Skal forske på bildeboken som kunstobjekt




– Målet er å bygge opp en kompetanse om det performative potensialet i bildeboken.

Med 50.000 friske kroner fra NBI-stipendet 2018 (Norsk barnebokinstitutts stipend), er hun klar for å videreføre forskningen fra mastergraden i norskdidaktikk ved Høgskolen i Sørøst-Norge, som hun gjorde ferdig i fjor. Gjennom masteroppgaven med tittelen «Kunsten å skjønne tegninga – En studie av visuelle fortelleteknikker i et utvalg modernistiske bildebøker», undersøkte Aukland forskjellige typer visuelle fortellestrategier i norske bildebok-utgivelser.

– Ønsket da jeg startet på masteren var å skape en ny forståelse for bildeboka, bygget opp helt fra grunnen av, forteller Aukland.

Hun har benyttet seg av språkforskernes verktøy for å analysere bildene, blant annet gjennom symbolikk- og tegnanalyse, semiotikken.

– Jeg tenkte jeg måtte starte i det visuelle språket, og begynte i semiotikken og multimodal teori for å kartlegge potensialet som ligger i en slik tilnærming til det visuelle uttrykket i bildeboka.

Bildet gjengir ikke lenger kun teksten

Oppgaven tok som sitt utgangspunkt at bilder i dag spiller en dominerende rolle i barnebøker. En av årsaken til det mener hun er at selve tematikken i bøkene har blitt mer komplisert.

– Temaene i bruk i bildebøker i dag er mer humanistiske og eksistensialistisk rettet. Det følger et visuelt skifte som har foregått i litteraturen i verbalspråk i en god stund.

Aukland påstår at det igjen fører til et mer innviklet bildespråk enn hva man er vant til i bildebøker.

– På grunn av dette blir også samarbeidet mellom leser, verbaltekst og bilde mer komplisert. Bildet gjengir ikke lenger kun verbal tekst, men motarbeider eller ekspanderer teksten.

 

Hannah Aukland. Foto: Privat.

Bildet gjengir ikke lenger kun verbal tekst, men motarbeider eller ekspanderer teksten.

Skal fokusere på de abstrakte kvalitetene til bildeboken

For de tildelte midlene fra NBI skal Aukland spesifikt se på abstraksjon og performativitet i bilder. Resultatet av forskningen skal formidles i en artikkel og i en forelesning ved NBI, høsten 2018.

– Her skal jeg blant annet lete etter hva som gjør at et bilde fungerer, sier hun.

I en undersøkelse av tre bildebøker har hun valgt å bruke et kunstteoretisk bakteppe. Det betyr at hun går bort fra semiotikken og heller fokuserer på de abstrakte kvalitetene til bildene i litteraturen.

– Nå skal jeg gå inn i kunstteorien. Det er en mer abstrakt måte å studere bildeboken på, det innebærer at jeg hovedsakelig vil se på bildeboken som et kunstobjekt.

Årsaken til denne tilnærming, forteller Aukland er grunnet i at bøker med eksistensiell tematikk og et abstrakt visuelt språk er spesielt krevende å gå inn i.

– I møtet med disse bøkene er den semiotiske tilnærmingen ikke tilstrekkelig, derfor er det nødvendig å undersøke hvilke andre måter bildet kan formidle mening, for eksempel gjennom filosofisk dialog med leseren, sier Aukland.

- Redaktører bør kunne komme med innspill på visuelt språk, på samme måte som de gjør med verbalspråk i en redigeringsprosess.

Peker på viktigheten av faglig kompetanse hos forlag

Ett av målene for videre forskning blir å se på hvilken type terminologi vi bør bruke i møte med et mer visuelt litteraturfelt, forteller Aukland. Her mener hun at et steg i riktig retning er at forlagskretser i større grad må vedkjenne potensialet i visuelt språk. Det samme gjelder for kritikere av bildebøker.

– Min intensjon er å fremme et tydeligere språk i kritikk, redigering og formidling av visuell litteratur. Det er ofte fagfolk med litterær erfaring som kritiserer litteratur, og som redigerer eller er med i en redigeringsprosess.

Aukland forteller videre at uten kompetanse når det gjelder det visuelle språket går man glipp av en viktig meningsytrer i boka.

– Det ligger et enormt fortellerpotensiale i visuell tekst og jeg mener at redaktører bør kunne komme med innspill på visuelt språk, på samme måte som de gjør med verbalspråk i en redigeringsprosess. Når det gjelder kritikk av visuell litteratur, mener jeg at kritikere av bildebøker bør kunne uttale seg om det visuelle uttrykket med et faglig og presist språk.

Det er spesielt behovet for å beskrive det visuelle Aukland etterlyser.

– Man må man erkjenne at det er en fortelling i visuelt språk og sette ord på det, sier hun.

– I litterære felt er verbaltekst øverst i hierarkiet, men i møte med bildebøker blir det visuelle viktigere. I tillegg ligger det mye fortellermakt i bildespråket.