Miniøya: – Opplev nå, del senere

Dette er den andre i en serie artikler om hvordan teknologi påvirker barns kunstopplevelse. Les de andre artiklene her.

Teknologiens inntog i barnekunsten er en trend vi neppe har sett slutten på. Men på Miniøya ønsker festivalledelsen at opplevelsen skal skje mellom mennesker, og ikke gjennom teknologiske dippedutter.

– Vårt mantra er «Opplev minnene sammen. Del opplevelsene etterpå», sier kunstnerisk leder for barnefestivalen Miniøya, Henriette Larsen.

– Man bruker kanskje et minutt på å legge ut et bilde, men så bruker man resten av dagen på å telle likes. Barn har så mye teknologi rundt seg hele tiden. Vi vil gjerne at Miniøya skal være en festival uten digitale forstyrrelser, hvor det å være fysisk og mentalt tilstede i kunsten sammen med andre står i sentrum, sier hun.

100 prosent analogt

Barnefestivalen Miniøya finner sted for sjette gang i Tøyenparken i slutten av måneden, og tiltrekker seg opp mot 15 000 mennesker hvert år. Festivalledelsen har snudd ryggen til alt som heter gadgets og sosiale medier, og legger opp til helanaloge opplevelser for barna.

Det betyr ikke at smarttelefonen må legges igjen ved inngangen, men Larsen oppfordrer besøkende til å hengi seg til fysisk fremfor digital deltagelse. Selv infoplakatene inne på området er laget på gamlemåten – med papp og maling.

– Fra du går inn inngangsporten skal Miniøya være et sted for fysisk deltagelse. Se, lytt, lukt og kjenn! Det å være tilstede i en kulturopplevelse sammen med andre har en egen verdi. Tar du hele tiden bilder eller er på sosiale medier er det lett å falle av. Man kan gå glipp av hovedpoenger i kunsten, og av følelsen av å være tilstede her og nå, sier Larsen.

Ikke nytte-musikk

Ballade og Periskop skrev forrige uke om hvordan teknologi og aktiv deltagelse preger barnekunstprosjekter. Larsen er positiv til bruk av teknologi som lærings- og formidlingsgrep, men er opptatt av også å gjøre plass til «den rene kunstopplevelsen».

– I mange sammenhenger presenteres musikk som et slags «lek og lær»-verktøy for barn og unge, for eksempel mot mobbing eller for integrering. Det er veldig nytteorientert, men målet vårt med Miniøya er at opplevelsen rundt kunsten i seg selv er målet. Det er nok at kunsten kan stå for seg selv, man trenger ikke presses inn i et læringsopplegg gjennom teknologiske formidlingsprosjekter, sier hun.

– Tror du barn i dag forventer større deltagelse i kulturopplevelsene enn før, fordi de er vant til å styre egen musikkbruk gjennom for eksempel Youtube og Spotify?

– Mange barn er vant til å kunne styre sitt eget kulturkonsum selv. De kan velge hva de vil høre og se på internett og TV, og det er nok riktig at hvis du spør et barn «Hva vil du høre?», så velger de noe de kjenner fra før. Men det er kjempesunt for alle – både barn og voksne – å bli overrasket! Barn trenger ikke alltid å bestemme, bare fordi de er vant til å gjøre det i sin egen mediehverdag. De tåler å bli utsatt for litt kunst og kultur som er helanaloge, sier Larsen.

Hun understreker at hun ser store fordeler ved bruk av teknologi i skapende situasjoner for barna, og er ikke fremmed for å bruke teknologi som kan forsterke den fysiske musikkopplevelsen. Men hun forteller også at de tre festivalsjefene – som alle er under ti år– ikke har etterlyst mer digitale aktiviteter.

– Aldri. De foreslår musikk, skattejakt, hinderløype. Fysisk deltagende aktiviteter, men ikke spesielt digitale, sier hun.

Mobilfri sone

Også Oslo-Filharmonien forsøker stort sett å holde konsertsalen fri for mobiltelefoner i konsertsituasjonen.

