Periskop

Kritikk av kunst for barn og unge

Hvordan vet de voksne i NRK Super hva som er morsomt for barn?

KATEGORI

TV og film,

SJANGER

Artikkel,

PUBLISERT

tirsdag 12. mars 2019

Ny humorserie for ungdom 12-14 år byr på utfordringer for statskanalen.

↑ Alle sammen sammen: Lea (Ida Oldeide Hay) får en kraftig allergisk reaksjon. Det er krise for rosabloggeren. Foto: NRK Super

NRK Super har siden 2007 underholdt norske barn i aldersgruppen 0-12 år og vært et alternativ til amerikanske kanaler som Disney Chanel, Cartoon Network og Nickelodeon.

Noe av det som har slått best an på den norske kanalen, er egenproduserte serier, såkalte sitcoms, som først og fremst skal slå opp latterdøra hos de unge.

Seriene der NRK Super har satset på humor har vært noe av det mest populære innholdet på kanalen. I gjennomsnitt hadde sesong 2 av Verdens beste SFO (2010-2013) 380.000 seere. De tre sesongene av Alle sammen sammen (2014-2016) hadde i snitt 587.000 seere.

Siden 1. januar 2018 er sistnevnte den programserien som har generert mest tid brukt i NRK Super TV.

Nå setter kanalen inn et nytt støt for å nå unge med humor – en ny serie for 12-14-årssegmentet er på trappene. For å få det til, må de voksne som produserer innholdet legge bort sine egne preferanser.

Derfor drar de ut og spør barna om hva de ler av.

Hva ler barn av?


Forskere mener at barnehumor er nokså lik overalt.

Før barn har språk kan de le av leker som «borte, titt titt», eller annen fysisk humor som leker med overraskelsesmomentet.

I toårsalderen begynner ofte barn å utvikle egen humor. Den kan gjerne handle om å sette et objekt i en ny og rar sammenheng, eller etterhvert å leke med ord, som å påstå at grisen sier mø.

Generelt er humor for barn universell, men språk og kultur kan føre til at humor får ulik form.

Erfaringer, samt språklige og kognitive forhold påvirker barns humor – som for voksne. Men hvis disse evnene ikke er fullt utviklet, kan det være vanskelig for barn å skjønne ironi og parodier. Disse faktorene endrer seg gjennom oppvekst og voksenliv. Derfor er det vanskelig å lage en vanntett teori på hvordan humor utvikler seg med alder.

Det finnes likevel en studie som har vist at barn i femårsalderen ofte kan forstå ironi.

Barnas utvikling gjør at bestemte typer humor er ekstra populær i forskjellige aldersgrupper – som bæsjevitser i to-tre-årsalderen eller sexvitser i tenårene.

Sosialisering er det viktigste elementet for at barn skal utvikle humor. Prosessen starter tidlig etter at barnet er født, ved at blikkontakt oppstår og barnet smiler.

 

KILDER:

«Barnehumor over grensen» (2005), artikkel på Forskning.no skrevet av Arild S. Foss med referanse til Frode Søbstad, professor i førskolepedagogikk ved Dronning Mauds Minne – Høgskole for førskolelærerutdanning.

 «How children develop a sense of humour» (2017), artikkel på The conversation.com skrevet av psykolog Paige Davis ved York St. John University.

«The Development of Joke and Irony Understanding: A Study With 3-to-6-Year-Old Children» (2013), studie av Romina Angeleri og Gabriella Airenti, University of Turin.

Tonje Langseth, prosjektleder i NRK Super. Foto: NRK

Det er farlig å anta at det man holder på med er relevant.

Youtube, fails og Nytt på nytt

Langseth jobber som prosjektleder i NRK Super, og har fått i oppdrag å lage den nye humorserien for barn i aldersgruppen 12-14 år, en gruppe som strekker seg litt ut over den vanlige aldersgruppen til kanalen. Serien skal forhåpentligvis gå over en lengre periode.

– Det er farlig å anta at det man holder på med er relevant. Vi må ut og ta en reality check på barna og ungdommenes plattformer, sier hun.

Når NRK Super-teamet har reist rundt og snakket med skoleelever flere steder i landet, har de spurt dem om hva de ser på, hva de interesserer seg for, hva de bruker tid og skjermtid på. Langseth ser ikke for seg at de kommer til å lage en tradisjonell sitcom.

