Periskop

Kritikk av kunst for barn og unge

NRK-serien «Nødt eller sannhet»: – Gjør du dette mens alle ser på?

KATEGORI

TV og film,

SJANGER

Anmeldelse,

PUBLISERT

tirsdag 18. mai 2021

«Nødt eller sannhet» prioriterer et budskap om normalisering av tvangslidelser over person- og miljøtegninger. Kunne serien rommet begge deler?

↑ Tre venninner i NRK-serien «Nødt eller sannhet». Fra venstre: Tiril Ender Søvik, Maya Ystenes, Zara Ghairat spiller Tara, Sanne og Michelle. Foto: NRK.

«Tusen takk, så hyggelig». Den første scenen i Nødt eller sannhet viser sjuendeklassingen Sanne, alene foran speilet i det golde lyset på skolens toalett. Hun øver seg til sin egen bursdagsmarkering sammen med klassen, der hun skal ta imot komplimenter som beskriver personligheten hennes: Vil noen av dem nærme seg lidelsen hun holder skjult, tilstanden som blant annet gjør at hun må dunke seg tre ganger i hjertet og skru av lampen tre ganger før hun legger seg?

Vil noen av dem nærme seg lidelsen hun holder skjult?

Nødt eller Sannhet


Dramaserie for ungdom produsert av NRK Super (2021)

Sju episoder à 20 minutter

Serieskaper: Solveig Wedøe

Regissører: Solveig Wedøe og Silje Steine

Manusforfatter: Solveig Wedøe

Skuespillere: Tiril Ender Søvik, Maya Ystenes, Zara Ghairat, Viljar Knutsen Braadal.

Produsenter: Ida Bettvik og Benedicte Bendiksen

Prosjektleder: Ida Bettvik

Premiere 19. april i NRK Super TV og i NRK TV

Siste episode legges ut 4. juni 2021

Hvor lenge går det an å holde tvangshandlinger hemmelig i en tid med forelskelser og intriger?

Bare være normal

I klasserommet forteller nærbilder og reaksjoner oss at Sanne – som de aller fleste på hennes alder – bare vil være normal. Men hvor lenge går det an å holde tvangshandlinger hemmelig når man er i ungdommens tidligste fase – en tid med forelskelser og intriger?

Det er ikke uvanlig med personlige ritualer, og alle mennesker kan oppleve uønskede tanker. Men, for å sitere ananke.no, nettsiden til Norsk angst og OCD-forening:

«Forskjellen er at de som er rammet av tvangslidelse (OCD) opplever dette så ofte og så intenst at det i vesentlig grad går utover hverdagen. For personer med tvangslidelse kan tvangstanker og -handlinger oppta mange timer hver dag.»

«…skam og lite kunnskap om lidelsen, medfører ofte at en bruker mye krefter på å holde lidelsen skjult.»

Tallene er usikre, men det antas at opptil 3% av befolkningen er rammet.

Glatter over

I tredje episode av Nødt eller sannhet blir det klart at lidelsen til Sanne er udiagnostisert og at foreldrene ikke er fortrolig med den. Moren er lite forståelsesfull når datteren viser tegn på tvang: «Du prøver ikke hardt nok», sier hun. «Gjør du dette mens alle ser på?» «Du er jo så normal, med mange venner».

Heldigvis har Sanne en både trygg og sprudlende venninne i Tara, som passer på og glatter over i situasjoner med jevnaldrende. Når begge forelsker seg i klassekameraten Daniel og han kun gjengjelder følelsene overfor Sanne, settes et trekantdrama – seriens drivende motor – i gang. Michelle på vindusrekka ønsker dessuten Taras gunst og blir dermed en trussel for hovedpersonen. Et alderstypisk konformitetspress ligger som et tynt slør over intrigene.

Du prøver ikke hardt nok. Gjør du dette mens alle ser på?

Tilde Ender Søvik spiller Sanne i NRK-serien «Nødt eller sannhet». Foto: NRK.

Kleint!

Vi befinner oss i et ikke-navngitt boligstrøk på hovedstadens vestkant, et område med store brede gater, funkispregede villaer fra 1920-tallet og moderne leilighetskomplekser. Her sminker venninne seg etter videoinstruksjoner fra influensere, de blir tildelt «læringspartnere» på skolen, og bruker vendinger som naila, sykt fake og viktigst av alt: kleint.

Det virker sannsynlig at musikksmaken deres gjenspeiles i musikken som forteller om stemningene de er i. Når låta «I dont wanna lose a friend» lydlegger en tankefull vandring, er bekymringen nettopp å miste en venn.

Kjønnsrollene er tradisjonelle; guttene er busete uten å være direkte rå, jentene veloppdragne og beherskede.

Tradisjonelt

Visuelt kan Nødt eller sannhet beskrives som en slags vintergusten realisme, med noen få musikkvideoaktige sekvenser, som når elevene entrer klasserommet i sakte film. Kjappe blikk opp på nabolagets strømledninger bryter også opp handlingen. Men en kan ikke beskylde serien for å være stilbevisst, bildene teller mindre enn budskapet.

