– IRIS skal fungere som et refleksjonsverktøy




Å anerkjenne følelsen og opplevelsen til et barn er ikke det samme som å underkjenne kunstfaglig kompetanse, skriver kommunikasjonsrådgiver i Scenekunstbruket, Elin O. Rekdal.

På Periskop 19. april skriver Lisbeth Fullu Skyberg og Marie Skyberg Borgen om vårt nye digitale refleksjonsverktøy Mitt Iris (heretter kalt IRIS). Selve løsningen er ikke tatt i bruk utover utvalgte testklasser og testbrukere, og Periskop har ikke vært i kontakt med oss før de skrev artikkelen. Vi vil derfor klargjøre et par punkter.

Bakgrunnen for IRIS

IRIS ble født etter at vi ble introdusert for et liknende refleksjonsverktøy utviklet av scenekunstfestivalen Imaginate i Edinburgh, der den imaginære kritikeren Stevie guider barn gjennom ulike oppgaver i etterkant av en forestilling. Vi og våre samarbeidspartnere ble begeistret, og vi undersøkte derfor muligheten for å utvikle en norsk utgave.

I dette arbeidet ble det tydelig at vi ønsket en åpnere modell som ikke nødvendigvis var låst til et like klassisk kunstsyn som vi mente Stevie var. Den tekniske løsningen var også utdatert, og vi måtte derfor lage noe helt nytt. Vi inngikk et samarbeid med flere andre nordiske land, for å også utforske det språklige aspektet ved en slik løsning.

Kunne barn fra de ulike nordiske landene også få noe ut av å lese hverandres tekster, på de ulike språkene?

Les Lisbeth Fullu Skyberg og Marie Skyberg Borgens kommentar: Kunst for barn i følelsenes vold

Hvorfor IRIS?

Scenekunstbruket har allerede Unge Stemmer, et nettsted der ungdom mellom 13 og 19 år kan skrive om den scenekunsten de opplever, gjerne kritikker. Det er en relativt krevende form, og passer ikke for alle. Vi ønsket derfor at IRIS skulle ha betydelig lavere terskel, slik at flere fikk en mulighet til å utrykke noe.

Av og til sitter man igjen med ingenting etter man har sett en forestilling, og den følelsen i seg selv er ikke feil. Noen liker å utrykke seg i ord. Noen vil helst bare bli ferdig. Noen vil bruke mye tid.

Siden mye av presentasjonen av scenekunst for barn og unge skjer i fellesskap i skolen vil det være stor variasjon i hva publikum ønsker å gjøre etter en forestilling, og det vil variere hvilket erfaringsgrunnlag man tar med seg inn i opplevelsen.

Derfor er det mulig å bruke IRIS med ulik motivasjon, og vi har jobbet for at spørsmålene skal være åpne og inspirere til videre refleksjon, framfor en låst og ganske omfattende «Hva syns du?». Man kan velge seg en følelse, eller en farge før man eventuelt går videre og dypere. Man kan gå gjennom refleksjonsspørsmålene muntlig og skriftlig, og man kan også ta tak i ekstramateriell om man vil det.

De unge blir ofte møtt med krav om korrekte svar i skolen, og flere av oss har i møte med barn og unge opplevd at de også søker svar i forbindelser med kunstopplevelser. Er det et fasitsvar på hva man fikk ut av det?

Vår holdning om at følelsen og opplevelsen du sitter igjen med aldri er feil, står på ingen måte i motsetning til å kunne øke kompetanse og innsikt slik Fullu Skyberg og Skyberg Borgen påstår. Ideen bak IRIS er nettopp en mulighet til å utvikle refleksjon. Barn og unge får redskaper til å tolke og reflektere over en kunstopplevelse, samt en mulighet til å arbeide med egne og andres erfaringer (kognitive og sanselige/følelsesmessige) og hjelp til kanskje å finne språk for erfaringer det tidligere har vært vanskeligere å beskrive.

Å anerkjenne følelsen og opplevelsen til et barn er ikke det samme som å underkjenne kunstfaglig kompetanse.

De unge blir ofte møtt med krav om korrekte svar i skolen, og flere av oss har i møte med barn og unge opplevd at de også søker svar i forbindelser med kunstopplevelser.

Skjermdump fra Mittiris.no

IRIS fremover

Når det er sagt syns vi det er hyggelig at Periskop har hatt en nøye gjennomgang av IRIS. Hadde de kontaktet oss på forhånd kunne de fått vite at løsningen ikke er tatt i bruk utover enkelte testbrukere og testklasser. Derfor ligger det ingen lenke til IRIS på vår hjemmeside ennå. Innleggene som ligger der er en blanding av testbrukere, og tilbakemeldinger fra elever i Sverige, Danmark, Norge og Færøyene som har testet løsningen. En språkvask skal også gjennomføres.

En ressurs som IRIS fungerer best om den blir løpende evaluert, og vår intensjon er å fortsette å jobbe med løsningen også etter lansering, for å utvikle og forbedre IRIS underveis. Lista over følelser er for eksempel ikke hugget i stein. Det finnes tekniske (og økonomiske) begrensninger, og det er en kontinuerlig diskusjon rundt brukervennlighet versus valgfrihet. Man må ikke glemme at målgruppen er relativt ung. Redaktøransvar er også et element som må være med i vurderingen. Siden IRIS er et samarbeidsprosjekt vil nok de ulike landene bruke løsningen litt ulikt, men vårt hovedmål er at IRIS skal fungere som et godt refleksjonsverktøy for barn og unge i for eksempel klasser, etter at de har sett en forestilling.

IRIS rulles ut i løpet av våren. Målgruppen er i første omgang grunnskole, med hovedvekt på mellomtrinnet og oppover.

Løsningen er for øvrig støttet av Nordisk Kulturfond med 200.000 DKK.