Fantasiløst på Festplassen




Festspillenes gratisarrangement for barnefamilier, «Festspillplassen  – Lek og lyd på Festplassen», oppleves ikke kunstfaglig relevant og fremstår som fragmentarisk og tilfeldig.

«Familiedag», «kjøpefest», «karneval», «ansiktsmaling»! Tilbud rettet mot målgruppen barn, unge og deres foresatte er allestedsnærværende. Så også på de mange kunst- og kulturfestivalene som arrangeres landet rundt. Festspillene i Bergen (FiB) er intet unntak. Barnas festspill tilbyr en rekke forestillinger og gratisarrangementer i byrommet. En spesialkonstruert labyrint fra Spania var uteprogrammets hovedattraksjon i år – et drop in-tilbud med undertittelen «Lek og lyd på Festplassen». Labyrinten, som bestod av lette stålkonstruksjoner, transparente vegger og korridorer, ble flankert av hvite partytelt hvor samarbeidspartnerne VilVite – Bergen Vitensenter, Høgskolen i Bergen og KODEs KunstLab fristet med «gjør det selv»-aktiviteter.

Logomani

Sentrert i dette messelignende landskapet, hvor ulike aktører typisk setter opp en stand for å promotere seg selv, fanges publikums oppmerksomhet av Festspillenes egen logo – en forenklet, svart F. Logoen gikk igjen som klistremerker øverst på partyteltene, som vimpler på flaggstengene som omkranser Festplassen, og ikke minst i legoklossevarianten for anledningen bygget opp som en frittstående mur av store hvite og svarte legoklosser.

Fakta


Festspillene i Bergen

27. MAI – 10. JUNI 2015

Assosiasjonene går til Olafur Eliassons legoklossprosjekt The Collectivity Project (2008), hvor publikums kreativitet fikk utfolde seg fritt på Tullinløkka i Oslo, og der publikum ble overøst med tre tonn legoklosser til fritt byggeri. På Festplassen i 2015 er legoklossene bygget opp som en statisk vegg, symptomatisk merket med en håndskrevet lapp hvor publikum bes om ikke å flytte på klossene. Inntrykket er at fokuset først og fremst ligger på merkevareeksponering. Publikums lek og kunsterfaring står altså ikke i sentrum, og tanken på hva barn og voksne kunne ha tilført Festplassen dersom FiB hadde oppfordret til intervensjon, medskaping og fortolking – forblir altså bare en tanke.

Oppgaveløsing

Labyrinten, El Laberint, av spanske Itineránia skilte seg fra en klassisk labyrintisk konstruksjon på et grunnleggende nivå: Her kan man ikke miste oversikten og gå seg vill. El Laberint har også flere dører mellom de ulike passasjene, de voksne skal altså ikke risikere å miste sine barn av syne. For å entre en ny korridor må publikum utføre bestemte handlinger eller løse rebuser og gåter. Riktig svar åpner døren og veien videre. Kodeknekkingen har bare ett riktig svar, og gir «fri ferdsel» i belønning. Installasjonen fungerer som en aktivitetsstasjon, et «eksperimentarium» eller ikke-kommersielt lekeapperat for samhandling mellom ulike aldre i det offentlige rom. Graden av interaksjon, selvstendig tenkning og muligheter for innlevelse er lav.