– Det er kombinasjonen av orkesteret og musikken som er produktet vårt, sier Birte Løken, prosjektleder for barn og unge.

Konsertsesongen som nettopp er over har hatt verdensrommet og planeter i fokus på barne- og familiekonsertene. Konsertene har hatt spesielt utvalgte konferansierer som har introdusert musikken for barna, men bare én av konsertene var flermedial: Filmkonserten Den blå planetenmed musikk av George Fenton.

– Vi er ikke imot digitale eller teknologiske virkemidler, langt ifra. Vi jobber med slike prosjekter også. Men hovedmålet vårt er å skape en god konsertopplevelse for barna, hvor de får høre orkestermusikk som berører og som gjør at de vil ha mer. Utfordringen vår er ofte at konsertsalen er stor, og da blir også avstanden mellom barna og det som skjer på scenen stor. Når vi lager forestillinger for barn prøver vi å minske den avstanden, og integrere barna i opplevelsen, så de i større grad føler at de er en del av konserten.

– Er det viktigere for barn en for voksne å føle at de er en del av konserten?

– Nei, men det er mer krevende å holde på barns oppmerksomhet. Det er det vi prøver å gjøre når vi inviterer konferansierer som Andreas Wahl til å snakke om fysisk lyd, eller når vi har filmkonserter, sier Løken.

LES OGSÅ: Orkestrenes barnekonserter: Kvifor ikkje berre musikk? 

Lar seg ikke påvirke av teknologien

Birte Løken mener ikke at barns økte kontroll over eget kulturkonsum gjennom digital teknologi påvirker hvordan Filharmonien programmerer for barn.

– Nei, vårt utgangspunkt må alltid være musikken. Lytting er det viktigste barna gjør hos oss, og barn kan fint ta inn kunstuttrykk uten at det pakkes inn i omfattende digitale formidlingsprosjekter. Man trenger ikke alltid en film eller en mobiltelefon – noe av det beste med orkestermusikken er at den kan være så mektig og fysisk medrivende i seg selv, sier hun.

Filharmonien har, i tillegg til familiekonsertserien, konserter for femte-klassinger og videregående-elever, samt workshops og komposisjonsprosjekter.

Det er stor forskjell på skolekonsertene med femteklassinger og familiekonsertene der barna kommer med sine foreldre, forteller Løken.

– På en skolekonsert er det mer lyd, mer jubel og plystring, latter og roping. Det hender det «tar av» når nesten 1100 elever responderer begeistret samtidig, og da demper konferansier alltid ned forsamlingen for å få dem til å lytte til musikken som skal spilles.

– Hvorfor er det viktig å lære bort en slik «sitte-stille-og-lytte»-konsertsituasjon?

– Nå gjør vi ikke bare det. Vi har også andre prosjekter, blant annet et digitalprosjekt på gang. Men det er jo kjernen i det vi driver med: orkesteret og levende lytting konsertsituasjonen, sier Løken.

Konsertformer i bevegelse

Likevel er Filharmonien aktive med å inkludere andre kunstformer i konsertopplevelsen. I tillegg til jevnlige filmkonserter planlegges det til neste år nysirkus-konsert og bevegelseskonsert.

– Det er mulig at tilgangen på kultur gjennom teknologien gjør at vi er vant til å få mer på en gang. Og det kan hende at teknologien på den måten også påvirker orkestersituasjonen. Vi gjør mer av slike konserter hvor man blander kunstformer nå enn før, også for voksne. Formidlingen av orkestermusikk forandret seg veldig frem mot 1800-tallet, før det stivnet litt til i den formen vi kjenner nå. Kanskje er konsertformen litt i bevegelse igjen, sier hun.

Hva mener du? Er teknologi et nyttig verktøy til å engasjere barn i kunst og musikk? Eller kommer det lett i veien for kunstverkene i seg selv? Del dine tanker i kommentarfeltet under!

Teksten er en del av serien «Hvordan påvirker teknologien barns musikkerfaring?» og er utviklet i samarbeid med Ballade.no