– Mange av barna i denne alderen ser på programmer som også er rettet mot voksne, for eksempel Side om sideFriends eller Modern Family. Derfor vil vi lage noe annet.

Hva dette er for noe, og hvordan det skal se ut, er imidlertid ikke klart ennå.

– Mange av de eldste barna er mye på Youtube. Selv om NRK Super har prosjekter på Youtube, kan vi ikke nødvendigvis få til det samme i en serie, men vi kan legge merke til hva som fenger, sier Langseth.

Mange av skoleelevene NRK Super har snakket med ser på fails: videoer fra virkeligheten der noen tryner, eller et eller annet går overraskende galt. I disse videoene får man punchen med en gang, forklarer Langseth.

Hun påpeker en annen interessant observasjon de har gjort seg, nemlig at flere av de eldre barna setter pris på programmer som Nytt på nytt, og gjerne ser det sammen med foreldrene sine. I hvor stor grad barn i denne aldersgruppen følger med på nyhetsbildet, eller ser medieinnhold rettet mot voksne, vil variere, i tillegg til at modenhetsgraden er svært forskjellig fra 15-åring til 15-åring.

– Hva som går over hodet på en, og hva som treffer, varierer veldig i denne aldersgruppen, sier Langseth.

Verdens beste SFO hadde i gjennomsnitt 380.000 seere i sesong 2. Foran fra venstre: Alex, Johanne, Yousef, Sofus og Norah. Bak:. Christine Hope har rollen som bestyrer Cecilie. Foto: NRK Super

Først og fremst underholde

– Noe av det pinligste som finnes er jo når voksne forsøker å være morsomme for barn og det faller gjennom?

– Utfordringen vår er selvsagt at vi skal nå 12-14-åringen med humor, og ikke jevnaldrende. Men slik er det med alt vi gjør her i NRK Super. Vi må være tett på målgruppa. Og så kan vi ikke la redselen for å mislykkes trumfe spenningen ved å tørre og teste nye ting, sier Tonje Langseth.

I tillegg til å ha satt i gang research-arbeidet som lodder stemningen hos målgruppen, har teamet rundt Langseth vært i kontakt med helsesøstre og helsebrødre for å snakke om grensene for hva målgruppen kan tulle med seg imellom. Kan de nærme seg mer alvorlige ting uten at det blir flaut? Langseth tror det er mulig om man gjør det riktig. Samtidig er målet med prosjektet først og fremst å underholde, ikke å snike inn læring eller moral.

– Er det forskjeller på humor rundt omkring i Norge?

– Ja, men mest av alt er det individuelt. Noen er veldig voksne i hodet og får lov til å se det meste på TV, andre gjør ikke det. Det er en utfordring, for mye av det enkelte er vant til å se, kan være ganske drøyt. Man ler ikke nødvendigvis med, men av. Så hvordan skal vi forholde oss til det?

– Dere må ha noen grenser?

– På en måte vil vi det, men samtidig må vi strekke oss langt for å nå barna, sier Langseth.

Fordi humor for barn i regelen produseres av voksne, kan vi lett tenke oss at humoren er foreldet før den når barna. Snur man på det, har barn og unge en spydspiss-kompetanse på hva humor kan være.

– Det vi kommer til å lage, vil kanskje virke sjokkartet og rart for noen, men gå rett hjem hos andre. Vi er sikre på at vi kan tulle med det meste. Bare det er gjennomtenkt og ikke taktløst. Siden spriket er så stort mellom 12-åringer på samme trinn, så vil spriket selvsagt være enda større mellom 12-14-åringer. For noen vil kanskje seeropplevelsen være mer sjokkartet enn morsom, men sånn vil det alltid være. Samtalene vi har hatt med helsesøstre og helsebrødre bekreftet at de fleste temaer kan tulles med. Hvis vi kan gi målgruppen verktøy til å takle tøffe perioder ved hjelp av humor, få dem til å slappe av og gi litt faen, ja, da tror jeg vi har gjort mye rett, sier Langseth.

Flere av de eldre barna setter pris på programmer som «Nytt på nytt», og ser det gjerne sammen med foreldrene sine.

