«Forelska!» – Dagbok som tidskapsel

Atmosfæren på Rosendal Teater er utpreget hyggelig. Tjukke tepper dekker scenegulvet, en benk er plassert midt på, rundt den ligger puter i pastellfarger. Scenen innrammes av  gardiner som skifter farge ut fra lyssettingen. Utøverne Karoline Bergh Ellingsen og Emilie Mordal fra Kompani Morell sitter henslengt på scenen mens de småsnakker med hverandre og med publikum. Flere bøker er stablet under benken, og utøverne er snare med å hente frem en av dem. Det er ikke hvilken som helst bok.

Dagbok fra virkeligheten

For boka viser seg å være Ellingsens dagbok fra barneskolen. Den blir en tidskapsel som tar publikum med tilbake til kvelder med klisterdans, klasseromsintriger og den beryktede leken «Nødt eller sannhet». Men mest av alt handler dagboken om en gutt utøverne kaller for Lukas. Det er ikke hans ekte navn, dét ville blitt for pinlig å avsløre, mener Ellingsen. Jeg tror henne gjerne på det, og på at det faktisk er hennes egen dagbok som Forelska! er basert på. 

Den avslappede og åpne innfallsvinkelen er der allerede fra starten når Mordal forteller hvordan de har gått frem for å lage forestillinga. De to utøverne har blant annet lest seg opp på kjærlighetsromaner og kjærlighetsforskning. Sammen med dagbokminner og fakta om hva som skjer i kroppen når man er forelska, blir forelskelsens mange sider formidlet gjennom skuespill, leken og upretensiøs dans – og litt sang.

Fakta og følelser

Ellingsen forteller om episoder beskrevet i dagboka. Som da hun skrev en sang til Lukas hvor hun erklærte sin dyptfølte kjærlighet på svulmende engelsk. Sangen blir fremført for publikum, men den tiltenkte mottakeren fikk aldri høre den. Hva Lukas skulle mene om situasjonen er mindre viktig, forestillingen handler mest om Ellingsens intense opplevelse av å være hemmelig forelsket.

I tillegg supplerer Mordal med nyttige og unyttige fakta om forelskelse. Hun lekser opp om sentrale hormoner som dopamin, serotonin og oksytocin, og om hvordan de virker på menneskekroppen. Disse partiene får et noe oppramsende preg, og kunne godt ha blitt formidlet på en mer fantasifull måte.

Men Mordal er i sitt ess når hun forteller om ymse kjerringråd for å få den du er forelska i til å gjengjelde følelsene. Det er forfriskende når hun legger ut om tips som inkluderer både mensblod og det å la en brødbit marinere seg i en svett armhule, før man overrekker den til sin utvalgte. Barna i publikum, som alle ser ut til å være godt under forestillingens målgruppe (10-12 år), styrtler når utøverne jakter frosker og harer for å klemme, skvise eller skjære ut hjertet på dem i kjærlighetens tjeneste. Det er akkurat passe drøyt, sjarmerende og morsomt.

Anmeldelsen fortsetter etter anbefalingene og bildet.

Gryende seksualitet

Det er stort sett søte og hyggelige mimringer fra barndomsår og ung forelskelse i denne forestillingen. Noen ganger opplever jeg at det som formidles blir såpass generelt at det kan minne om klisjeer og dermed miste litt av sin overbevisningskraft og punch. Den uskyldsrene forelskelsen risikerer å bli kjedelig i seg selv.

Vi er nok mange som har erfart å smelte av et smil, slik Ellingsen beskriver, men jeg er usikker på hvor givende det er for 10-, 11-, 12-åringer å få dette bekreftet. De er nok klar over det allerede. Da er Ellingsen modigere når hun forteller om da hun fikk anledning til å ta på rumpa til Lukas, og snakker om hvor herlig dette føltes. Jeg vil anta at gryende seksualitet er et tema som i større grad får tweensa til å våkne.

Forestillingen hadde blitt tilført større dybde om kompaniet også tok for seg hva som ikke er spesielt kult eller hyggelig med forelskelse, for disse følelsene kan jo virkelig rive og slite i unge som gamle kropper. Vi får såvidt høre om den unge Ellingsens frykt for at Lukas skal være interessert i noen andre enn henne, men det går fort over. Det kunne definitivt vært plass til mer.

Anmeldelsen fortsetter etter annonsene.

Solid samspill

Skuespill, dans og lysdesign inngår i en solid og sømløs helhet i Forelska!. Mordal er skuespilleren i kompaniet, og danseren Ellingsen inkorporerer bevegelsesmønstre på en naturlig måte, og det løfter narrativet. Ofte er det snakk om nokså enkle bevegelser, som enkeltstående løft eller når Ellingsen omkapsler Mordal med føttene sine. Lysdesigner Ingrid Skanke Høsøien lykkes med å skape en lyssetting som spiller på lag med det uformelle og ukunstlede, men som i rette øyeblikk kan bade hele scenen i forførende, knallrosa lys. Det virker balansert og gjennomtenkt.

Selv om narrativet i Forelska! til tider kan være sukkersøtt, løftes forestillingen av humoren, samspillet og helheten. På forhånd var jeg innom tanken på at en slik forestilling i verste fall kan ta form som sviskete, overpedagogisk livslærdom servert av nostalgiske voksne. Dét har Ellingsen og Mordal holdt seg for gode til. På uanstrengt vis gjør de det personlige gjenkjennbart. Innimellom får de også beskrevet generell kjærlighet på en frisk og freidig måte.