Periskop

Kritikk av kunst for barn og unge

Lesetips for en super sommer

KATEGORI

Litteratur,

SJANGER

Anbefaling,

PUBLISERT

mandag 6. juli 2020

Periskop presenterer et knippe gode bøker barn og unge kan lese i sommer.

↑ Utsnitt fra to fine sommerbøker: «Hysj!» av Magnhild Winsnes og «Sommerferien» av Blexbolex. Foto: Aschehoug / Magikon

Periskops kritiske kritikere og strenge redaktører priser sommeren med en leseliste tilpasset årstiden. Her kan du finne gull til mang en stund rundt leirbålet, enten det er ved teltet, i hengekøya, på hytta eller hjemme. Eller bøker for en regnværsdag – og noe å ta med seg til det hemmelige stedet i skyggen.

Vi har lagt bak oss en uvanlig vår. To ting preger denne lista: Følelsen av sommer og vissheten om at det er lurt å kunne klare seg selv. Selv om det aller beste er å klare seg selv sammen med andre.

Foto: Magikon / Gyldendal / Cappelen Damm

Bildebøker for de yngste

«Sommerferien» av Blexbolex. Magikon forlag (2017). En rikt illustrert ordløs bildebok av franske Bernard Granger, bedre kjent under kunstnernavnet Blexbolex. Her lyser sommerferien mot deg fra hver side. Blir du bitt av basillen, anbefales Årstidene og Bilder av folk fra samme tegner og forlag.

«Livredd i Syden» av Mari Kanstad Johnsen. Gyldendal forlag (2013). Ikke for å snakke ned Syden, men få av oss kommer oss dit i år. I hvert fall til det vi tenker på som tradisjonell sydenferie. Imens kan vi bli med Maja og pappaen til Syden – noe Maja egentlig ikke har så lyst til i utgangspunktet. Og når du har en sprø pappa, kan mye skje. Dette er Mari Kanstad Johnsens lekne debut som bildebokforfatter.

«Hannemone og Hulda» av Jenny Jordahl. Cappelen Damm (2017). Dette er en historie om huldre, havfruer og å finne sin egen vei. Hulda og Hannemone lever i hvert sitt element, men begge er fulle av nysgjerrighet og utferdstrang. Når de finner hverandre, er de endelig hjemme. Dette er Jenny Jordahls debut-bildebok. Den er en hyllest til mangfoldet blant torskefruer, gaupehuldre, tømmermenn og mennesker.

 

Foto: Spartacus forlag / Samlaget / Kagge forlag

Sakprosa for barn

«Klar deg selv i naturen! En hakkespettbok» av Anne Linn Kumano-Ensby og Andreas Kumano-Ensby. Illustrert av Silje Ensby. Spartacus forlag (2017). Mye kan skje på en sommerferie. Bilen kan si takk for seg på snaufjellet, du kan gå deg vill i skogen eller støte på en bjørn. Da kan det være lurt å kunne noen overlevelsestriks. Som å vite hvordan du skal finne veien hjem, hvordan gjøre opp et bål i regnet og hvilke planter det går an å spise i skogen – og ikke. Det igjen kan fort ta familieferien til nye høyder. Dessuten blir du en prepper av slikt. 

«Viss eg hadde hale» av Mats Eldøen. Illustrert av Sindre Goksøyr. Samlaget (2019). Tenk om du våknet opp en dag med kameleonens lange snappetunge. Eller at du hadde grodd vinger på ryggen i løpet av natta. Hva ville du gjort da? Mats Eldøen, også kjent som improskuespiller og regissør, fabulerer ellevilt om dyriske egenskaper i denne boken. Ifølge Periskops kritiker nikker den til både Ole Lund Kierkegaard og Christopher Nielsen. 

«Insektenes hemmeligheter. Snorkelmygg, zombiebiller og andre småkryp rundt deg» av Anne Sverdrup-Thygeson. Kagge forlag (2019). Naturen er full av kule, ekle og spennende insekter. Denne lille og fascinerende miniverdenen inneholder mer enn veps som stikker om sommeren. Som for eksempel zombie-insekter som spises opp av andre insekter innenfra, kakerlakker på spionoppdrag og hva vepselarvesaft kan være godt for. Drømmer du om å bli astronaut – se til bananflua, forteller Sverdrup-Thygeson. I kombinasjon med et forstørrelsesglass kan denne boka høyne sommeren uansett vær.