Siden 1. januar 2018 er «Alle sammen sammen» den serien som har fått barna til å bruke mest tid på NRK Super. Serien handler om to familier som flytter sammen i huset de har arvet. Bak f.v. Åke (Teodor Janson), Guro (Marit Adeleide Andreassen), Pamela (Sylwia Arnesen) og Stefan (Espen Reboli Bjerke). Foran f.v: Tyra (Anna Filippa Hjarne), Lea (Ida Oldeide Hay), Bendik (Tarun Agnihotri), Tobias (Kristian Verpe Indrebø) og Marek (Henrik William Høyskel). Foto: NRK Super

Hvis vi kan gi målgruppen verktøy til å takle tøffe perioder ved hjelp av humor, få dem til å slappe av og gi litt faen, ja, da tror jeg vi har gjort mye rett.

Brokkoli i puddingen

Overordnet har kanalen en bevissthet om at barn har rett på – og interesse av – like gøyalt innhold som voksne, mener Hildri Gulliksen, som er redaktør for NRK Super.

– Vi er også opptatte av å putte læring, eller «brokkoli» inn i innholdet, og barna liker det! Det er ikke noen motsetning, sier hun og legger til:

– Men noe skal først og fremst være gøy. Vi vil gi barna noe som kan få dem til å gapskratte. Når det gjelder sitcom og humor, er det slik at «the proof is in the pudding». Enten så ler barna, eller så gjør de det ikke.

Hildri Gulliksen er redaktør i NRK Super. Foto: NRK

Å treffe klokkerent

Å være bevisst hvilken gruppe man prøver å sikte seg inn mot, er grunnleggende, mener Gulliksen.

– Vi prøver å treffe så klokkerent som mulig. Erfaringen er at hvis vi klarer det, og virkelig treffer målgruppen vi har siktet oss inn mot, så når programmet gjerne de som står utenfor hovedmålgruppen i tillegg.

– Hvordan er forholdet mellom utenlandsk humor i serier dere importerer, og den norske humoren?

– De norske sitcomene er det aller mest populære. Utenlandske serier kan også slå an, men gjenkjennelsen barna får når programmet er laget her til lands, gir en ekstra dimensjon. Det kan handle om alt fra småting, som hva du har på matpakka, hvordan folk snakker, til større ting som kjønnsroller.

Gjenkjennelsen barna får når programmet er laget her til lands, gir en ekstra dimensjon. Det kan handle om alt fra småting, som hva du har på matpakka og hvordan folk snakker, til større ting.

Den er sjablongmessig, sjarmløs, uoriginal, utdatert og umorsom.

– Noe av det dårligste jeg har sett

Ingrid Åbergsjord er journalist i Aftenposten Junior og filmanmelder i Aftenposten. Hun synes NRK Super-seriene varierer i kvalitet.

– NRK Super-seriene er morsomst når de er originale og ikke kopier av andre serier. Modern Family-kopien Alle sammen sammen er noe av det dårligste jeg har sett på norsk TV de siste årene. Den er sjablongmessig, sjarmløs, uoriginal, utdatert og umorsom. Manus, produksjonsdesign og instruksjon av skuespillerne bærer preg av at dette er venstrehåndsarbeid, sier hun.

Hun trekker frem dramaseriene, og humoren som kommer fram i dem, som mer vellykkede.

– De seriene som imponerer mest, er genuint originale og sjangeroverskridende, som for eksempel Kampen og ZombieLars. Sistnevnte er en av de mest geniale seriene som NRK har laget. ZombieLars har en fandenivoldsk humor som ofte gir meg en wow-følelse! Det er en rampete humor som tøyer grensene –  og får meg til å tenke: «Er det virkelig lov å lage så frekk humor for barn»?

Åbergsjord er positiv til hvordan NRK oppsøker målgruppen sin før de produserer noe nytt, men mener det skal mer til for å treffe skikkelig.

– Det er alltid et godt utgangspunkt å vite hva målgruppen synes er morsomt før en lager en serie. Men for at en serie skal bli virkelig bra og viktig må en tørre å utfordre målgruppen og gi dem noe de ikke ante at de ønsker seg. ZombieLars er en serie som har lykkes med det siste, sier hun.

Denne saken er produsert med midler fra Stiftelsen Fritt Ord.

Ingrids Åbergsjord er journalist i Aftenposten Junior og filmanmelder i Aftenposten. Foto: Aftenposten


Stikkord:
· · · · ·