Ingen evaluering av Motoffentlighet




Et av Kulturrådets største enkeltprosjekter for barn og unge de siste årene skal ikke evalueres.

Motoffentlighet, kunstprosjektet som skulle avrunde Kulturrådets mangeårige satsing på barn og unge, Kunstløftet, ble avsluttet i fjor sommer. Men prosjektet, som fikk hele fem millioner kroner av Kulturrådet, får ingen evaluering.

Anne Oterholm er nestleder i rådet til Kulturrådet og satt i rådet da tilsagnet til Motoffentlighet ble gitt. Hun peker på at det ikke er tradisjon for å evaluere kunstprosjekter som har fått penger av Kulturrådet. I tillegg går Motoffentlighet dessuten inn som et tiltak under Kunstløftet – som er evaluert.

– Motoffentlighet er kanskje et grensetilfelle for evaluering fordi det er et svært prosjekt. Men det er samtidig et kunstprosjekt, som det ikke er tradisjon for å evaluere, sier Oterholm.

– Men som en engangsutlysning på fem millioner kroner, og en avrunding av Kunstløftet, ville det ikke vært nyttig for feltet å diskutere hvordan prosjektet har nådd målene gjennom en evaluering?

– Jeg tror det er flere måter å gjøre dette på. Vi vet mye om Motoffentlighet og har fått veldig mange erfaringer. Jeg er ikke sikker på om vi hadde fått så mange flere ved å sette av noen hundre tusen kroner til en evaluering. I rådet er det stort press på at man vil ha evaluert ordninger. Det danner seg køer fordi de skal lyses ut, de skal på anbud og alt skal gjøres riktig. Jeg mener evalueringer er kjempeviktig, men ser nok ikke at det er så galt å bruke de erfaringene man har gjennom rapportering og oppfølgning av dette prosjektet, sier Oterholm.

Anne Oterholm. Foto: Ilja Hendel.

Motoffentlighet


Motoffentlighet avrundet Kunstløftet, Norsk Kulturråds åtteårige satsning på kunst for barn og unge.

Prosjektet ble tildelt fem millioner over ett år.

Gry Ulfeng (scenekunst) stod i spissen for et team av kuratorer fra ulike kunstdisipliner: Trond Reinholdtsen (musikk), Tonje Hessen Schei (film), Tommy Olsson (visuell kunst), Anette T. Pettersen (teori) og Cornelius Jakhelln (litteratur).

Prosjektet var tverrestetisk og inkluderte en rekke kunstverk i offentlige uterom, platen Exit Wounds, eller tonight when all cancelled flights reach their destinations , lydboken Nazi-jihad og boken Til ungdommen som ble delt ut til tiendeklassinger i Oslo og mindreårige asylsøkere i hele landet. Arrangementene fant sted i samarbeid institusjoner fra samtidskunstmuseet Astrup Fearnley til kunstnerdrevne gallerier som NOplace og LYNX.

Prosjektet ble innrammet av to keynote-forelesninger: 10. juni åpnet den franske filosofen Jacques Rancière prosjektet, mens den belgiske teoretikeren Chantal Mouffe avrundet mønstringen den 5. juli.

– Ikke vanlig å evaluere eksternt

Motoffentlighet var et tverrestetisk prosjekt og inkluderte både kunstverk i offentlige uterom, en plate, en lydbok og boken Til ungdommen som ble delt ut til tiendeklassinger i Oslo og mindreårige asylsøkere i hele landet, arrangementer og forelesninger med blant annet de kjente tenkerne Jacques Rancière og Chantal Mouffe. Mønstringen ble avrundet 5. juli 2016.

Av de 18 søkerne til utlysningen fra Kulturrådet var det Gry Ulfeng som fikk tilslaget. Hun fungerte som daglig leder og kunstnerisk leder med et team av kuratorer fra ulike kunstdisipliner: Trond Reinholdtsen (musikk), Tonje Hessen Schei (film), Tommy Olsson (visuell kunst), Anette T. Pettersen (teori) og Cornelius Jakhelln (litteratur).

Ulfeng selv synes ikke det er et problem at Kulturrådet ikke skal evaluere Motoffentlighet, og peker på at prosjektet allerede blir evaluert gjennom tildelingen av midler.

– Det er ikke vanlig at Kulturrådet gjør en ekstern evaluering utenfor de interne prosessene når det er et tilsagn til et spesifikt kunstprosjekt. Så jeg stiller meg helt uforstående til spørsmålet. Det er faglig og økonomisk evaluert av Kulturrådet selv, sier hun.

Mener Motoffentlighet styrket den offentlige samtalen

Ulfeng understreker også at hun selv har sendt inn en omfattende rapport fra prosjektet.

– Hva synes du selv? Har dette vært et vellykket prosjekt?

– Ja, det har det.

– Er det noe spesielt du vil peke på?

– For eksempel hvordan det bidro til den offentlige samtalen? Motoffentlighet ble dekket av 21 artikler i rikspressen, og av de store massemediene. Vi viste at kunst får oppmerksomhet i alle typer medier på grunn av sitt politiske innhold og at kunsten blir satt fokus på som samtidskunst når kunsten faktisk er i bruk.

Periskops ungdomsanmelder Nora Heyerdahl anmeldte boka Til ungdommen: Til ungdommen fra de voksne

Ulfeng trekker også frem at mye av oppmerksomheten kom ikke fordi kunsten var for barn og unge, men fordi det var interessante uttrykk i seg selv. Hun er også kritisk til Periskops egen dekning av mønstringen.