Kunst og vitenskap

Festspill-logoen «F» var bygget i lego. Foto: Annette Marandon

I VilVite – Bergen Vitensenters partytelt, kan publikum ytterligere utfordre sine kunnskaper og logiske evner. Vitensenteret viser noen av sine flyttbare, interaktive installasjoner – installasjoner uten tilknytning til Festspillenes kunstoppdrag eller de øvrige aktivitetene på plassen. Riktignok vekkes publikums nysgjerrighet og vitebegjær, men i motsetning til senterets engasjement i «Forskningsdagene i Bergen», med tilhørende tema som reder grunnen for faglig fordypning og bredde, oppleves læringsstasjonene i denne sammenhengen som smakebiter på hva publikum kan utforske dersom man heller skulle ta turen til opplevelsessenteret. Det forblir uklart hvilke koblinger mellom kunst og vitenskap vi får muligheten til å erfare som følge av VilVites kompetanse og tilstedeværelse. Kunst og vitenskap er ikke ukjente parhester, og det finnes mange eksempler på kunstnere som bokstavelig talt går vitenskapelig til verks eller som gjennom kunsten bedriver en form for subjektiv (ut)forskning. Fraværet av faglig motiverte koblinger mellom kunst og vitenskap gjør at initiativet heller fremstår som et markedsføringstiltak, noe en godt eksponert Statoil-logo støtter opp under.

Stedstilnærming

To av samarbeidspartnerne på Festplassen, elektronikk- og musikkstudenter ved Høgskolen i Bergen og KODE KunstLab, velger verkstedsaktiviteter som «løsning». I studentenes lukkede partytelt skjuler det seg et sekskantet, keyboardlignende musikkinstrument med tittelen «Hexatron». Ved å trykke på knapper, en joystick og en fasttelefon med sensor i røret, kan seks personer komponere og spille lyder mot hverandre og gjennom samarbeid skape musikk.

Aktørene kommer tett på hverandre i det lille teltet, valget av telt falt sannsynligvis på plass med tanke på sårbar elektronikk og skiftende vær og vind, men potensialet i å skape lyd i det store uterommet forsvinner dessverre når aktiviteten (og lyden) er innelukket. På tross av at«Hexatron» er spesiallaget til arrangementet, er en stedsspesifikk tilnærming valgt bort.

Fantasiskog

«Fantasiskogen» utenfor KODE ved Lille Lungegårdsvannet i Bergen. Foto: Annette Marandon

KODEs aktivitetsstasjon på Festplassen. Foto: Annette Marandon

KODEs verkstedstilbud, «Fantasiskog», befinner seg også i et partytelt. Her kan publikum sette seg ned og lage miniatyrtrær ved hjelp av pinner, garn, paljetter og fjær. Oppgaven er å bidra til en installasjon som skal vokse på gjerdet ved KODE 3, Rasmus Meyers Samlinger, i kontrast eller i dialog med beplantningen rundt Lille Lungegårdsvannet. Formidlere tar imot, veileder og viser eksempler på hva voksne og barn kan lage, og oppfordrer til monteringen et godt stykke unna partyteltets plassering. Distansen mellom arbeidsstasjonen (teltet) og utstillingsstedet (KODE 3) bidrar imidlertid til at et fåtall av de besøkende følger løpet helt ut. I et intervju med BA (Bergensavisen) den 26. mai uttaler festspilldirektør Anders Beyer at; «Festspillene vil skape rom for lek og fantasi og ha et tilbud til hele familien. Vi hadde lyst til å lage Festplassen om til en stor lekeplass …». Men heller ikke i regi av KODE arbeides det altså aktivt med stedet og det mest opplagte: Kunstnere eller kunstverk som transformerer selve Festplassen til «en Festspillplass med lek og lyd», som vi er lovet.

Kunstneriske familieaktiviteter

«Festspillplassen» lykkes ikke i å arbeide kunstfaglig interessant i det offentlige rom. Designet på arrangementet ligner en kommersiell messe, og utvalget av aktiviteter fremstår som fragmentarisk og tilfeldig. I en situasjon hvor alt og alle lokker barnefamiliene til dyst, bør en kunne forvente at familieprogrammet ved FiB er basert på et kunstfaglig fundament. Det fortoner seg som uklart hvorfor FiBs mål om å «organisere kunstneriske arrangementer på høyt nasjonalt og internasjonalt nivå» (sitat fra § 1 Formål) ikke gjelder utearrangementet «Festspillplassen». I sitt øvrige festivalprogram er kunstnerisk innhold og kvalitet selvsagt, så også i tilbudet til barn og unge.

Les flere anmeldelser fra Festspillene i Bergen 2015 her


STIKKORD: