Periskop

Kritikk av kunst for barn og unge

Frirom i fare

KATEGORI

Scenekunst,

SJANGER

Artikkel,

PUBLISERT

mandag, 26 mai 2014

Scenekunstfeltet i Bergen fikk i fjor høst belønning for mange års strev: sitt eget hus for produksjon og forestillinger. Nå står driften i fare, hvis ikke støtte fra fylkeskommunen innvilges. Hva er det som gjør Cornerteateret verdt å forsvare?

↑ Cornerteateret. Foto: Vestlandske Teatersenter

7. september 2013 åpnet Cornerteateret i Bergen dørene, og teaterhuset brukes flittig av både profesjonelle aktører, produsentenheten Proscen og teaterskolen Vestlandske Teatersenter. Det brukes som kurslokaler, festivalsenter, og det huser en rekke andre aktiviteter. Snart tildeles produksjonsplass og lokaler for 2015 og 2016, men mørke finansieringsskyer truer fremtiden: Fylkeskommunen har ikke bevilget driftsmidler til teateret de var med å støtte oppstarten av, og huset er truet av stengning.

Periskop har snakket med en av ildsjelene i miljøet for å høre mer om hva som foregår i teaterhuset på Møhlenpris.

For den frie kunsten på Vestlandet

– Politikerne må skjerpe seg, kommer det i klartekst fra Jan Holden, som er overbevist om at Cornerteateret genererer mye positivt for Bergen og for fylket. Vi møtes på verkstedet til teaterkompaniet Dukkenikkerne, som han har jobbet for siden 1994. Holden er skuespiller, sitter i produksjonskomiteen for Cornerteateret, og satt i styret til Vestlandske Teatersenter frem til april i år. Samtalen dreier seg rundt entusiasme og potensiale, og en nærmest utømmelig rekke eksempler på arrangement og premierer som ikke hadde funnet sted uten scenekunsthuset på Møhlenpris. Bookingkalenderen taler for seg: Huset har vært stappfullt siden det åpnet i september, og på syv måneder har 14 premierer sett dagens lys. Flere er planlagt i løpet av året, og produksjonstid er tildelt langt inn i 2015.

Aktørene er tydelige på at Cornerteateret trengs. Det er ingen hemmelighet at scenekunstfeltet i Bergen er mindre synlig enn i Oslo, blir tildelt betydelig færre midler, og så langt har stått uten en scene som samler miljøet. BiT Teatergarasjen og Kunsthuset Wrap er begge viktige, men førstnevnte er hovedsakelig en programmerende scene med gjestespill, og sistnevnte stort sett fullbooket som produksjonslokale. BiT har heller ikke hatt et fast hus de siste årene og må inntil videre leie seg inn andre steder. Cornerteateret er således et bevisst forsøk på å møte miljøets behov, med øvingsrom som kan tas i bruk på dagtid, teaterskole for 200 barn og unge på kveldene, og kraftig subsidierte leiepriser for det frie feltet.

Fakta


Cornerteateret er et teaterhus for de frie profesjonelle barne- og ungdomsteatre.

To blackbox-saler, tre prøvesaler/studiorom, kontorfasiliteter m.m.

Huset eies av GC Rieber og drives av Vestlandske Teatersenter og Proscen.

Støttet av Bergen Kommune, Hordaland Fylkeskommune, Grieg Foundation, GC Rieber Fondene, Fana Sparebank, Sparebankstiftelsen og Norsk Kulturråd.

 

Jan Holden er en av 10 ansatte skuespillere i Skuespiller- og Dansealliansen, har sittet i styret for Vestlandske Teatersenter, og har vært i produksjonskomitéen for Cornerteateret siden første tildelingsrunde i desember 2012.

– Hovedmotivasjonen til produksjonskomitéen er å få plass til flest mulig kunstnere og grupper i Bergen og Vestlandet, forteller Holden mens han viser meg en oversikt over produksjonsplanen. – Vi prioriterer først og fremst scenekunstgrupper og kunstnere med base på Vestlandet og medlemskap i Proscen, deretter de fra andre deler av Norge eller utlandet. Er det åpninger i kalenderen etter det, er det mulig for andre å leie seg inn.

