«Hvorfor er jeg allergisk»: Et deilig avbrekk fra den strømlinjeformede popmusikken

Å skrive om dette albumet blir nærmest en filosofisk øvelse for meg. Jeg har aldri utforsket barnemusikksjangeren i utstrakt grad ut over å introdusere mine barn for klassikere fra egen oppvekst. Musikken barna mine hører på er knapt nok i slekt med den skranglete indiepopen på Hei Kalas sitt debutalbum hvorfor er jeg allergisk. Den er mye nærmere musikken jeg selv hører på. Den kan nesten regnes som et familiealbum mer enn en ren barneplate. 

Ved første lytt dras assosiasjonene til matinékonserter for familier. Jeg hører et band bestående av voksne som fulle av kjærlighet gjerne vil være så barnlige, åpne og rause som mulig.

Det er tydelig at Heidi Marie Vestrheim og Annikken Theodorsens bakgrunn fra NRK Super gir Hei Kalas trygghet rundt det å kommunisere med barn og unge. Jeg ser for meg at dette er noe som vil fungere mye bedre live enn det gjør på plate. En tøff nøtt å knekke i 2020.

Kjærlighet og konstellasjoner

Åpningssporet «LOVE» er fengende med assosiasjoner til fordums indiepop og korps med høy skarptromme-føring. Her tar hei kalas for seg alle typer kjærlighet og konstellasjoner som åpner, lukker og forandrer seg fra dag til dag. «Der er Jannicke og Ole, han der veldig coole som er ganske søt. Før var han med Jonas, han som går i kjole, det må være lov!».

Det må det jo, og Hei Kalas henvender seg til den generasjonen av barn som heiser Pride-flagg i skolegården. Låten er dansbar og vil nok kunne få små kropper til å bevege på seg og klappe med. 

På et fat av piano og litt skummel synth serveres balladen «Øyne for Einar». Sangen handler om vennskap og forhold som forandrer seg, og om å føle seg utenfor når vennen din bare vil være med en annen. Som en klubb man ikke får være med i. Flytende vennskap som forandrer seg er ikke alltid like lett å takle emosjonelt. Det er ikke alltid enkelt å vite hvor man skal gjøre av seg når man sitter igjen og lurer på hva som egentlig skjedde. Hvorfor er bestevennen din plutselig bestevenn med noen andre?

Willy Brandt

Kåre Magnus Bergh og et ensomt harmonium tar lytteren med inn i en langsom ballade om stygge dyr. Dermed vier han velfortjent oppmerksomhet til de mindre pene skapningene i dyreriket. Mange kan sette pris på en flott hest eller søte hunder og katter, men spesielt interesserte vet at dyrene med de kuleste egenskapene er de som ikke nødvendigvis vinner popularitetskonkurranser. Bjørnedyr er ikke tradisjonelt vakre. Men kan en hund overleve uten vann i flere år, eller å bli frosset ned til minus 272 grader? Flaggermus og komodovaraner trenger også ballader. 

Enkelte låter som «Willy Brandt» gjør det tydelig at Hei Kalas er mye eldre enn målgruppen de henvender seg til. Refrenget baserer seg på hvorfor-vitser om å ikke kunne ligge når telefonkatalog, å ikke kunne vinne når vaskeservant og «hvorfor kan jeg ikke brenne bål når Willy Brandt». Skuffelsen låten beskriver er riktignok universell, men telefonkatalog, vaskeservant og Willy Brandt er neppe noe som ruller lett av tungen til mennesker under 20 år.

De utallige samtalene

En av de sterkeste låtene på platen er «Sove». Den føles som en realistisk, frustrert tankestrøm som kommer rennende når man ligger i sengen og har sagt natta og takk for i dag.

Akkompagnert av en synth som høres ut som et stort sug i brystet beskriver låta godt hvor umulig det er å ligge stille og sovne inn når det først begynner å koke i hjernen.

I tankestrømmen kommer også tittelen hvorfor er jeg allergisk frem i et hav av spørsmål man kan kjenne igjen fra de utallige samtalene barn gjerne vil starte etter leggetid.

Oppriktig åpenhet

Den naturlige og oppriktige åpenheten er uten tvil den sterkeste kvaliteten til hvorfor er jeg allergisk. Tekstene gir meg som lytter og forelder mer enn musikken gjør.

Albumet åpner for gode samtaler mellom barn og foreldre om temaer det ikke alltid er så lett å finne en inngang til å prate om. De tar for seg mange av de rare tingene barn lurer på, og forteller samtidig at ikke alle trenger å være like. Det er greit å være akkurat den man er: Uansett hvordan man ser ut, om man liker jenter eller gutter, begge deler eller ingen.

Barnelivet består av brutale overganger. Plutselig er det ikke like lett å være annerledes, en dag kaller noen femteklassinger deg «homo», og du tror kanskje det er fordi du hadde på deg shorts den dagen. Det er ikke alltid så lett å vite hva man skal si når barn har slike opplevelser. Her kan Hei Kalas muligens være til hjelp og trøst.

Bandet forteller at nysgjerrighet og annerledeshet er kult. At vennskap kan være vanskelig, og at man ikke er alene om å være ensom og trist, eller litt annerledes. Det er lov å være en som tenker på helt utrolig rare ting. Alle gjør det.

Anmeldelsen fortsetter etter annonsene.

Et deilig avbrekk

Oppsummert er tematikken på albumet fin og viktig. Tekstene henvender seg på mange måter til barn som nærmer seg ungdomsalder. Men mange av disse tror jeg allerede er litt for store til å la seg fange av det musikalske universet til hei kalas. Trolig vil det være mer fengende for barn i tidlig skolealder og barnehage. Musikksmaken deres har ikke i like stor grad blitt formet av det som til enhver tid er mest populært.

hvorfor er jeg allergisk sklir aldri ut i det absurde eller virkelig morsomme, men det er veldig trivelig musikk det er behagelig å høre på. Plata fungerer som et deilig avbrekk fra den masseproduserte og strømlinjede popmusikken mange barn vanligvis vil høre på.