Periskop

Kritikk av kunst for barn og unge

DKS fra elevens perspektiv

KATEGORI

Skole, Tverrestetisk,

SJANGER

Artikkel,

PUBLISERT

onsdag 4. juni 2014

Våren 2013 kom forskningsrapporten «Den kulturelle skolesekken», som gikk ordningen nærmere etter i sømmene. I rapporten blir det anbefalt at man ser nærmere på hvordan elevene selv opplever møtet med DKS. For å fylle ut bildet har sekretariatet for DKS bestilt en tilleggsrapport hvor nettopp elevenes syn på ordningen kommer frem. Periskop har lest rapporten og snakket med rapportens forfatter, Paul Collard, om funnene.

↑ Hvor inspirerende finner elevene selv tilbudene fra Den kulturelle skolesekken? Albert Anker: «Skrivende gutt», 1908

Rapporten har tittelen «Elevmedvirkning i Den kulturelle skolesekken» og er utført av den engelske organisasjonen CCE (Culture, creativity, education). Organisasjonen arbeider over hele verden med utvikling, forskning og metode, og har samarbeidet med DKS i flere år. Forfatteren av rapporten, Paul Collard, er organisasjonens leder.

Rapporten er en kvalitativ undersøkelse av hvordan elevene opplever møtet med DKS, og et av formålene er å finne ut hvordan DKS kan bli mer relevant for elevene. Det spørres nærmere bestemt om hvordan 37 ungdommer fra 13 til 18 år opplever møtet med kunst og kultur de får presentert gjennom DKS. Workshop er brukt som metode, og ungdommene har deltatt i fem-seks workshoper som alle har vart rundt to og en halv time. Deretter ble det brukt ulike metoder for å få ungdommen til å reflektere og samtale rundt sine erfaringer. Ungdommene var delt i tre ulike grupper spredt rundt i landet, nærmere bestemt i Trondheim, Lillehammer og Ås. Gruppene ble ledet av kunstnere med tidligere erfaring fra DKS. Form, tilnærming og metode, samt teknikker for å engasjere ungdomsgruppene, ble til i samarbeid med CCE. Etter at prosjektet var gjennomført, skrev hver av gruppelederne en delrapport. Paul Collard gikk gjennom det innsamlede materialet og intervjuet hver av gruppelederne. Resultatet er rapporten «Elevmedvirkning i den kulturelle skolesekken».

Presentasjonsform og kunstform

I de første workshopene ble ungdommenes tidligere erfaringer med aktiviteter av og med profesjonelle kunstnere undersøkt. I rapporten kommer det blant annet frem at det er et sprik mellom hva ungdommen sier de setter pris på, og hva de faktisk liker. For eksempel liker mange av dem ikke forelesning som presentasjonsform, ytrer de. Deretter trekker de nettopp frem en forelesning som eksempel på en positiv opplevelse. Flere slike eksempler understøtter rapportens konklusjon om at evnen til å engasjere spiller en avgjørende rolle for om elevene har utbytte av opplevelsen. Engasjement er noe rapporten holder frem som en grunnleggende kvalitet ved kunst- og kulturopplevelser i DKS-sammenheng.

Rapporten får også frem at elevene har blandet erfaring med DKS-arrangementer. Blant annet legger de merke til og stiller seg kritisk til arrangementer som ikke holder det de lover, da spesielt kunstnere og andre kulturutøvere som lar være å etterkomme ønsker fra ungdommen selv. Rapporten gir videre mange konkrete eksempler på hva som fungerer, det vil si som engasjerer ungdom i kunst og kultur. To hovedfunn synes å være sentrale for hvorvidt ungdommen vurderer opplevelsen positivt. Det ene er at de får delta aktivt selv. Det andre er at de føler de lærer noe av det de erfarer.

Ny generasjon med andre erfaringer

Da Periskop spurte forfatteren bak rapporten, Paul Collard, om det var noe i funnene som overrasket ham, stilte Collard samme spørsmål tilbake. – Var det noe som overrasket deg? Collard fortsetter med å si at han stiller dette spørsmålet til alle som er involvert i DKS, og de fleste svarer som jeg gjorde, nemlig nei. Få er tydeligvis overrasket over hvilke kriterier elevene trekker frem for å gjøre kunst og kulturopplevelser mer relevante. Collard er likevel selv overrasket over hvor stor vekt elevene la på at de ønsket å lære noe.

– Fokuset de hadde på læring syntes jeg var veldig interessant, for jeg tror man har en tendens til å anta at ungdom ikke ønsker å lære noe. Det kom frem at det motsatte er tilfelle. Når elevene blir gitt muligheten til å lære, liker de virkelig kulturelle opplevelser. Det handler om måte, altså om hvordan kunsten presenteres for dem. Målsetningen må være å gi dem opplevelser som skaper appetitt for mer.

Utover dette byr de norske funnene heller ikke for Collard på spesielle overraskelser. De er tvert imot konsistente med funn CCE har gjort andre steder.

