Periskop

Kritikk av kunst for barn og unge

– Mitt presentable jeg har gått over i kategorien febrilsk formidler uten hemninger

KATEGORI

Litteratur,

SJANGER

Postkort,

PUBLISERT

fredag 18. oktober 2019

HVOR
Frankfurt

Formidlingslederen ved Norsk barnebokinstitutt er på leting etter grunnleggende ressurser i Frankfurt.

↑ Birgitte Eek er formidlingsleder ved Norsk barnebokinstitutt og var på plass i Frankfurt. Foto: Birgitte Eek/NBI

Endelig! Stikkontakt! Foto: Birgitte Eek

Det er ett eller annet med de norske barne- og ungdomsbokforfatterne og illustratørene som trenger gjennom den kaotiske lydmuren her på verdens største bokmesse.

Det er godt utpå dagen her på bokmessen at jeg endelig finner den. Stikkontakten. Etter å ha lett høyt og lavt blant de 300 000 andre besøkende som er her, har jeg begynt å skjønne at tyskere er et roligere folkeslag når det gjelder mobilbruk og statusleveranser i sosiale medier. Selv har jeg begynt å svette diskret, for jeg vil jo bare gjøre jobben min. Dele det jeg rekker av her og nå, fra den norske paviljongen, opplesningene, reaksjonene, de fasjonable gjestene, de litt mer jordnære gjestene og det pulserende livet.

Men når jeg er nede i fire prosent strøm, føttene er såre av tråkk og mitt presentable jeg har gått over i kategorien febrilsk formidler uten hemninger – og de vennlige tyske informasjonsfolkene ber meg lete etter strøm selv – vel, da gjør man det. Og blir sittende krumbøyd på en murkant bak en panelovn mens tre storøyde duer kikker på meg gjennom et vindu.

Og det må de gjerne! Motet og selvfølelsen stiger i takt med ladingen: Dagen og gårsdagens barnelitterære godbiter kommer igjen fram på netthinnen og jeg må innrømme at jeg faktisk er litt stolt.

Jeg har sett dem i aksjon mange ganger. Men det er ett eller annet med de norske barne- og ungdomsbokforfatterne og illustratørene som trenger gjennom den kaotiske lydmuren her på verdens største bokmesse, de trekker et stort publikum og lydhøre tilhørere til scenen på den enorme norske paviljongen. Er det Maria Parrs ro når hun leser? Gro Dahles ord om vonde tabuer? Bjørn Ouslands tvist av humor og alvor om polferdene? Svein Nyhus og Anna Fiskes direkte bildefortellinger eller Nancy Herz og Sofia Srour som smitter publikum med engasjement og erfaringer?

Sikkert alt sammen.

Gjesteland er bra, gjesteland er gøy og gjesteland kan helt sikkert diskuteres. Men akkurat nå, mens batteriet lades, duene gir sin analyse av en litt utladet formidler, og mørket senker seg over en tysk storby kan jeg glede meg over at det er mer i morgen.

Og at nå som jeg er oppe i 37% batteristrøm kan sende reisebrev hjem, forlate duene og gå på mottakelse med de jordnære.

Hilsen Birgitte Eek, formidlingsleder i Norsk barnebokinstitutt.

Norske barne- og ungdomsbokforfattere på bokmessen. Foto: Birgitte Eek

Annonser

Stikkord:
· · ·