Der Delete me – om ungdommer i den andre enden av tenårene – gjorde et poeng av at handlingen foregikk på vestkanten, brukes det tilsvarende nabolaget her mer som en generell kulisse, tanken er kanskje at historien er allmenngyldig og kunne foregått hvor som helst.  Kjønnsrollene er tradisjonelle; guttene er busete uten å være direkte rå, jentene veloppdragne og beherskede.

Tekstmeldinger popper opp på skjermen, som i nesten alle ungdomsserier. Replikker som «Så klart han liker deg. Han spiller bare kostbar» er egnet for å drive handlingen fremover, men røper lite om personligheten til de involverte.

Viljar Knutsen Braadal spiller Daniel i NRK-serien «Nødt eller sannhet». Foto: NRK.

Kyss i garasjen

De beste scenene i Nødt eller sannhet, er de som slipper oss tettest på hovedpersonene. En samtale der det går frem at Sanne og Tara har kjent hverandre siden barnehagen, der de «giftet seg» med en gutt ved navn Ludvig begge to, gir rollefigurene tiltrengt bakgrunn og personlighet.

En replikkveksling om Fantorangens iboende barnslighet er et annet kjærkomment avbrekk, med humor og overskudd. Og det er befriende når serien lar venninneparet fnise i vei; naturalismen i den flaue latteren løsner opp mye av seriens stivhet. Et hemmelig kyss i en garasje er skildret med nerve og atmosfære.

Sosialpsykologiske eksperimenter

Den voksne seer blir dessuten minnet på erfaringer med nådeløs ungdomssosialisering: Hva vil bursdagsgjestene tro når de serveres pølser og ikke pizza i selskapet? «Herregud, vi går i sjuende», klager Sanne til faren, uten å få særlig gehør.

Når trettenåringene er samlet uten voksne, spontan-arrangerer de leker som mest ligner beinharde sosialpsykologiske eksperimenter: Som «Pekeleken», der beskrivelser kastes ut i luften og alle peker på den i rommet de passer best på. Eller «Kill Marry Kiss», der deltakerne må opplyse om hvem de vil drepe, gifte seg med og kysse. Og, naturligvis; «Nødt eller sannhet», en lek som tvinger frem hemmeligheter og maner til overskridelser.

Det kan virke som om dynamikken mellom jenter har holdt seg de siste førti årene.

Jentealliansen

Jenters samvær er ikke bygget opp omkring bestemte aktiviteter, skrev sosiologen Harriet Bjerrum Nielsen i en klassisk artikkel allerede i 1981. Der gutter samler seg rundt en lederskikkelse og et felles prosjekt, er jentelekens «primære funktion at bestyrke alliancen», det sosiale er målet i seg selv. Jenter organiserer seg i dyadiske allianser, tospann-vennskap som næres av gjensidig ros og fortrolige samtaler.

Det kan virke som om dynamikken mellom jenter har holdt seg de siste førti årene. Nødt eller sannhet er presis i sin behandling av fenomenet: Sanne og Taras venninnepakt blir både definert og truet av klassevenninnen Michelle, som ønsker å ødelegge den.

Problemet er at Michelle reduseres til en skurk som er skreddersydd for handlingen. Vi får lite tilgang til hvordan verden ser ut fra hennes ståsted, rollefiguren fungerer kun som en hindring for heltene.

Det kommer riktignok frem at Sanne er glad i grøt, men også hovedpersonene er utstyrt med få personlighetstrekk og egenskaper. Det kan virke som om de kun er ment å fylle én funksjon: Synlig- og ufarliggjøre tvangshandlinger og menneskene som lider av dem.

Tre venninner i NRK-serien «Nødt eller sannhet». Fra venstre: Tiril Ender Søvik, Maya Ystenes, Zara Ghairat spiller Tara, Sanne og Michelle. Foto: NRK.

Opplysning

Kanskje Nødt eller sannhet er best tjent med å bli lest som en opplysningsfilm, der de medvirkende er ment å være generelle typer det er lett å lese seg inn i. Men serien hadde ikke tatt skade av mer humor og undertekst.

Å visualisere katastrofene Sanne frykter hvis hun bryter de tvangsmessige mønstrene sine kunne bidratt til begge deler. Et slikt grep ville dessuten lært oss mer om lidelsen, her blir vi bare vist symptomene på den.

Den alvorlige og rettvinklede stilen gjør tvangslidelsen til en hovedfaktor i serien. Det er den alt sirkler rundt. Det går an å tenke seg at man kunne ha fortalt og opplyst om tvang og andre psykiske lidelser på en like dekkende måte, uten at det gikk på bekostning av detaljrikdom eller handlingsmessig driv.

Anmeldelsen er basert på 6 av 7 episoder.

Litteratur

Harriet Bjerrum Nielsen (1981): «Små piger, søde piger, stille piger – om pigeliv og pigesocialisering». Sosiologi i dag 3/4 -1981.

Annonser
Stikkord:
· · · · · · · · · · · · · · · ·