Interaktivitet i kunsten øker appellen for unge kulturbrukere, sier ny rapport




Ny brukerundersøkelse skal legge grunnlaget for Oslo kommunes kulturpolitikk for barn og unge.

«Ting vi får lov til å ta på, ting vi kan være med å bygge, ting som glitrer og er vakre, og masse farger. Men ikke bare «barnehage-farger» som rødt, grønt, blått og gult og sånn.»

Sitatet er hentet fra en kvalitativ undersøkelse gjort av Opinion for Norsk publikumsutvikling (NPU). Rapporten trekker frem at interaktivitet og mulighet til å ta på og delta selv er blant kvalitetene som barn og unge synes gjør det interessant å gå på kulturarrangementer.

Multisensoriske opplevelser fenger de unge, står det i rapporten, og det er opplevelser som lar de unge delta selv som blir mest positivt omtalt.

24 barn og unge i alderen 6-19 år, med spredning på bydel og sosioøkonomiske forhold, er blitt dybdeintervjuet til undersøkelsen.

– Undersøkelsen viser at barna har svært lite sug etter å være publikum i tradisjonell forstand eller en passiv mottager av kunst- og kulturuttrykk, sier Ingrid E. Handeland, direktør i NPU.

Undersøkelse om barns kulturbruk i Oslo


Todelt undersøkelse utført av Opinion og Norsk publikumsutvikling på oppdrag fra Oslo kommune.

Består av en kvantitativ spørreundersøkelse blant barn og unge 0-20 år, og en kvalitativ studie bygget på dybdesamtaler med 24 respondenter i alderen 6-19 år, med varierende geografisk og sosioøkonomisk bakgrunn.

Overordnet hensikt med kartleggingen har vært økt innsikt i deltagelse i kulturtilbudet, herunder eventuelle systematiske forskjeller mellom ulike kulturformer, bydeler, aldersgrupper og sosiale lag.

Kartleggingen inngår i kunnskapsgrunnlaget for videre utforming av politikk og tiltak knyttet til barn og unges behov, motiv og barrierer for utøvelse og bruk av ulike kulturformer.

Kilde: Norsk publikumsutvikling

Vil bruke informasjonen til å øke barns kulturbruk

Undersøkelsen er bestilt av Oslo kommune, og skal legge grunnlaget for videre kulturpolitikk i hovedstaden for barn og unge. Den består av en kvantitativ del som viser hvilke kulturtilbud som brukes mest av hvilke grupper, og en kvalitativ del som utforsker de unges tanker om egen kulturbruk.

– Da jeg overtok for to år siden, slo det meg hvor lite fakta vi hadde på mitt område. Kommunen hadde rett og slett lite kunnskap om barn og unges kulturbruk i byen. Dette blir grunnkunnskap for politikkutviklingen på flere felt, sier byråd for kultur, Rina Mariann Hansen (Ap).

– Kunstinstitusjonene har generelt lavere besøk enn de vitenskapelige museene, unntatt Folkemuseet. Vil dere ta politiske grep for å øke besøkene til disse?

– Vårt viktigste styringsdokument er budsjettet. Her har vi laget et eget mål knyttet til barn og unge, nemlig at barn og unge skal tilbys gode kulturopplevelser og inspireres til egen kulturaktivitet. Vi har ikke behov for å jevne ut besøk, i betydningen flytte noen fra det ene til det andre. Men vi vil at institusjonene vi har ansvar for legger bedre til rette for at flere barn og unge besøker institusjonene. Et av de første grepene dette byrådet gjorde var å gjøre det gratis for skoler og barnehager å besøke museene våre, sier hun.

Rina Mariann Hansen er byråd for kultur, idrett og frivillighet. Foto: CF-Wesenberg/Kolonihaven.

Teknisk museum besøksvinner

Den kvantitative undersøkelsen viser at Teknisk museum er den definitive besøksvinneren blant Oslos kulturinstitusjoner. 73 prosent av de spurte har vært på museet. Til sammenligning har 56 prosent vært på Norsk folkemuseum, og 50 prosent på Naturhistorisk museum – de to nest mest besøkte institusjonene.

Nederst på lista er Oslo-Filharmonien, med bare 9 prosent som oppgir at de har vært der. 11 prosent oppgir at de aldri har vært på noen av de nevnte institusjonene.

Andel barn og unge som oppgir at de har besøkt en kulturinstitusjon. Foto: Norsk publikumsutvikling

Handeland peker på at det er Teknisk museums interaktive formidling som sannsynligvis står bak appellen.

– Barna liker Teknisk museum, og dette vet foreldrene også. I tillegg lærer man mer når man er interaktiv eller deltagende, sier Handeland.

Ønsker å lære

En viktig drivkraft for å få barn til å oppsøke kultur er nemlig også at det er «lærerikt», sies det i rapporten. For mellomstore barn fra 10-14 år har foreldrene svart for dem i den kvantitative undersøkelsen. Av dem oppgir flest, 64 prosent, «lærerikt» som den viktigste motivasjonen for kulturbruk.

I tillegg ønsker barna å uttrykke seg selv og å få hjelp med å lære mer om kunstneriske midler og metoder, forteller Handeland.

– Barn har mer lyst til det enn til å lytte og høre om andre kunstnere. Jo mer teoretiske og formidlende kunst- og kulturundervisningen er, jo lavere score får den fra målgruppen, sier hun.

Ingrid Handeland er direktør i Norsk publikumsutvikling. Foto: LP Lorentz.

Anbefaler revitalisering

Rapporten kommer også med en oppfordring til revitalisering av kulturinstitusjonene, med fokus på deltagelse, interaktivitet og multisensoriske opplevelser.

«De unge bruker jo denne typen teknologi i alle deler av livet sitt, for å kommunisere, dele og for å lære og forstå verden rundt seg. Så hvorfor ikke bruke de samme verktøyene til å gi kunstopplevelser?» står det i rapporten.

– Dersom man skal være brukerorientert så må man lytte til hva brukerne sier. Men institusjonene må selv få definere hvordan de vil være brukerorienterte. De trenger ikke nødvendigvis gjøre det brukerne sier, men det er lurt å vite hva de mener, sier Handeland.

Hun har forståelse for at kunstmuseene ikke nødvendigvis vil følge de unges tilbakemeldinger til punkt og prikke.

– Det viktigste tenker jeg er å se på spørsmålet: Hva er samfunnsoppdraget til den gitte institusjonen? Hva er målet med å eksistere? Hvorfor er de her? Hvis det er å jobbe mot brukernes umiddelbare behov, så gjør man det.

– Må vurdere hvordan vi skal bruke funnene

Ifølge byråden foreligger det ingen planer om å legge press på institusjonene for å benytte seg mer av teknologi og deltagelse som formidlingsgrep for å skaffe publikum.

– Vi må vurdere hvordan vi skal bruke de enkelte funnene. Men flere av institusjonene gjør allerede dette på egenhånd. Popsenteret gjør mange interaktive grep. Munchmuseet og Vigelandsmuseet jobber allerede aktivt med formidling og deltagelse. Det ser ut som mange institusjoner er i ferd med å tenke mer og mer på denne måten, sier hun.

Les hele rapporten.