Foto: Aschehoug / Cappelen Damm

Tegneserier om hva som kan skje på en sommer

«Hysj» av Magnhild Winsnes. Aschehoug forlag (2017). Overgangen mellom barn og voksen er rar. Den sommeren der du skjønner at du er midt imellom, der noe har forandret seg og at du ikke er barn, men heller ikke voksen, er skjellsettende. Magnhild Winsnes vant Kritikerprisen som første debutant noensinne for Hysj da den kom ut. Ifølge Periskops kritiker en «usedvanlig visuelt sofistikert ungdomsbok i sjangeren sommeren som endret alt.»

«Ti kniver i hjertet» av Nora Dåsnes. Aschehoug forlag (2020). Sommerferien går mot slutten for Tuva i denne tegnede dagbokromanen. Sjuende klasse venter, og hun har tre mål for skoleåret: Å dra i overnattingsbursdag, å bygge den beste basen i skogen og å bli forelsket. Men alle disse målene viser seg å by på utfordringer. For det er mye som har forandret seg i unge kropper i løpet av en sommer. Og hvem skal man bi forelsket i? Dåsnes skriver og tegner fint om oppdagelsen av skeiv kjærlighet. Det ikke er det skeive som nødvendigvis er mest komplisert, men det å bli forelsket. «En lett tilgjengelig bok som formidler et viktig budskap klart og utvetydig positivt», skrev Periskops anmelder om Ti kniver i hjertet. 

«Den sommeren» av Mariko Tamaki. Illustrert av Jillian Tamaki, oversatt av Anne Audhild Solberg. Cappelen Damm (2017). Denne tegneserieromanen er betegnet som vakker, hjerteskjærende, mørk og håpefull på samme tid. Tematisk kretser også denne rundt sommertradisjoner og en sommer som blir annerledes, ikke ulik Winsnes’ Hysj. Men denne gangen begynner hovedpersonen Roses foreldre å krangle, og en tragisk hendelse inntreffer. Da betyr en god venn alt.

Foto: Mangschou / Aschehoug

Høytlesning for barn i småskolen

«Røversommer» av Siri Kolu. Oversatt av Tor Tveite. Mangschou forlag (2013). Ti år gamle Vilja blir kidnappet av en røverfamilie mens hun er på sommerferie. Egentlig synes ikke Vilja dette er så verst – for hun lever et ganske alminnelig liv til daglig. Når røverfamilien hun kidnappes av elsker alt som ikke er lov – rampestreker, uante mengder smågodt og tull og tøys, opplever hun sitt livs sommerferie. Dette er campingliv i fri utfoldelse med røverfrokoster og biljakt blant mange elleville ingredienser. En frittstående oppfølger finnes i Røvernes herre.

«Ishavspirater» av Frida Nilsson. Illustrert av Alexander Jansson. Oversatt av Nina Aspen. Aschehoug forlag (2017). Dette eventyret er kanskje ikke så sommerlig, men er samtidig en stor fortelling om håp og mot i et barskt, nordisk landskap. Når Siris lillesøster Miki blir kidnappet av den grusomme kaptein Hvithode, gjør Siri noe ingen andre før har våget: Hun setter etter ham. Siri trosser is, uvær og farer for å hente lillesøster hjem. Fortellingen har store doser magisk ishavsnatur i seg, og Siri gjør mange bekjentskaper på sin underlige, kalde reise. Ishavspirater bæres av barnefortellerens stemme, og er en sterk historie om mot, svik og håp.

