Hva er god musikk for barn?




Eva Nordli Krøger har skrevet masteroppgaven Hva er god barnemusikk? Seks formidlere om fonogrammer for barn i musikkvitenskap ved Universitet i Oslo. Her har hun intervjuet seks utøvere av barnemusikk om deres intensjoner og hva som gjør barnemusikken til nettopp musikk for barn. I tillegg spør hun om hva som gjør sjangeren god.

– Jeg synes det er viktig å være seg bevisst at barn ofte opplever musikken meningsfull på andre måter enn voksne. God barnemusikk fanger lytterens oppmerksomhet fordi den både tekstlig og musikalsk tar hensyn til barnas lekne og utforskende væremåte, at det brukes ord og bilder de forstår og at den fremføres med overbevisning, svarer hun selv på spørsmålet.

Av voksne for barn


Barnemusikk kan også være musikk gjort av barn – men utgangspunktet for denne studien er barnemusikk definert som «musikk skrevet av voksne for barn».

– Et av mine viktigste funn er at den musikken informantene gir ut under betegnelsen barnemusikk er ment å kommunisere på tvers av generasjoner. Det oppfattes som et kvalitetstegn at musikken også treffer de voksne, sier Krøger.

Alle hennes informanter fremhevet viktigheten av at musikken også rommer kvaliteter voksne setter pris på, og at man ikke undervurderer, ser ned på eller «duller» med barna.

– Det handler om helheten, at det er kvalitet i alle ledd. Informantene er opptatt av at produktet er gjennomarbeidet, troverdig og håndverksmessig solid. De vil formidle mellommenneskelige verdier og skrive sanger lytteren kan speile sitt eget liv i forhold til. De tar opp temaer som er ment å engasjere eller utfordre, og er opptatt av å fortelle historier der barn får anledning til å sette seg inn i andre menneskers hverdag.

– Musikalsk legges samme kvalitetskriterier til grunn som om voksne var målgruppen. Musikerne er opptatt av melodier og stemninger, at musikken bygger opp under teksten og den spenningen som bygges opp fra start til slutt. Det å ha et bevisst forhold til bruk av klisjeer trekkes fram som viktig, og at musikken ikke blir banal.

Trenger direkte musikk


Etter Krøgers mening bør barn tilbys alle typer musikk, og hun fremhever deres evne til å gjøre nærmest enhver sjanger til sin gjennom deltakelse og lek. Samtidig understreker hun at det er viktig med musikk spesialskrevet for et ungt publikum. All musikken hun skriver om i oppgaven har derfor elementer som kan sies å være hentet fra barns verden. Dette er også gjenspeilet i valget av informanter, som hun er oppmerksom på at deler hennes syn på hva kvalitet for barn skal være.

Eva Nordli Krøger mener det er viktig med musikk spesialskrevet for et ungt publikum.

– Barn trenger sanger som tar opp vanskelige eller viktige temaer på en måte de lett kan forstå. De trenger sanger som er morsomme og som treffer deres humor. Sannheten er at også voksne trenger denne musikken som så direkte og usminket forteller om livet som det er. Voksne er ikke så åpne og direkte som barn, og barnemusikken kan fungere som en viktig kanal å uttrykke følelser og verdier gjennom – både til barna og til andre voksne.

Mer lek


Komponist Geir Holmsen var en av Eva Nordli Krøgers informanter. Han mener at god barnemusikk i utgangspunktet kan være all mulig musikk, så lenge den henvender seg til barn på deres premisser.

– Musikken må formidles ekte. Det må være like god kvalitet som om det skulle vært for voksne. Det er ikke så stor forskjell på musikk for barn og voksne, egentlig. Det handler mest om formidlingen.

For ham er den største forskjellen på å lage musikk for barn og voksne at han kan leke litt mer når målgruppen er barn.

– Når du lager et album for voksne, blir du litt mer bundet av at det skal være et gjennomgående uttrykk. Barn er litt mer tilstede i øyeblikket. Så hvis du klarer å lage noe bra, er det ikke så farlig om det er klassisk inspirert eller hiphop så lenge du formidler det godt.

Holmsen har skrevet flere hundre sanger spesielt for barn. Mange i samarbeid med Maj Britt Andersen og Trond Brænne. De har stort sett henvendt seg til barn fra førskolealder og opp til ni år. Men han har også gjort saker som «Pulverheksa» for de aller minste.

– Når jeg skriver prøver jeg å ikke legge inn for mye informasjon i sangene. Det behøver ikke nødvendigvis være enklere. Jeg lager noe jeg mener er passende for den aldersgruppen. Om det blir formidlet på en troverdig måte som treffer, så kan du nesten synge hva som helst. Jeg prøver å gjøre det enkelt. Og da ser jeg på enkelt som noe positivt. Enkelt, men ikke banalt.

Maj Britt Andersen som Pulverheksa

– Er det viktigere å være troverdig overfor barn enn i annen musikk?

