerende direktør for Rikskonsertene.

En viktig oppgave for den nye virksomheten for Den kulturelle skolesekken (DKS) er å arbeide for en god forankring og et tett samarbeid mellom kunst- og skolesektoren. I omleggingen fra Rikskonsertene, til virksomhet for DKS, er dette et av de mange spørsmålene og en av utfordringene vi står overfor. Det er viktig å ha dialog med aktører innenfor begge sektorer for at DKS skal utvikles videre.

 

DKS skal være en naturlig del av skolen

I Stortingsmelding nr. 8 (2007-2008) understrekes det at: «Den kulturelle skulesekken skal syte for dei ekstraordinære kunst- og kulturopplevingane i skulekvardagen. Samstundes er det viktig at born og unge kjenner at Den kulturelle skulesekken er ein naturleg del av skulen, og at elevane er fortrulege med at innhaldet også heng saman med den generelle læreplanen og faga dei har undervisning i. Det kviler eit ansvar på skulen og lærarane, slik at Den kulturelle skulesekken inngår i og vert tilpassa planane til skulen. Ofte er kunst- og kulturuttrykka mangetydige, og det er ikkje alltid mogeleg å vite på førehand kva for reaksjonar, opplevingar eller læring dei gjev».

Den kulturelle skolesekken skal med andre ord være en naturlig del av skolen, ikke som et fag, men som en ekstraordinær opplevelse i skolehverdagen. Men på tross av tydelige ambisjoner har møtet mellom kulturfeltet og skolefeltet helt siden oppstarten av DKS, bydd på utfordringer. Flere har også stilt spørsmål ved om nytteverdien og læringsutbyttet for elevene er godt nok, og om kunsten går på akkord med seg selv i møte med pedagogikken.

 

Et relevant tilbud

I 2013 gjennomførte Rikskonsertene målgruppeundersøkelser som viste at informasjonsmateriellet som ble sendt ut i forkant av skolekonserter, sjelden ble brukt. Undersøkelsene avdekket et tydelig behov for endring, og egentlig burde ikke funnene være oppsiktsvekkende: Lærerne meldte om travle hverdager med mange krav til måloppnåelse og store sosiale utfordringer.

For at DKS skal prioriteres i skolehverdagen må skolen oppleve DKS som relevant. Et poeng som kom fram i undersøkelsen var at timing var viktig: Besøket kommer sjelden når det er mest relevant for undervisningen. Som et svar på dette utviklet Rikskonsertene Lyderia, et tilbud som kan brukes både i forbindelse med, og uavhengig av konsertbesøk. Målet er at skolekonsertordningen kan fungere som en ressurs inn i læringsløpet til elevene.

 

DKS ingen erstatning for de estetiske fagene

Statsrådene for kultur og kunnskap, uttrykte ved overleveringen av nytt mandat til Rikskonsertene, at de enes helt og fullt i at DKS er viktig og skal satses på: DKS skal komme som et tillegg til, og ikke en erstatning for de estetiske fagene. Det samme kan sies om læringsverktøy som Lyderia. Spillet er ikke tenkt som erstatning for læring i kunstfag, ei heller som erstatning for kunstopplevelsen. Lyderia skal være et tillegg og et verktøy for målsettingen om å forlenge kunstopplevelsene og legge til rette for elevenes tilgang, kjennskap og forståelse av kunst- og kulturuttrykk.

Og her har det skjedd en endring. Nå oppsøker lærerne selv Rikskonsertene og ber om tilgang til Lyderia fordi de opplever tilbudet som relevant for dem. Siden lanseringen høsten 2015 har 600 lærere tatt kontakt på eget initiativ for å få tilgang til lærerløsningen i Lyderia.

 

Undervisning i endring

En av de 600 lærerne som benytter Lyderia i undervisningen er Ane Solstuen ved Buvollen skole i Lillehammer. Solstuen er fagutdannet musikklærer, og har skrevet masteroppgave i musikkdidaktikk om Flipped classrom-metodikken.