Planen og vilkårene for bruk er utarbeidet i samarbeid med kunstnere i miljøet, og stiller kun tekniske krav til forestillinger og produksjoner som skal inn. Vestlandske teatersenter og teaterskolen får omtrent fem uker, og kommersielle aktører slipper til i mai og desember. Resten av tiden er forbeholdt frie grupper og kunstnere.

Skaper nye produksjoner

Det er et stort spenn mellom produksjonene på Cornerteateret, fra profesjonelle til samarbeidsprosjekt og amatørteater. Samboerskapet mellom teaterskolen og det profesjonelle miljøet har så langt fungert godt, mener Holden. Det er ingen eksplisitt satsning på barn og unge fra produksjonskomitéens side, men flere av forestillingene så langt har vært barneforestillinger. Åpningsforestillingen var et nyskrevet stykke av Stig Holmås der en rekke barn og unge også medvirket, og festivalen Mini Midi Maxi flyttet inn i fjor.

Selv medvirket Holden i «Svev», en figurteaterforestilling for barn. Han understreker imidlertid at produksjonskomitéen først og fremst prioriterer andres arbeid, og at denne forestillingen først kom inn i programmet da de fikk en åpning i produksjonsplanen. Etter dette ble den spilt på Barnas Kulturhus, der den i hovedsak rettet seg mot barn i barnehagealder. På Cornerteateret var aldersspennet i publikum fra 2 til 90 år, og Holden merket godt de ulike mulighetene dette gav til samtaler om miljøtematikken i forestillingen.

Det spilles mye teater for barn og unge gjennom Den kulturelle skolesekken (DKS) og Den kulturelle bæremeisen (DKB), men foruten Showbox i regi av Scenekunstbruket i Oslo, finnes det knapt steder der kolleger ser hverandres arbeid eller der DKS kan komme og se arbeidet. Holden håper Cornerteateret kan endre dette.

– Med muligheten til å vise forestillinger på Cornerteateret, blir det lettere for oss som arbeider i bransjen å se hverandres arbeid. DKS i Bergen og Hordaland kan komme hit på forestillinger i stedet for å legge ut på lange og dyre reiser. Det vil være et løft for hele regionen.

Bredde og profesjonalitet

Periskop spør om ikke profesjonaliteten kan trekkes i tvil når man slipper amatører og profesjonelle til på samme scene. Holden forteller at dette var mye diskutert i oppstartsfasen, men står fast på at det er et viktig prinsipp å slippe folk til.

– Folk vet hva som er profesjonelt, fordi de kjenner navnene. Det tar tid å bygge opp en solid publikumsmasse, men når den er på plass, vil det være berikende for miljøet. Det er bare å se på RadArt i Tromsø, der et lignende samarbeid mellom profesjonelle og amatørgrupper har gitt gode resultater. Det er gløden og entusiasmen for teateret som skal stå i sentrum, og da må vi åpne for at flere kan få slippe til.

Samtidig understreker Holden hvor viktig det er at navn med tyngde både regionalt og nasjonalt tar huset i bruk.

– Det har vært viktig for oss at for eksempel Transiteatret-Bergen har vært aktive brukere av teateret. Andre som har booket seg inn er Karen Foss Quiet Works, Alan Øyen, og NONCompany i co-produksjon med BiT Teatergarasjen. Slikt er viktig for Cornerteaterets ansikt utad. I tillegg legger Festspillene i år store deler av programmet for barn og unge hit, noe som er et godt samarbeid med det kommersielle feltet og gir oss økt synlighet. At Mini Midi Maxi som profesjonelt arrangement ble lagt til Cornerteateret, var også viktig for oss.

Så langt drives Cornerteateret med svært få stillinger, og leies ut som en tom teatersal der gruppene må stille med egne teknikere, brannvakter og drive billettsalget selv. Teknisk koordinator gir en innføring på huset, men Holden forteller at de ikke har midler til å lønne noen i slike stillinger – ennå.

– På sikt håper vi selvsagt at det skal bli mulig, såfremt det bevilges støtte. Øverst på ønskelisten står en administrativ stilling, sammen med større forutsigbarhet når det gjelder driftsmidler.

