Periskop

Kritikk av kunst for barn og unge

Kultur i barnehagene må bygges nedenfra og opp

KATEGORI

Tverrestetisk,

SJANGER

Meninger,

PUBLISERT

mandag 25. februar 2019

DEBATT: Det må ikke ende som en toppstyrt organisasjon før de som er tettest på barna har blitt involvert.

↑ Polly-Esther og ønskemonsteret er en co-produksjon mellom Akershus Teater og Malin Skjolde/Hanne Amalie Smedstad, og hadde premiere på Akershus Teater, Lillestrøm kultursenter 6. juni 2018. Foto: Lars Opstad

Dette er et svar til Karen Dalevolls innlegg: «6 punkter å diskutere når vi snakker om kunst for barnehagebarn», publisert på Periskop 18. februar 2019.

Vi på Akershus Teater deler Karen Dalevolls ønske om styrking og utvikling av kunst- og kulturtilbudet for barnehagebarn. Også vi ser at det lenge har manglet insentiver og tilrettelegging som kan sikre alle norske barn tidlige kunstopplevelser.

Den kulturelle skolesekken har gitt profesjonelle kulturtilbud til barn i grunnskolen, men har glemt de som enda ikke er så store. Dette til tross for at retten til kunst og kulturopplevelser er slått fast flere steder; fra den ratifiserte Barnekonvensjonen hvor barn under 6 år neppe er på unntak, og helt ned til Rammeplan for barnehagen.

Allikevel finnes det per i dag ingen nasjonal ordning som sikrer at alle barn under skolealder i Norge får tilgang til kunst- og kulturopplevelser. Det mangler en god finansieringsmodell, det produseres for lite til målgruppa, og mottakerapparatet er lite utviklet.

Artikkelforfatterne er Bo Anders Sundtstedt (teatersjef) og Hilda Levin (dramaturg for «Teater i Barnehagen»), begge ved Akershus Teater.

En naturlig del av oppdraget

Til tross for manglende insentiver, har vi som teater for barn og unge sett det som en naturlig del av vårt oppdrag å nå barnehagebarna i vår region.

Siden 2015 har vi produsert 14 forestillinger som har turnert i barnehagene i Akershus, og som har gitt tusenvis av barn scenekunstopplevelser – for noen kanskje den aller første. Gjennom samarbeid med våre lokale kommuner og barnehager, har vi etablert en egen abonnementsordning hvor kostnadene ved å turnere deles likt mellom partene. Fra å ha vært et pilotprosjekt er vi nå i ferd med å gjøre «Teater i Barnehagen» til en bærende del av teatrets virksomhet.

Vi arbeider målrettet med å utvikle vår produksjonskapasitet og kunstneriske kompetanse for denne arenaen, og gjennom det tette samarbeidet kan vi gjøre det i direkte dialog med barn og pedagoger. Barnehagene åpner gjerne dørene for oss som kan hjelpe dem å oppfylle det kunstneriske oppdrag som rammeplanen stiller dem, hvor vi blir invitert inn til et viktig og kultursultent publikum.

Fra å ha vært et pilotprosjekt er vi nå i ferd med å gjøre «Teater i Barnehagen» til en bærende del av teatrets virksomhet.

Det er mange barn som fortsatt venter på sitt første kunstmøte, og vi er mange som kan dele på ansvaret.

Burde være lettere

Selv om vi er flere som har tatt egne initiativ for å nå barnehagebarna, hadde vi på Akershus Teater gjerne sett at det ble lettere for oss og andre å finne veien ut til dem. Det er mange barn som fortsatt venter på sitt første kunstmøte, og vi er mange som kan dele på ansvaret:

– Kommunene bør sikre at også de yngste innbyggerne får tilgang til profesjonelle kulturopplevelser, noe de lettest kan gjøre gjennom å tilrettelegge for kunst og kultur i barnehagen. DKS har vist at kunst- og kulturopplevelser kan nå frem til mange barn, dersom noen sørger for formidlingsstøtte. Akershus Teaters satsing «Teater i Barnehagen» ville ikke vært mulig å gjennomføre uten støtte fra kommunene.

– Nasjonalt må det sikres at alle kommuner har råd til en slik tilrettelegging, slik at alle barn får vokse opp med kulturopplevelser i sin hverdag.

– Vi produsenter må bli bedre på å se hele vårt publikum som en nødvendig og viktig del av vårt samfunnsoppdrag, og prioritere deretter. For motiverte produsenter er den intime og turnevennlige barnehageforestillingen ikke en uoverkommelig størrelse.

Men for å utarbeide både meldinger, ordninger og kulturopplevelser som vil fungere i praksis, må vi forstå de spesielle forutsetningene barnehagene har som kulturarena.

Barnehager har spesielle forutsetninger

Karen Dalevoll peker ut mange gode bidragsytere, fra nasjonale kunnskapssenter til teatre, kommuner og enkeltpersoner, som bør bli hørt i utviklingen av en kommende barnekulturmelding. Vi bidrar gjerne med våre praksisnære erfaringer med kommuner, barnehager, utøvere og produsenter som vil være med på å fylle kulturbehovet i barnehagene.

Men for å utarbeide både meldinger, ordninger og kulturopplevelser som vil fungere i praksis må vi forstå de spesielle forutsetningene barnehagene har som kulturarena. Da må vi også invitere barnehagene, som best kjenner barna og rommene vi vil besøke, inn i disse diskusjonene.

Utviklingen av kultur i barnehagene må bygges nedenfra og opp og være et felleseie med god lokal forankring. En ordning for kunstformidling for de yngste må være så tett på sitt publikum som mulig, og ikke ende som en toppstyrt organisasjon før de som er tettest på barna har blitt involvert.

Det er gledelig at mennesker som Karen Dalevoll bidrar til å løfte frem denne samtalen, og vi kunne ikke være mer enig:

Trine Skei Grande – La oss som kjenner barna, barnekultur og barnehagen som kulturarena være med på å utforme hvordan alle barnehager i Norge kan fylles med gode, relevante, morsomme, spennende, varme og utfoldende kunstopplevelser.

Annonser

Stikkord:
· · · · · ·