– Nei. Jeg synes det er viktig å være troverdig i all musikk. Mye av det jeg hører tror jeg ikke på. Men det som er med barna, er at de er ganske nådeløse. Du mister dem med en gang om du ikke spiller ordentlig. Du kan godt lage sirkus og tulle en stund, men du kan ikke bare holde på med det.

– Opplever du at barnemusikk får for lite oppmerksomhet?

– Absolutt! Den har altfor lav status. Det er festtaler om at barn er så viktige, og nå skal det satses på barn. Musikk for barn blir for eksempel nesten aldri anmeldt i avisene. Det blir vanskelig for ukjente formidlere å bli synlige for publikum.

Nedvurdering av barnekultur


Holmsen har vært i bransjen i 30 år. Han har fortsatt ikke funnet noen god forklaring på hvorfor barnemusikk overses av anmeldere og andre i pressen, eller ikke har egne spilleflater i etermediene.

– Jeg vet ikke hva dette kommer av, og for meg er det merkelig. Alle er enige om at barna skal ha det beste. Men når det kommer til stykket er det ikke viktig for folk flest.

Han understreker at kritikken ikke handler om ham, eller om det han har opplevd på egne vegne, men om det han ser som en uforståelig og generell nedvurdering av barnekultur.

Dette synet på barnekultur var for øvrig en del av årsaken til at Krøger skrev oppgaven. Det deles også av Terje Formoe, blant annet kjent som mannen bak «Kaptein Sabeltann».

– Det er et kjempeproblem. Da jeg begynte som artist kunne du være sikker på at albumet ble spilt på radio. I våre dager er det formatering som gjelder og da faller dessverre alt som heter barnemusikk totalt utenfor.

– De mener å vite at det er lettfattelig pop folk vil ha. Da taper barnemusikken, og da taper egentlig hele kulturbildet. Det norske språk og det norske kulturbildet blir fattigere. Det er mye annet som blir borte også, men barnemusikken er nok den som faller mest utenfor.

Terje Formoe er blant de få som har gjort kommersiell suksess på barneplater. Han har solgt 1,3 millioner «Kaptein Sabeltann»-album. Dette gjør at han er en av dem som faktisk får oppmerksomhet. Men selv han opplever at det er mindre å hente for disse utgivelsene enn dem han gjør for voksne.

– Jeg synes det er veldig beklagelig at det er vanskelig å være nykommer og ung. Og verre vil det bli hvis trenden fortsetter. Årsaken er det kommersielle, løssalgshensynet og forbrukersamfunnet. Nå snakker jeg som en AKP-ML-er, men dette mener jeg.

Tenker ikke på barna


I oppgaven diskuterer Eva Nordli Krøger om hennes funn ville vært avvikende dersom hun hadde snakket med en mer kommersielt orientert artist. Formoe selv vil ikke vedgå at han er kommersielt motivert, utover det faktum at hans arbeider altså har solgt godt. Og i likhet med de øvrige trekker han frem engasjement som viktig. Synet på målgruppe er imidlertid noe annerledes.

– Det er musikk som engasjerer barna, som griper dem, og som de har lyst til å høre om og om igjen. Det er det første kriteriet. Hvis du ikke klarer å engasjere kan du heller ikke fortelle dem viktige ting, for da gidder de ikke høre på, sier Formoe.

Han tenker for øvrig nesten ikke på barn i det hele tatt når han skriver sanger. Årsaken til det ligger i at han gjerne skriver materiale til et konsept, enten i form av teaterstykker eller fortellinger i CD-format. Sangene blir dermed til som en del av fortellingen, og noe som driver denne fremover.

– Jeg tenker musikk. Når jeg tenker tekst, tenker jeg mest på sammenhengen den skal inn i, som jeg selvsagt også tenker at skal appellere til barn. Men mange av sangene mine er ganske voksne også. Jeg føler jo ikke selv at jeg lager barneforestillinger, hverken når jeg lager film eller teater. Jeg lager forestillinger for alle generasjoner. Men på en måte via barna.

– Min store innflytelse i oppveksten var The Beatles. De influerer meg den dag i dag. Et ideal for meg har vært «The White Album». Det hadde en enorm bredde i uttrykket. Hele den bredden der er et ideal jeg etterstreber når jeg lager sanger til en forestilling, som da også er for barn. Jeg prøver å presentere et spenn mellom ballader og rock.

– Du sier du går via barna?

– Ja, jeg må treffe barna. Men jeg lager ikke barnslige barnesanger, selv om jeg har gjort det tidligere. Først og fremst tenker jeg sanger utfra meg selv, og hva jeg synes er gøy. Jeg tenker lite mot en bestemt aldersgruppe, men jeg vil jo at barna skal like det, så jeg har det i bakhodet.

Artikkelen ble først publisert på ballade.no 30.9.2014.