Forskere kritiske til Oslos nye kulturrapport om barn og unge




Ny rapport om barns kulturbruk skal legge grunnlaget for kulturpolitikk i Oslo, men forskere mener rapporten er lite transparent og ser på kultur først og fremst som næring.

– Dette skeier helt over i en markedsorientert tenkning. Det er trist, sier førsteamanuensis Lise Hovik ved Høgskole for Barnehagelærerutdanning.

Hun er kritisk til rapporten som Norsk publikumsutvikling og Opinion la fram forrige uke. Rapporten kartlegger barn og unges kulturbruk i Oslo. Den viser hvilke institusjoner og arrangementer som blir mest besøkt, og hva slags formidlingstilbud og kvaliteter barna og de unge oppgir at de er interessert i.

Rapporten er bestilt av kulturbyråd i Oslo, Rina Mariann Hansen (Ap), og planen er at den skal brukes som grunnlag for videre kulturpolitikk for barn og unge i Oslo.

– Den er grunnlagt i et syn på kultur som noe som skal tjene kulturen som næring. Jeg tenker at kulturpolitikken må ivareta det kunstneriske og kunstnerne i samfunnet. I hvert fall i forhold til det som foregår rent politisk. Men det er klart dette er nyttig for dem som skal bedrive en næringsrettet kulturpolitikk, sier Hovik.

Lise Hovik ved Dronning Mauds Minne Høgskole for Barnehagelærerutdanning mener det er flere vanskeligheter ved rapporten. Foto: Privat.

Uklar avsender og mottager

Rapporten undersøker både hvilke kulturtilbud barn og unge i Oslo benytter seg av, samt hvilke tanker de gjør seg om ulike måter å delta på kulturarrangementer på. Særlig interaktivitet og deltagelse trekkes fram som positive kvaliteter av de unge som er intervjuet.

Hovik er kritisk til hvordan det å være publikum sammenstilles med det å være passiv.

– Det er en misforståelse å tro at det å ta inn kulturelle uttrykk er det samme som å være passiv. Man er veldig aktiv på en indre måte når man møter kunst, sier hun.

Rapporten avslutter med en anbefaling om at flere institusjoner kan vurdere slike tiltak for å øke publikumsappellen blant de unge.

Hovik mener både avsender og mottager er uklar i disse anbefalingene, og viser til at det allerede finnes akademiske diskurser som tar for seg bruk av interaktivitet og deltagelse i kunst for barn.

– Påstandene om at barn og unge ønsker deltagelse syns jeg kunne vært problematisert i en diskurs om deltagelse som allerede finnes i kulturlivet. Rapportforfatterne vil nok forsvare seg med at dette er hentet fra tallene. Men da burde de avholdt seg fra å konkludere, sier hun.

Mener metoden er for dårlig presentert

Ole Marius Hylland i Telemarksforsking mener også presentasjonen av rapporten gjør det vanskelig å forstå gjennomføringen av metodene og definisjonsbruken. Fordi presentasjonen av rapporten ikke legger fram bakgrunn for innhenting og definisjonsgrunnlag, synes også Hylland det er vanskelig å bruke det som base for en saklig diskusjon.

–– Det er vanskelig å vite hva tallene betyr, hva de sier og ikke sier. Fra denne oversikten er det endel ting man ikke vet. for eksempel hvordan forfatterne har fortolket informasjonen. Jeg skulle visst litt mer her om hvordan de har valgt ut informantene og hvordan informantene er fordelt. Hvordan har de for eksempel definert ikke-vestlige innvandrere?

Hylland mener også det er problematisk at rapporten grupperer sammen data hentet inn fra foreldre og barn.

– I samme oversiktene tar de med både foreldres interesse og motivasjon for barnas kulturbruk, sammen med ungdoms egen motivasjon. Det er to helt forskjellige informantgrupper. Hva foreldre mener barna burde oppleve, og hva de fra 15 år og oppover selv mener, er så to forskjellige kategorier og spørsmål at det nesten ikke lar seg vurdere sammen, sier han.

Ole Marius Hylland i Telemarksforsking er kritisk til hvordan metodene er presentert. Foto: Telemarksforskning.

Rina Mariann Hansen er byråd for kultur, idrett og frivillighet. Foto: CF-Wesenberg/Kolonihaven.

Nora Clausen. Foto: Opinion.

Har rapportert om et tydelig ønske fra barn og unge

Nora Clausen har vært ansvarlig for undersøkelsen for Opinion. Hun understreker at rapportens hovedmål har vært å kartlegge og forstå barn og unges kulturbruk, sett fra deres eget perspektiv. Ifølge henne er anbefalingene videreformidlinger av hva barna selv rapporterer at de liker og ønsker seg. Resultatene står fritt for alle å bruke.

– Vi har ytterligere bakgrunnstall og tekniske spesifikasjoner dersom noen er interessert i det, sier hun.

Hun forteller videre at de i den kvalitative undersøkelsen har forsøkt å formidle essensen i hva intervjuobjektene har fortalt.

– Vi har bevisst sammenstilt foreldres svar mot ungdoms svar slik at man kan se eventuelle likheter og forskjeller, for eksempel når det gjelder hva som motiverer og interesserer, sier hun.

Helt uenig i kritikken om næringsperspektiv

Byråd for kultur, Rina Mariann Hansen (Ap), står bak bestillingen av rapporten. Hun er helt uenig i at rapporten har fått et næringsperspektiv.

– Jeg mener det er viktig å analysere publikum av demokratiske grunner, ikke økonomiske. Når vi vil ha flere publikummere er det fordi vi vil at flere skal få del i de opplevelsene som kunst kan gi, sier byråden.

– Vi vil at flere barn og unge skal få oppleve kunst, fordi vi mener det er viktig. Hvis det er systematiske skjevheter i hvem som får delta på aktiviteter eller opplevelser, så må vi vite om det. Målet er å utjevne forskjeller, og å få flere med, sier Hansen.

Oslo kommune inviterer til frokostmøte om rapporten onsdag 6. desember kl. 8 på Biblo Tøyen.