Jan Holden

Et prioriteringsspørsmål

Spørsmålet om driftsmidler er sentralt for Cornerteaterets videre liv. Under oppussingen fikk de midler fra stat, fylke og kommune, samt store og små private aktører. Det ble også lagt ned mange dugnadstimer fra scenekunstmiljøet, og enda flere arbeidstimer fra Proscen og VT. Holden trekker frem Linda Børnes og Frøydis Otre som sentrale i Cornerteaterets tilblivelse. Han berømmer også Rieberfondene, som bidro ekstra da oppussingen ble dyrere enn antatt, og han mener resultatet er godt. Det er en klar tendens til at de som har vært der kommer tilbake, og grupper leier seg inn på nytt. Likevel mangler omtrent én million kroner for å sikre drift ut 2014, og etter det er situasjonen uavklart.

Frøydis Otre, daglig leder i Vestlandske Teatersenter, bekrefter at teateret står i en svært usikker økonomisk stilling. De fikk tildelt 400 000 kroner mindre enn de søkte om fra Bergen Kommune for 2014, og de 800 000 omsøkte kronene fra Hordaland Fylkeskommune uteble fullstendig. Miljøet aksjonerte 7. april med 300 oppmøtte og nesten 1500 underskrifter på et opprop til forsvar for Cornerteateret. Kommunen har siden bevilget 310 000 kr ekstra, mens fylkeskommunen ba dem søke om akutt støtte. Sistnevnte har ikke gitt noen klare løfter. Avgjørelsen kommer først i juni, og drift fra 2015 avgjøres i høst. Styret i Cornerteateret følger situasjonen fra måned til måned, og har også sponsorsøknader inne i håp om å få inn ekstra midler for å holde huset åpent.

Utviklingssjef for kunst og kultur i Hordaland Fylkeskommune, Ronny Skaar, sier det er politiske prioriteringer som ligger til grunn for at støtte til drift ikke er innvilget.

– Da vi bevilget investeringsstøtte for to år siden, kom dette fra to ulike ordninger til lokale og regionale kulturbygg. Dette er en separat ordning som ikke har noe med spørsmålet om driftsstøtte å gjøre. Fylkeskommunen gir heldigvis investeringsstøtte til langt flere kulturbygg enn bare til de vi er med og drifter. Det er mange som allerede får midler, og fylkeskommunen besluttet å ikke ta inn nye tilskuddsposter på drift. Derfor fikk ikke Teaterdrift AS, som driver Cornerteateret, innvilget støtte. Vi har i stedet økt bevilgningen til VT og tenkt det som støtte til drift, men vi ser jo at det ikke rekker.

Ikke godt nok å nedprioritere drift

Selv om Skaar anerkjenner Cornerteateret som et regionalt tilbud, er Jan Holden lite fornøyd med at fylkeskommunen ikke prioriterer å støtte driften etter at de var med å åpne huset.

– Fylket må skjønne hvor mye positivt potensiale det er i Cornerteateret, og hvor mye det kan generere ikke bare for Bergen by, men for hele fylket. Men da må de ta sterkere del i finansieringen, både når det gjelder produksjoner og turnéstøtte. Vi føler oss ofte ensomme som scenekunstnere på Vestlandet, men et sted som Cornerteateret kan motvirke tendensen til at de fleste samlinger, kurs og andre goder for medlemmene av de store bransjeorganisasjonene foregår i Oslo. Nyutdannede kunstnere trekkes mot øst, mens det er viktig for oss at folk blir og utøver kunsten sin her.

Derfor er også nettverk og relasjoner til det bredere miljøet viktig for videreutvikling av Cornerteateret: alle må gi noe tilbake til huset når de leier seg inn; enten det er i form av en workshop, en arbeidsvisning eller en forestilling.

– Vi ønsker at de skal skape noe som deles, slik at vi ser hverandres arbeid i større grad og samholdet i miljøet styrkes.

Drivkreftene bak Cornerteateret opprettholder visjonene om å tilby tid og arbeidsrom til flest mulig . De unge og gamle som slo ring rundt teateret 7. april viste tydelig at den folkelige støtten er der også, og engasjementet overbeviste kommunen om å øke støtten. Nå håper miljøet at også fylkeskommunen gjør prioriteringer som sikrer langsiktig drift, slik at det spirende miljøet får rom til å utvikle seg.


Stikkord:
· · ·