– Jeg tror man må tenke mer over at unge mennesker i dag er mye mer mangesidige i smak og erfaringer enn de var i tidligere generasjoner, sier Collard. – Jeg snakket med en grunnskolelærer i Taiwan for noen måneder siden. Han sa at for 35 år siden, da barna startet på skolen, visste han alt det barna visste. Han visste hvilke TV-programmer de så, hvilke bøker foreldrene deres hadde lest for dem, hvilken mat de pleide å spise. Men nå, allerede når han møter femåringer, vet han ikke halvparten av hva som foregår i hodene deres, og han kommer aldri til å få vite det. Internett og ny teknologi gir unge tilgang til et mangfold av erfaringer, noe som i sin tur gjør at denne generasjonen krever mer av sine omgivelser enn tidligere generasjoner. De forventer rett og slett å være involvert i kulturelle aktiviteter på en mer dynamisk og interaktiv måte.

– Rapporten avrundes med konkrete anbefalinger om veien videre. Hva slags erfaringer har du med hvordan slike råd blir fulgt opp?

– Nå var rollen min ikke å komme med råd, men å tilrettelegge for at ungdommen selv ble hørt. Oppdraget gikk ut på at Den kulturelle skolesekken selv skulle få vite hva ungdommen syntes og mente om ordningen. Altså er det ungdommens egne råd som kommer frem i rapporten. Vi tilstreber å formidle det elevene selv mente og de problemene de tok opp, så godt det lar seg gjøre. Men selv om det ikke er min oppgave å gi råd om hvordan DKS skal utvikle seg, har jeg i løpet av prosessen selvsagt fått egne idéer om hvordan ting kan gjøres bedre. Hva som skjer videre varierer veldig fra land til land. Vi gjorde et stort prosjekt i Amsterdam, hvor vi var bedt om å gjennomgå byens kulturelle utdanningsstrategi, og der var det å snakke med de unge bare ett aspekt av det vi gjorde. Vi snakket med ulike organisasjoner, byens beboere, skolen, lærere, folk som arbeidet i kreativ industri. Vi kom med en rekke råd om tiltak som byen Amsterdam brukte, så ja, vi blir lyttet til.

Kritikk av litteraturformidling

– Et funn fra rapporten overrasket meg, og det var elevenes negative forhold til litteratur. Litteraturformidling får mye hardere medfart enn andre disipliner. I rapporten står det «Et aspekt som har vært ganske konsekvent kritisert har vært presentasjonen av litteratur gjennom DKS». Kan du utdype hva denne kritikken går ut på?

– De ungdommene vi snakket med, som delte erfaringene sine rundt litteratur med oss, både generelt og i forhold til DKS’ arrangementer, fremhevet to viktige poeng som jeg oppfattet var ment oppriktig fra deres side. Det ene er at de legger merke til at forfatterne som kommer på skolebesøk, samtidig er der for å promotere de nye bøkene sine. Forfatterne deltar i DKS av egeninteresse, rett og slett for å selge bøker, og ungdommene var usikre på om det var det beste grunnlaget for å velge forfattere til skolebesøk.

Det andre ungdommene fremhevet, som jeg fant interessant fordi jeg selv ikke har tenkt på det før, er at på det kulturelle feltet liker vi å argumentere for at det å erfare kunst og kultur er en vesentlig del av opplevelsen, og at dette involverer kritisk tenkning. Når vi fra CCE og lærernes side sa dette til ungdommen, svarte de at dette ikke er deres erfaring med litteratur. De sa det blir forventet at de leser litteraturen til store norske forfattere, og at de ganske enkelt skal like tekstene. En virkelig mulighet for kritisk tenkning er ganske sjelden, og det er noe av grunnen til at de likte så godt å møte litteraturkritikeren Guri Fjeldberg, som holdt en av workshopene for dem. De sa de følte at dette var første gang det hadde en oppriktig samtale om litteratur, om litteraturens mangler og litteraturens sødme, og det litteratur kan lykkes med. Noen sa at dette endret mitt liv, og at de for første gang hadde lyst til å begynne å lese igjen. Jeg tror det ligger et sterkt budskap i dette, både til utdanningsmyndighetene og til Den kulturelle skolesekken. Det virker som om selve måten man formidler litteratur på har motsatt effekt på unge mennesker enn det som er tilsiktet. I stedet for å gi dem leselyst, fjerner tilbudet dem fra litteraturen. Hvis man gjør det på en mer åpen og genuint kritisk måte, blir ungdom rett og slett inspirert og får lyst til å lese mer.

Annen organisasjonform?

– DKS er en nokså løs og lite toppstyrt organisasjon. Trenger den bli mer sentralstyrt for å gjennomføre anbefalingene fra rapporten?

– Det er viktig å understreke at dette er ungdommens egne anbefalinger, og organisasjonsformen til DKS er ikke noe vi har tatt stilling til. Jeg vil si at ungdommens anbefalinger kan realiseres både med mer og mindre sentralisering. I begge tilfeller er det uansett viktig å lytte nøye til hva ungdommen selv sier, for den erfaringen du tror du gir dem, er ikke den de får. Man trenger å fokusere mer på å gi dem en mest mulig positiv opplevelse, og det kan gjøres innenfor ulike strukturer. Spørsmålet er som tidligere: Er det noen som vil lytte til rådene fra ungdommen selv?

Paul Collard. Foto: CCE


Stikkord:
· · · · ·