Lettvint behandling av litteratur for barn og ungdom




Kritiker Anne Schäffer: – Årets litteraturkåring i Morgenbladet viser at litteratur for barn og ungdom ikke vurderes på linje med litteratur for voksne

Morgenbladets jury har påtatt seg å kåre de ti beste norske forfatterne i Norge under 35 år. Nytt av året er at de vurderer forfatterskap i alle sjangre, det vil si både sakprosa og barne- og ungdomsbøker.

– Arbeidet vårt har handlet om den litterære kvaliteten, sa jurymedlem Inger Bråtveit da Morgenbladets 10 fremste forfattere ble kåret. Når juryen så velger en bildebok i kategorien barne- og bildebøker, begrunner de ikke valget godt nok.

Illustratør, forfatter og billedkunstner Lisa Aisato (f. 1981) ble kåret til en av de ti beste forfatterne. Jeg burde være jublende glad over at en bildebokskaper – en forfatter som står bak både bilder og tekst i en bildebok – kåres til en av Norges ti beste forfattere, og det av Morgenbladets tekstorienterte jury. Det er jeg ikke.

Lisa Aisato er allerede nominert til mange priser: Astrid Lindgrens Memorial Award (ALMA), HC Andersens pris, Brageprisen og Kritikerprisen. Aisato er bildebokskaper; hun er forfatter og illustratør. I Morgenbladets sammenheng vurderes hun først og fremst som bildekunstner, ikke som forfatter, selv om bildeboka, også den tekstløse, kategoriseres som litteratur, og for første gang i år vurderes bildebøker på Kulturrådets innkjøpsordning for skjønnlitteratur for voksne.

Valg som ikke begrunnes

Juryen begrunner ikke sitt valg av bildebok framfor en tekstbasert barnebok. Ei heller hvorfor ungdomsbøker overhodet ikke er vurdert. De har laget sin egen kategori som heter «barne- og billedbøker», og begrunner sitt valg av en bildebokskaper slik:

– Hun er en toneangivende forfatter som følger sin egen vei. Hun har en egenartet stil, og illustrasjonene forener det skjønne og vare med det groteske eller outrerte.

Her er få eksempler på litterære kvaliteter eller vurderinger. Bak bildebøker står det oftest en forfatter og en illustratør som sammen lager en bildebok. I en god kunstnerisk bildebok går tekst og bilder opp i en tredje enhet – bildeboken, der teksten og illustrasjonene kan utfylle hverandre, men også tale på ulike plan.

Litterære kvaliteter

For å kunne velge en bildebokskaper måtte Morgenbladets jury kåre kun én kandidat, én som kombinerer tekst og bilde. Det gjør Aisato i tre bøker, ellers illustrerer hun andres tekster, for blant andre forfatterne Tor Åge Bringsværd og Gaute Heivoll.

– Arbeidet vårt har handlet om den litterære kvaliteten, sa jurymedlem Inger Bråtveit i et intervju i Morgenbladet 29. mai–3. juni, der vinnerne ble offentliggjort.

I samme intervju peker jurymedlem Tonje Vold på Aisatos bildepraksis:

– Hun viser oss en rekke forskjellige paletter og perspektiver som skaper både bevegelse og følsomhet i historiene hun forteller. Om det er verbalteksten eller bildene Vold her sikter til, nevnes ikke.

Bernhard Ellefsen fyller ut resonnementet:

– Lisa Aisato er virkelig noe helt annet, og hun har i seg det beste ved de barnelitterære universene: At du suges fullstendig inn i det.

Det er vanskelig å se at bildeboken i denne sammenheng vurderes etter litterære kvaliteter, eller om det er bildespråket de vurderer, det vil si kvaliteten på bildene. I juryens begrunnelse understrekes samspillet mellom bilder og tekst, som nettopp er poenget i en bildebok. Men det er umulig å se at juryen vurderer verbalteksten. Det er bildespråket som vektlegges.

Manglende kompetanse?

Har juryen kompetanse til å vurdere bildebøker? Eller bilder? Inger Bråtveit er den eneste i juryen som har erfaring fra barnebokfeltet. Hun har anmeldt barnebøker og har sittet i juryen for årets beste barne- og ungdomsbok i Norsk kritikerlag. Hun har selv gitt ut en bildebok i tillegg til tre romaner og en diktsamling for voksne. Men hun er først og fremst en toneangivende forfatter av voksenbøker, og har ikke erfaring fra billedkunstfeltet.

Mine innvendinger til Morgenbladets liste angår altså ikke Lisa Aisatos bøker, men juryens lettvinte behandling av litteratur for barn og unge idet de har snevret inn sjangeren til det de refererer til som «barne- og bildebøker».

Jeg stiller meg også undrende til den tilsynelatende tilfeldige og mangelfulle juryarbeidet når det gjelder å vurdere litteratur for barn og unge. Hvordan foregår utvelgelsen? Hvem sender inn og hva sendes inn? Hvor er ungdomsbøkene? Hvor er tegneserieromanene?

– Vi har opplevd at skillene mellom voksen- og barnebøker, og mellom sakprosa og skjønnlitteratur, var lite interessante da vi skulle vurdere forfatterskap, sier jurymedlem Tonje Vold. Resten av intervjuet med juryen dreier seg om forfatterskap og litteratur som vurderes etter litterære kvaliteter.

Kriterier fra bildekunst

Lisa Aisatos bøker vurderes etter kriterier og kvaliteter som brukes om bildekunst: Det snakkes om «paletten» og «Perspektiver som skaper bevegelse og følsomhet».

På spørsmålet «Hvorfor blir ikke barne- og billedbokforfattere oftere sett på og vurdert på linje med andre forfattere?», svarer Vold:

– Nei, det kan du si.

Kjære Morgenbladet: Dere vurderer ikke litteratur for barn og ungdom på samme måte som dere vurderer litteratur for voksne. Årets juryering understreker det, og bidrar til at barne- og ungdomslitteratur ikke får samme status som litteratur for voksne. Hvis ikke Morgenbladet finner en annen måte å vurdere barne- og ungdomsbokfeltet på enn det de har gjort i år, bør de kanskje la det være. Festtaler og dårlige vurderinger er ingen tjent med.

Anne Schäffer er medlem av Kulturdepartementets jury for barne- og ungdomslitteratur (juryleder i 2014). Juryen nominerer til priser i kategoriene: bildebok, illustrert bok, ungdomsbok, barnebok, fagbok, debutantpris og juryens spesialpris. Lisa Aisato har ikke vært nominert til KUDs priser.

Lisa Aisato er en av de ti som kom med på Morgenbladets liste over de ti fremste forfatterne under 35 år. Foto: Einar Børresen