«Det tynne sverdet» av Frida Nilsson. Illustrert av Alexander Jansson. Oversatt av Nina Aspen. Aschehoug forlag (2018). Vi koster på oss en bok til av Frida Nilsson, denne gangen i et mer sommerlig landskap. Det tynne sverdet går, i likhet med Ishavspiratene, på stier tett ved der Astrid Lindgren og hennes karakterer må ha gått. Denne gangen har historien trekk som ligner Brødrene Løvehjerte: Når Sasjas mamma dør, bestemmer han seg for å følge etter henne til Dødsriket og hente henne tilbake. Det er en farlig ferd, for ingen levende får innpass der. Ved hjelp av gode venner klarer Sasja det likevel. Og Døden – han er ikke helt som Sasja har sett for seg.

 

Foto: Gyldendal / Aschehoug / Cappelen Damm

Romaner for barn på mellomtrinnet – fem tips for slukealderen

«Gresshoppens sang» av Julia Kahrs. Gyldendal forlag (2019). Dette er en forunderlig roman. Ti år gamle Myrthel er ikke som alle andre. På påskeferie med foreldrene er hun den eneste overlevende av de tre etter et snøras. Det er selvfølgelig traumatisk for henne. Men Myrthel oppdager samtidig noe uvanlig som har skjedd med henne etter snøraset: Hun har fått evnen til å snakke med dyr. Dette tror ingen voksne på, og hun sendes til et sanatorium. Der møter hun andre barn med uvanlige evner. Et mystisk ekorn dukker etter hvert opp, og sammen må barna ordne opp. Det krever vennskap, tillit og mot.

«Alma Freng og solfangerne» av Ida Tufte Michelsen. Aschehoug forlag (2020). Også i denne romanen har hovedpersonen overnaturlige og spesielle evner. Alma Freng er nemlig en solfanger – men det vet hun ikke ennå.  Sammen med faren flytter Alma stadig fra sted til sted. Det er fordi de rømmer fra en hemmelighet. Snart er Alma likevel innviet i den, og eventyrlige utflukter venter. Annerledeshet heies frem i denne boka, selvstendig tenkning likeså. Periskops kritiker sier følgende: «Tanken om å kunne kontrollere menneskers tid er et evig tema. I kjernen av bokas konflikt står et skjebneråd som avgjør hvem som skal få leve. Finner vi egentlig noe mer høyaktuelt i disse tider?»

«Snillionen» av Arnfinn Kolerud. Cappelen Damm (2017). En helt vanlig dag snus på hodet når Frank og moren vinner tjuefire millioner i Lotto. Det sprer seg raskt i bygda, og snart vil alle være godvenner med Frank og mor. Mor insisterer på at de skal leve som før, og kommer på en god ide: Hun lyser ut en konkurranse. En million – eller snillion, egentlig – blir premien til den som gjør noe godt i bygda. Men er egentlig det så lurt? Kolerud skriver med humor og letthet om hvor krøkkete det kan være med penger.

«Den sommeren pappa ble homo» av Endre Lund Eriksen. Aschehoug forlag (2012). Campinglivet byr på overraskelser i Den sommeren pappa ble homo. Når Arvid og faren starter ferien i campingvogna, ser Arvid for seg en rolig, kjedelig sommer. Mor og far er nyskilte etter at mor stakk av sammen med sin personlige trener. Far og sønn har det helt fint sammen – men ferien blir ikke så sutalaus som Arvid hadde tenkt. Boka består av Arvids dagboksnotater skrevet på det eneste stedet han opplever som trygt: Campingens utedo. For: Indiane og den åpne homofile faren hennes camper rett ved dem, og de to fedrene finner fort tonen. Det er duket for forviklinger og nye oppdagelser.

«Rikka på ordentlig og forever» av Maiken Nylund. Cappelen Damm (2019). Rikka er 10 år og har det fint. Hun har en bestevenninne, to hjem og tre halvsøsken. Men så blir bestevenninnen Lise forelsket, og Rikka får i oppgave å spleise henne med den utkårede. Det blir litt vanskeligere enn Rikka hadde sett for seg. Ifølge Periskops anmelder er boka lett, klok og morsom: «Rikka er en mangefasettert hovedperson som det er lett å identifisere seg med. Hun gjør feil, men hun er også tøff og snill, og forsøker å gjøre det riktige. Boka viser at det ikke alltid er like lett.» I vår kom Rikka-bok nummer to: Nå eller aldri, Rikka.

