Frykter det blir mindre attraktivt å jobbe i Den kulturelle skolesekken




Dårligere vilkår for musikerne kan gjøre at utøvere vil unngå jobb i Den kulturelle skolesekken, frykter musiker Hans Martin Austestad.

I overgangen fra Rikskonsertene til Kulturtanken har de faste arbeidsavtalene for musikere som jobber i Den kulturelle skolesekken (DKS) forsvunnet. For flere betyr det lønnsnedgang, tap av sykepenger, ansiennitet og pensjon.

Musiker Hans Martin Austestad har turnert med Den kulturelle skolesekken siden 2009. Han er oppgitt over at ingen ser ut til å ha tenkt på å videreføre de avtalene som har gjort DKS til en attraktiv arbeidsplass i overgangen fra Rikskonsertene til Kulturtanken.

– Jeg er utdannet musikkpedagog og utøver, og valgte å gi meg i faste stillinger i skolen for å kunne jobbe med DKS. Det var attraktivt å få praktisert utøvende, men når rettigheter tas bort og vi mister ansienniteten, sykelønn og pensjonsordning, så er det ikke like attraktivt å drive med på sikt, sier han.

 

Frykter dårligere tilbud for barna

En fast avtale mellom Musikernes fellesorganisasjon og tidligere Rikskonsertene gjorde det enkelt for musikere å inngå avtaler om turnering i DKS. Men den nye Kulturtanken har ikke mandat til å inngå slike avtaler for musikerne. Fra 1. august i år er det dermed opp til musikerne selv å forhandle hver enkelt avtale med kommuner og fylkeskommuner.

– I løpet av neste år skal jeg jobbe for fire forskjellige oppdragsgivere, alle kommunale. Ingen av dem er lange nok til at jeg i følge folketrygdloven opparbeider meg verken rettigheter eller pensjon, men sammenlagt ville alle fire tilsvart en større stilling. Under Rikskonsertene ville de fire oppdragene bli slått sammen i én lønnsordning, selv om vi ikke var fast ansatt. Nå oppfordres vi til å gjøre avtaler som selvstendig næringsdrivende, sier Austestad.

Austestad er lei for at DKS-turnering blir mindre attraktivt for kunstnere, og frykter at det kan gi et dårligere tilbud for barna.

– Jeg veldig glad i den jobben jeg gjør. Jeg har vært med på fem produksjoner siden jeg var ferdig med å studere, og den produksjonen jeg er ute med nå har jeg vært ute med i seks år. Men dersom man ikke har noen som anerkjenner at man jobber seg framover, så blir det som å gå på tredemølle. I hvilke yrker kan man bare fjerne ansienniteten uten at det får konsekvenser?

Løkki, gruppen Hans Martin Austestad har turnert DKS med de siste seks årene. Foto: Foto: Morten Berentsen.

– I hvilke yrker kan man bare fjerne ansienniteten uten at det får konsekvenser?

Matias Hilmar Iversen fra Kulturtanken. Foto: Lars Opstad.

– Vi kan ikke gå inn og lage en ny avtale for musikerne separat.

Har ikke lenger forhandlingsrett

Ifølge Kulturtanken ligger det ikke lenger i deres mandat å forhandle arbeidsavtaler på vegne av musikerne i DKS. Mathias Hilmar Iversen, seniorrådgiver i Kulturtanken, viser forståelse for at musikerne reagerer på den nye ordningen.

– Kulturtanken gir tilskudd til fylkene og følger opp rapportering. Vi er i gang med å utvikle et nytt rapporteringssystem, og det skal følges av en styringsdialog. Når Kulturtanken ikke lenger kan være en forhandlingspart, stiller det store krav til at alle tar et stort ansvar for at nettopp forutsetningene som ligger i bransjestandard og åndsverkloven ivaretas av tilskuddsmottaker.

– Hvordan skal dere sikre at kvaliteten på tilbudet ikke lider over tid som følge av dårlige vilkår for utøvere?

– Det er særlig musikere som føler på dette, fordi de hadde Rikskonsertene og den overenskomsten som lå der. Vi jobber nå parallelt for alle de forskjellige kunstuttrykkene. Vi kan ikke gå inn og lage en ny avtale for musikerne separat. Som etat skal vi følge opp og bidra med å utvikle kvalitet på ulike måter, blant annet styrke de som driver programmering og utvikler nettverk, og de som leverer inn i DKS. Det innebærer også å følge opp at folk blir betalt etter bransjestandard.

Hans Ole Rian, forbundsleder i MFO. Foto: asamaria.com.

– Vi ønsker et regulert og forutsigbart arbeidsliv, der vi følger strukturen i resten av samfunnet.

Sendte bekymringsmeldinger til Kulturtanken og Kulturdepartementet

Forbundsleder i Musikernes Fellesorganisasjon (MFO), Hans Ole Rian, har fulgt saken tett. Organisasjonen har sendt bekymringsmeldinger til både Kulturtanken og Kulturdepartementet. Han mener man ikke har tenkt nøye nok gjennom konsekvensene av omleggingen av Rikskonsertene, og kaller det dårlig politisk og byråkratisk håndverk.

 – Dersom alle de 19 kunstnerorganisasjonene som er i Kunstnernettverket hver for seg skal forhandle med hver enkelt fylkeskommune og med hver selvdrivende DKS-kommune, blir det helt uholdbart. Og det går helt på tvers av hvordan man gjør det ellers i Norge. Det er hovedorganisasjoner som forhandler sentralt på vegne av både arbeidstager og -giver. Det er sånn vi har bygget norsk arbeidsliv og samfunnsliv. Da burde det vært relativt enkelt å forstå at det også er sånn vi må gjøre det for kunstnerne.

Rian mener KS, Kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon, må komme på banen og opprette en egen avtale for midlertidig ansatte kunstnere i Kulturtanken, men er bekymret for at de ikke vil ta på seg oppgaven.

– Vi ønsker et regulert og forutsigbart arbeidsliv, der vi følger strukturen i resten av samfunnet. Da er det faktisk KS sitt ansvar å møte oss i reelle forhandlinger om en ny avtale, sier han.

Legger ansvaret på kommunene

Avdelingsdirektør for forhandling i KS, Hege Mygland, opplyser til Periskop at KS er i dialog med fylkeskommunene om saken.

– LO Kommune har kontaktet meg på vegne av MFO om dette og jeg vil følge opp henvendelsen når vi har fått avklart KS’ eventuelle rolle og posisjon med våre medlemmer, altså fylkeskommunene, sier Mygland.

Kulturdepartementet sier til Periskop at det er fylkeskommuner og kommuner som er arbeids- og oppdragsgivere for utøverne i Den kulturelle skolesekken, og at departementet har vært i dialog med KS om saken.

– Kulturtanken stiller et klart premiss for midlene til DKS-ordningen om at betalingen til kunstnerne skal være i tråd med bransjestandard, sier statssekretær i Kulturdepartementet Bård Folke Fredriksen (H) i en epost til Periskop.

– Vi er opptatt av at kunstnerne i ordningen skal ha skikkelig betaling, uavhengig av kunstfelt. Jeg forventer at alle kunstnerne betales i tråd med føringen for de totalt 270 millioner kronene fra spillemidlene til kulturformål som går til ordningen i 2017.