I Flipped classroom går læreren rundt og veileder elevene mens de løser oppgaver, fremfor å forelese i plenum. Undervisningen starter ofte med at elevene bruker digitale ressurser eller ser på læringsvideoer som formidler stoffet de arbeider med.

Fordelen ved å jobbe på denne måten, er at læreren kan tilpasse opplæringen til elevenes individuelle behov ved å gi dem ulike ressurser å jobbe med. Samtidig har de frigjort tid til å følge opp elevene mens de jobber. Metodikken er populær, og medfører økt etterspørsel etter digitale læringsressurser i alle fag. Dragonbox og Enki er eksempler på læringsressurser som er tatt i bruk i matematikkfaget på mange skoler rundt om i landet.

 

Et inspirerende DKS

I sin kommentar på periskop.no 19. mars, viser Hege Knarvik Sande til bekymringen forskerne Breivik og Christophersen artikulerer i sin forskningsrapport om Den kulturelle skolesekken (Rokkan-rapporten). De spør seg om vi er vitne til en begynnende utskilling av kunstfagopplæringen i skolen: «[K]an det tenkes at Skolesekken og andre tiltak på lang sikt vil kunne bidra til å svekke kunstfagene i skolen i stedet for å styrke dem?» Jeg deler bekymringen om en svekkelse av kunstfagene i skolen, men tror ikke årsaken til det er eller vil være DKS.

For hva om det motsatte skjedde? Kan det være at DKS faktisk kan bidra til en økt bevissthet om kunstfagenes rolle i skolen?

 

Skolene ønsker DKS velkommen

Rokkan-rapporten peker helt korrekt på utfordringer i DKS, men den viser også hvordan skolene og lærerne likevel ønsker DKS velkommen og opplever ordningen som en kilde til inspirasjon: «Lærerne begrunner sin positive holdning til ordningen med at Skolesekken kan gi viktige bidrag til elevenes faglige, personlige og sosiale vekst. De er også svært positive til det faglige utbyttet de selv kan få ved å jobbe tett på kunstnere».

Resultater og analyser fra Utdanningsdirektoratets spørreundersøkelse blant skoler og skoleeiere er også positive til kunstopplevelsene i DKS. Opplevelsene er tett knyttet opp til skolenes behov, og er i det store og hele nyttige og inspirerende.
Bedre kunstfaglig kompetanse hos lærerne gir bedre møter med DKS for elevene. Kanskje kan DKS inspirere til økt kompetanse? Og kanskje kan nettopp hjelpemidler som Lyderia, eller gode kunstfaglige program skape nysgjerrighet og ønske om mer fagkunnskap i skolen?

 

Kunstens relasjoner

Den nye virksomheten for DKS skal sikre et profesjonelt kunsttilbud i skolen for barn og unge i hele landet, på en måte som understøtter det pedagogiske arbeidet og bidrar til realisering av skolens læreplanmål.

Dette innebærer at vi skal være en naturlig del av skolehverdagen, samtidig som vi skal gi og skape rom for kunstens egenart og egenuttrykk skapt av kunstinstitusjoner og frie kunstnere.

Kunsten skal fortsette å skape undring, vekke følelser og tanker, gi sterke opplevelser, erfaringer og innsikt, men relasjonen mellom kunst og skole skal være tettere. Kunst og skole skal ikke møtes tilsynelatende vilkårlig for så å gå hvert til sitt, de skal være kjent med hverandre og være opptatt av hverandre.

 

Kunstfagene må være sterke

Med et historisk nytt mandat i ryggen har Rikskonsertene en fantastisk anledning til å skape en ny virksomhet som har dialog, kommunikasjon, oppfølging og relasjon som del av sitt fundament.

Når læreren opplever at det å få besøk av Den kulturelle skolesekken er en ressurs, og når kunstmøtene gir elevene grunnlag for bedre læring, så vil vi se hvilken sentral og viktig plass kunst og kultur har i samfunnet, og spesielt for barn og unge. Da vil det også være tydelig, for alle, at kunstfagene i skolen må være sterke og prioriterte fag i både skole- og utdanningssektoren.