– Motoffentlighet viste og avdekket kategorier styrende for måten det tenkes om kunst for barn og unge gjennom mediedekningen. Periskop skilte seg markant ut ved å møte prosjektet med interesse som bekreftet et instrumentelt kunstsyn med fokus på allerede etablerte strategier for deltagelse som dominerer i miljøene som har som oppgave å jobbe med kunst for barn og unge.

– Prosjektet var i sin form å utprøve nye og ikke-kjente måter å manøvrere i møtet mellom kunst og barn og unge. Disse aspektene falt helt bort i Periskops dekning. For eksempel, hva innebærer det å kuratere, som vi gjorde, versus å programmere, som er mer vanlig.

Ifølge Ulfeng var det omtrent 7000 mennesker som på en eller annen måte gikk i møte med kunstprosjektene som var del av mønstringen. Ulfeng utdyper at prosjektet antagelig traff enda mange flere gjennom mønstringens falske reklamekampanje på kino og sosiale medier, ISYNX, som fikk rundt 750 000 treff.

Gry Ulfeng. Foto: Privat.

– Motoffentlighet viste og avdekket kategorier styrende for måten det tenkes om kunst for barn og unge gjennom mediedekningen, sier Ulfeng.

– Det kan være at prosjektet var så ambisiøst og akademisk at kravene til evaluering var så høyt at man ønsker å bare la det ligge og gå videre med andre ting, sier Bjørn Rasmussen.

Bjørn Rasmussen. Foto: NTNU.

Høyt abstraksjonsnivå

Bjørn Rasmussen er professor på NTNU, ved Institutt for kunst- og medievitenskap. Han har blant annet forsket på demokrati, kunst og pedagogikk i scenekunsten.

– Hva betyr det at Motoffentlighet ikke evalueres?

– Det kommer an på om det blir evaluert internt, og om det trekkes konklusjoner i en intern evaluering. Ellers virker det ganske meningsløst å bruke så mye penger på et prosjekt. Sett utenfra regner man med at man gjennomgår prosjektet og trekker noen slutninger med tanke på videre satsninger når man gir penger til dette feltet.

Les også Olga Schmedlings kritikk: Moteoffentlighet

Hva slags signal sender Kulturrådet til feltet når prosjektet ikke evalueres?

– Det er vanskelig å vite akkurat hvordan man skal tolke det. Det kan være at prosjektet var så ambisiøst og akademisk at kravene til evaluering var så høyt at man ønsker å bare la det ligge og gå videre med andre ting. Jeg var ikke så tett på prosjektet, men leste programdokumentet på hjemmesiden deres, og det var for å si det mildt, ganske abstrakt. På seminaret med Chantal Mouffe hvor jeg deltok, ble abstraksjonsnivået på mange måter bekreftet. Det var ikke kontekstualisert til kunst for barn og unge i det hele tatt. Det er min hovedinnvending.

Ifølge Rasmussen kan man også beskylde Motoffentlighet for at målgruppen var profesjonelle kunstnere, mer enn barna.

– Mer synlig oppfølging internt enn eksternt

Nestleder Oterholm forteller at fagutvalgene i Kulturrådet har fått noen mindre interne rapporter om Motoffentlighet. Dette er rapporter som har blitt utarbeidet av fagadministrasjonen som har deltatt på alle arrangement og meldt inn til rådet i enten muntlig eller skriftlig form. Hun understreker derimot at dette ikke er evalueringer.

– Slike rapporter er med på å utvikle utlysninger og ordninger, men også kriterier for allerede eksisterende ordninger. I Kulturrådet er det et høyt fokus på medvirkning for barn og unge, og at man skal ha med barn og unge i prosessen. I Motoffentlighet var ikke det det viktigeste, sier hun.

– I fjor ble utvalget for barn og unge lagt ned og fagansvaret flyttet inn i de andre utvalgene. Tror du at dersom vi fortsatt hadde hatt et eget utvalg i Kulturrådet for barn og unge at det hadde vært større interesse å følge opp dette med en egen evaluering?

– Jeg er ikke sikker på det. Den jobben som er gjort etter Motoffentlighet er synlig intern, men ikke så synlig eksternt. Det er i og for seg et problem at det blir litt borte, at man ikke får formidlet det. Men jeg er ikke så sikkert på at et barne- og ungdomsutvalg hadde vært så misfornøyd med den oppfølgningen som har vært.

Arven etter Motoffentlighet

Tross manglende ekstern evaluering, er prosjektleder Ulfeng klar på at Motoffentlighet kan vise til konkrete resultater. Hun er fornøyd med gjennomføringen.

– Hva mener du mønstringen bidro med i form av hvordan vi tenker på møte mellom barn og kunsten?

– Arven etter Motoffentlighet er de konkrete kunstmøtene i de menneskene som har erfart dem. For eksempel er platen Exit Wounds til salgs i alle platebutikker. Et annet eksempel er boken Til ungdommen, som er et minnealbum lagt opp slik at eierne av det kan arkivere sine opplevelser der som i en dagbok. Når de er blitt gamle ser de kanskje tilbake på hvordan de møtte kunsten i albumet som unge og reflekterer over forskjellen mellom hva de tenkte den gang og opplevelsene de får av kunsten i albumet som gamle. Nettstedet, hvor all levende kunst er blitt dokumentert, er tilgjengelig for mennesker inn i fremtiden. Det er et vitne på hvordan vi som kunstnere av i dag manøvrerte møtet mellom kunst og unge som speilinger av at vi opplever samfunnet som konklikt og krigssone.