Inviterer til innspillsseminar om forskningsmidler




Kulturrådet ber forskere og andre interesserte å komme med innspill som kan danne grunnlag for utlysning av forskningsmidler. – Vi vil høre fra folkene som jobber med dette, forteller forskningsleder Olav Hamran.

Kulturrådet inviterer 14.februar til et innspillsseminar på Nasjonalbiblioteket knyttet til et nytt forskningsprogram på kunst og kultur for barn og unge. Flere foredrag og ett panel skal sammen bidra til å gi et bredt inntrykk av hva som rører seg på fagfeltet.

Forskningsmidlene skal lyses ut i løpet av våren 2017 og føyer seg inn i rekken av utlysninger fra Kulturrådet som tar sikte på å heve nivået på kunstprosjekter rettet mot barn og unge. Kulturrådet delte i fjor ut 61,8 millioner kroner til kunst for barn og unge, og en intern rapport beskrev også et generelt lavt nivå på søknader Kulturrådet mottar fra fagfeltet. Kulturrådet ønsker seg derfor mer forskning på feltet. 

Seksjonsleder FoU i Kulturrådet, Olav Hamran, er ansvarlig for seminaret som ber forskere og andre interesserte å komme med innspill som kan danne grunnlag for utlysningen.

Vil påse at prosjektet blir relevant

– Hvordan har dere satt sammen innspillseminarets foredragsholdere og paneldeltagere?

– I hovedsak har vi kontaktet forskere som er relevante for tematikken til den kommende utlysningen, der ett av kriteriene er bredde. Vi har derfor invitert deltagere fra ulike kunstfelt og institusjoner med erfaringsbakgrunner som representere forskjellige nettverk. De er eksperter på noen problemstillinger som ligger godt og sentralt innenfor hovedoverskriften, men samsvarer også med at vi er opptatt av mangfold og bredde.

– Hvorfor trengs det et innspillsseminar i forkant av utlysningen?

– Det trengs ikke nødvendigvis, men det er en måte å jobbe på som vi tenker er fornuftig. Kulturrådet har i kraft av seg selv og sin sammensetning tett kontakt med hva som rører seg i kulturlivet. Vi tenker vi er kompetent til å lyse ut midler uten seminaret, men dette er en måte å fange opp trender, tendenser og utviklinger som aktørene i feltet er opptatt av. Altså, å påse at prosjektet blir relevant. Vi mener forskning innebærer samtaler før man begynner å forske, samtaler mens forskningen pågår og i etterkant. Et annet stikkord er forankring, som også handler om relevans. Forskningen som Kulturrådet setter i gang må være interessant for noen. Det åpner vi opp for ved å snakke sammen før, underveis og etterpå.

Forskningsperspektiv på kunst for barn og unge

– Er det ikke naturlig at Norges Forskningsråd skulle tatt ansvaret? De har ansvar for å utlyse forskningsmidler, så hvorfor gjør Kulturrådet dette?

– Kulturrådet er et bittelite forskingsråd, men det er riktig at forskningsmidler hovedsakelig utlyses av forskningsrådet, og det er fint på mange vis. Men Kulturrådet ønsker også å igangsette noen forskningsprosjekter som er viktige for oss. Vi har en helt spesiell nærhet til kunstfeltene og sånn sett er Kulturrådet i en helt annen posisjon enn forskningsrådet til å identifisere og utvikle prosjekter i dialog med feltet. At Kulturrådet ønsker å forske på barn og unge og kunst og kultur er både fordi det er politisk ønskelig og fordi det oppfattes av aktørene i feltet som interessant. At Kulturrådet i tillegg ønsker å igangsette forskning for barn og unge er et utrykk for at rådet også synes dette er et viktig perspektiv.