Foto: Aschehoug / Samlaget / Gyldendal

Romaner for ungdom

«Flaggermusmusikk» av Tyra Teodora Tronstad. Aschehoug (2019). Flaggermusmusikk er en underlig, original, vakker og velskrevet roman. Ellen bor sammen med moren og lillebroren. I uthuset driver moren et mottak for skadde flaggermus. Ellens lillebror plages stadig oftere av underlige anfall, og det eneste som hjelper er at den sjeldne barokkflaggermusen setter seg på pannen hans. Når mor en dag forsvinner, må Ellen klare seg selv mot fiender hun ikke hadde ant hun skulle møte. Men også hjelperne kommer fra de mest uventede steder. En roman som er helt seg selv og høyst lesverdig.

«Ser du dette?» av Sigrid Agnethe Hansen. Samlaget (2020). SoMe-livet er morsomt, utfordrende og krever noen ganger at en tar ansvar. For av og til skjer det som ikke skal skje: Et bilde tas og deles i fortrolighet – og brått er det spredt av noen som ikke vil en vel. Så ille er det blitt for Anna i Ser du dette? at familien velger å flytte. Men kan man flytte fra et bilde som finnes over alt? Og kan man våge å starte på nytt?Boken er både troverdig og kompleks, ifølge Periskops anmelder: «Det finaste med boka er oppgjeret Anna har med guten. Når stemmen til han som spreidde bileta og vert høyrt, får romanen eit viktig løft. Guten blir ein person, ikkje berre ein å hate.»

«Alt jeg skylder deg er juling» av Arne Svingen. Gyldendal (2019). Dette er en hardtslående roman fra Svingens hånd, den er blitt kalt en knyttneve av en roman. Hovedpersonen Herman er en som slåss i stedet for å si unnskyld. Så møter han Silje, og sammen finner de ut at de har mye å hevne. Alt jeg skylder deg er juling er en mørk og urovekkende bok, samtidig er det en bok som har et sjeldent blikk: Overgriperens. Men noen ganger er skillet mellom offer og overgriper en eneste stor gråsone. Det finnes grunner for alt. Og det finnes valg man må ta.

Foto: Vigmostad og Bjørke / Gyldendal

Sakprosa for større barn og ungdom

«9. april 1940 / 8. mai 1945» av Jon Ewo. Illustrert av Dag Frognes. Vigmostad og Bjørke (2020). Jon Ewo har skrevet en nøktern, nyansert og intens bok om to av de mest dramatiske dagene i Norges historie.  For hva skjedde egentlig disse skjebnesvangre dagene under krigen? Norges skjebne hvilte tungt på skuldre som ikke var trent for børen. Mange ble stående alene om store avgjørelser, både i 1940 og i 1945. Leseren kommer tett på disse personene. Hvordan kunne de vite hva som var rett å gjøre? Ewo bringer leseren tett på et viktig og ekte drama.

«Third Culture Kids. Å vokse opp mellom to kulturer.» av Aon Raza Naqvi (red.). Gyldendal (2019). Third Culture Kids er en bok om å høre til. 30 mennesker som har vokst opp i Norge og har foreldre med bakgrunn fra andre steder i verden, forteller sine historier. De handler om kulturkrasj, identitet, glede og fortvilelse. En slags selvbiografi fra de som er unge voksne nå. Periskop har intervjuet poet Sarah Zahid, som er en av bidragsyterne i antologien. Blant de andre som har bidratt med tekster er Iselin Shumba, Jonis Josef, Faten Mahdi al-Hussaini og Chirag Rashmikant Patel.

«Den norske slavehandelen» av Anders Totland. Illustrert av Kristian Krogh-Sørensen. Gyldendal (2018). At nordmenn deltok i slavehandelen på 1600- og 1700-tallet, er ikke det som skrives mest om i historiebøkene. Men også nordmenn lastet sine skip med slaver og seilte mellom Afrika og Amerika. Totland skildrer hverdagen til disse nordmennene på godt og vondt. Boka tar for seg slavehandel også i våre dager, og er illustrert i en tegneserie-aktig stil.

Fra Hysj. Foto: Aschehoug.

Annonser

Stikkord:
· · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · ·