– Jeg har skrevet den boken jeg ville skrive, uavhengig av målgruppe




Magnhild Winsnes’ Hysj har vunnet priser for sitt nyskapende uttrykk som barne- og ungdomsbok, men selv sier forfatteren at barn som lesere ikke har vært et hovedfokus.

Hysj er Magnhild Winsnes debutbok, en grafisk roman som Aksel Kielland kalte «et av dette tiårets mest bemerkelsesverdige norske debuttegneserier» i en kommentar her på Periskop. Boken vant også kritikerprisen for beste barne- og ungdomsbok i 2017.

Det er en historie om Hannas plutselige møte puberteten. Ikke Hannas egen pubertet – den ser ut til å la vente på seg. Men når hun kommer for å tilbringe sommeren sammen med kusinene Siv og Mette, har Mette fått pupper og begynt å røyke. Hannas jevnaldrende, Siv, syns plutselig at Mettes nye tilstand er mye mer spennende enn å fiske krabber og holde pusten under vann. Boken har et vemodig tema, der Hanna mister både noe av barndommen, og noe av vennskapet med Siv.

– Man blir kanskje litt nervøs for puberteten av å lese boken, sier Winsnes.

– Men den perioden av livet er veldig overrumplende. Det går ikke så bra med Hanna i boken, men det betyr ikke at det ikke går bra etterpå. Livet går opp og ned.

Winsnes forteller at boken ikke er ment å være eller å ha en happy ending.

– Det kan kanskje være hardere for barn, å stadig lese bøker med lykkelig slutt, når det ikke nødvendigvis er det livet har å by på. Livet har oppturer og nedturer, og det er viktig å formidle dette også i bøker for barn.

Hysj


Hysj av Magnhild Winsnes, utgitt av Aschehoug i 2017.

– Ulike deler av historien fungerer på ulike lesere

Kielland pekte i sin kommentar på hvordan flere norske grafiske romaner kan se ut som de er myntet på et ungt publikum, men at de i praksis kanskje har mest appell for voksne lesere. Winsnes forteller at målgruppetenkning ikke var et fokus under selve arbeidet med boken.

– Jeg har skrevet den boken jeg ville skrive, uavhengig av målgruppe. Jeg er glad jeg ikke tenkte for mye på det mens jeg skrev, for da hadde historien kanskje mistet litt av sin geniunitet. Jeg var spent på om barn ville like boken. Men jeg tenker at hvis jeg selv liker det jeg skriver, smitter det kanskje over, forteller hun.

Barna forstår kanskje ikke alt det samme som de voksne, men ulike deler av historien fungerer på ulike lesere.

Samtalestarter på tvers av generasjoner

Da Magnhild begynte å skrive, var det historien om Hanna som drev henne. Hun studerte på kurset «Bild och berättande» ved Gøteborgs universitet med Gro Dahle som hovedlærer, og forteller at hun her lærte mye om visuell formidling. Kurset la grunnlaget for ideen som siden skulle bli Hysj.

– Jeg har hatt med meg en stemning lenge, som jeg har hatt lyst til å formidle. Tidligere har jeg jobbet mer selvbiografisk.

– Og Hysj er ikke selvbiografisk?

– Nei, ikke selve fortellingen. Jeg skrev fra en stemning som jeg tror er kjent for mange.

Hysj er ikke tidfestet i en spesiell periode. Hanna og Siv har ikke mobiltelefoner, og teknologien som de fleste unge i dag forholder seg til er ikke tilstede i historien. Winsnes forteller at hun unngikk å introdusere teknologiske virkemidler som skulle «aktualisere» historien.

– En historie med slike elementer blir uaktuell veldig fort. Jeg var forsiktig med å ikke legge inn tidsreferanser, slik at det heller skulle bli mest mulig allment.

Winsnes mener at dette, samt bokens appell til ulike generasjoner, kan gjøre den til en samtalestarter mellom for eksempel mor og datter.

– Jeg håper boken kan sette i gang en samtale om et tema som de kanskje ikke ville ha snakket om ellers, sier Winsnes.

– Det smale fokuset gjør at man ser som med skylapper, ment å reflektere hvordan man har det i den alderen. Alt blir dødsviktig. Foto: Magnhild Winsnes.

– Det skal være lett å lese, slik at barn som ikke er vant til så mye tekst også skal få tilgang til litteratur som har alvor i seg.

– Skal være tilgjengelig for alle

For Winsnes er den visuelle delen av historiefortelling viktig. De store oppslagene i Hysj mener hun blant annet kommer fra hennes bakgrunn som animatør i filmbransjen.

– Jeg ville at oppslagene skulle være luftig og sommerlig. Fokuset er ganske smalt i illustrasjonene, det er mye luft, og detaljene som er tilstede blir veldig viktige. Det smale fokuset gjør at man ser som med skylapper, ment å reflektere hvordan man har det i den alderen. Alt blir dødsviktig.

– Hvordan tenker du at tegnestilen din skiller seg ut fra andre visuelle uttrykk norske barn møter?

– Det er jo mange spennende visuelle uttrykk i norske bøker, men jeg syns mye av det som vises på TV er veldig likt og generisk. Det er viktig at barn blir utsatt for variasjon i visuelle uttrykk.

– Det er på samme måte med tegning. Jeg blir nesten litt opprørt når jeg ser barn som bare fargelegger i fargeleggingsbøker. Det er fint å fargelegge, men jeg syns barn også må tegne selv. Man utvikler fantasien på den måten. Barn må øve seg på å bruke hodet på forskjellige måter, for å kunne tenke utenfor boksen senere i livet.

Selv om bokens fysiske kvaliteter gjør at den kan oppfattes tung, forteller Winsnes at hun ikke vil at den skal være vanskelig og utilgjengelig.

– På en måte har jeg tenkt målgruppe. Det skal være lett å lese, slik at barn som ikke er vant til så mye tekst, også skal få tilgang til litteratur som har alvor i seg. Alvoret i historien og stemningen skal være tilgjengelige for alle.

– Ville vise noen som ikke passer helt inn

Arbeidet med Hysj tok nesten tre år, og Winsnes forteller at det var givende, men tung prosess.

– Hva var det som drev historien om Hanna fremover?

– Jeg ville vise en barnekarakter som er jente, men som ikke er så jentete. Hanna er keitete og litt klønete. Hun sitter litt rart, er ugrasiøs. Jeg syns det er viktig å vise en sånn type karakter. Jeg ville gjerne vise noen som ikke passer helt inn.

– Vil du si at utenforskap er et sentralt tema i Hysj?

– Ikke bare utenforskap, men roller, tilpasning og de sosiale kodene vi omgis med. Det kan være vanskelig for de som ikke intuitivt skjønner kodene. Hanna skjønner ikke alle kodene, men hun gjør noe litt riktig, og så er hun innafor. Så gjør hun noe galt og faller ut igjen.  Jeg forestiller meg at Hanna kommer til å fortsette med den vinglingen helt til voksen alder.

Selv om historien om Hanna er rundet av for Winsnes, forteller hun at det er flere bøker på vei.

– Jeg jobber med en bok for yngre barn, en slags mellomting mellom bildebok og tegneserie. Det blir litt mer tøysete denne gangen, forteller Magnhild.