– Papirboka og e-boka kan leve godt sammen i barnehagen

Lesesenteret ved Universitetet i Stavanger (UiS) la nylig fram resultater av et 3-årig forskningsprosjekt om bruk av digitale medier i barnehagen.

Prosjektet VEBB: Vurderingsverktøy for e-bøker for barn har utviklet et didaktisk vurderingsverktøy av bildebok-apper i samtalebasert lesing. Ved hjelp av dette kan barnehageansatte drøfte om de enkelte bøkene inneholder språklek, gir potensial for samtale, trekker barna vekk fra lesingen eller forsterker den.

Rammeplanen fra 2017 fordrer digital praksis i barnehagen. Digitale verktøy skal brukes i lek, utforsking, samspill og læring. I forskningsprosjektet ved UiS har ansatte i 12 Stavanger-barnehager latt seg filme mens de leste fire utvalgte bøker for barna på nettbrett og i bokutgave.

– Jeg var en skeptiker. Jeg var helt blank i bruk av nettbrett, men visste at rammeplanen sier at vi skal prøve ut disse digitale tingene, forteller Per Melbye, pedagogisk leder i Tommeliten barnehage i Stavanger.

– Da jeg studerte, var en barnebok utelukkende i papir. Hvordan vi skal kunne bruke digitale bøker på en meningsfull måte i barnehagens språkarbeid, har jeg og mine kolleger vært usikre på.

Så ble Melbye – sammen med ansatte i til sammen 12 barnehager – invitert av Lesesenteret ved Universitetet i Stavanger til å delta i VEBB, et 3-årig forskningsprosjekt for å prøve ut bildebok-apper i barnehagen.

Fire bøker

Forskerne og barnehagepedagogene ble enige om å prøve ut fire boktitler av høy litterær kvalitet som kunne leses både i papirversjon og som bildebok-app på nettbrett:

Tove Jansson: Hvordan gikk det?

Kari Stai: Jakob og Neikob

Lisa Aisato: En fisk til Luna

Charlotte Bråten: Frøet

Forskerne ville først at de ansatte skulle lese med ett barn om gangen, men pedagogene syntes det var en kunstig situasjon som sjelden eksisterer i en barnehage. Dermed ble man enige om å teste bok og app i grupper med seks barn.

Melbye var blant de ansatte som sa ja til å la seg filme mens han prøvde ut de ulike titlene.

– Det jeg raskt oppdaget, er at barna møter digitale medier uten den skepsis vi voksne har. De sier sjelden at de har lest noe i en bok, men snakker om å ha sett det og det på iPad. Mens jeg jo er mest glad i papirboka, synes de det er kjekkere med e-bok. Men utfordringen er at barna gjerne vil trykke på ulike effekter på nettbrettet, noe som skygger for historien.

Samtalebasert lesing

Barnehagepedagogenes mål er å få til samtalebasert lesing. Det innebærer at den voksne i barnehagen oppmuntrer barna til å være språklig aktive og deltakende.

– Hvis barna ser bildet av en hammer i en bok eller app, er det enkleste nivået i samtalen at de vet hva en hammer er og kan brukes til. Så leder jeg samtalen videre for å få barna til å formulere om de har opplevd noe knyttet til en hammer. Men det krever stor språkkompetanse av et barnehagebarn å fortelle at far eller mor skulle bygge noe i garasjen, og så måtte de kjøre av sted og kjøpe en hammer, sier Melbye.

– Er det forskjell på bruk av papirbok og nettbrett når det gjelder å skape slike språklig utforskende samtaler?

Melbye svarer at han først trodde papirboka alltid ville trumfe appen. Etter hvert ble bildet mer nyansert.

– Også på nettbrettet skal jeg lete etter åpningen i en tekst og finne de rare ordene som barna vil undres over. I praksis tenker jeg ganske likt når jeg bruker e-bok og papirbok. Men det er også forskjeller. Når jeg leser en papirbok, blir jeg viktigere, og barna får med seg teksten bedre. Appen med all trykkingen gjør at teksten og språket forsvinner i større grad.

Trykke etter tur

– Jeg fant raskt ut at hvis jeg legger meg på magen på golvet med nettbrettet foran meg og barna rundt, kan det lett bli kaos. De oppdager fort at det  ligger muligheter for å trykke i appen, forteller Melbye.

Slike klikkesteder kalles hotspots. Av videomaterialet ser forskerne at ukontrollert trykking fra seks barn ødelegger konsentrasjonen om fortellingen.

– Det fungerer bedre hvis vi har en regel om å trykke etter tur, sier Melbye.

Samtidig er de fire app-bøkene i prosjektet veldig forskjellige. I Jakob og Neikob av Kari Stai er det mange muligheter for å trykke fram lyder fra hammer og trommer og andre elementer. Helt annerledes er Charlotte Bråtens Frøet:

– Den er litt tung å lese som papirbok. Men i appen, der det kommer små lydeffekter underveis, drives historien framover. Å lese den på nettbrett er mye lettere.

Show eller share

Videomaterialet fra de 12 barnehagene viser at utbyttet av den digitale lesingen avhenger av lesesituasjonens fysiske utforming. Professor Elise Seip Tønnessen ved Universitetet i Agder grupperer lesestundene i tre varianter:

1. Vis og del (Show and share). Den voksne ligger på golvet og viser fram appen på nettbrettet mens barna trenger seg fram for å trykke.
2. Vis (Show). Pedagogen holder brettet opp foran seg, viser fortellingen og får barna til å snakke om den.
3. Del (Share). Den voksne ligger på golvet med nettbrettet mellom seg og barna, som får trykke kontrollert etter tur.

Periskop spør Melbye hva som er hans erfaring med å velge mellom papirbok og app, etter å ha vært med i VEBB-prosjektet?

– Jentene i barnehagen blir fortere med hvis vi skal lese en papirbok, mens guttene kommer løpende når det er nettbrett. Her har det digitale mediet en styrke, for guttene trenger å hjelpes i gang med samtalebasert lesing, sier han.

Samtidig var guttene veldig giret på å trykke og bla om til neste side, og fikk dermed ikke så lett med seg historien.

– Hvis jeg utformer lesesituasjonen etter Vis-modellen, går det mye bedre.

Fremmedspråklige barn

Barnehagebarn med minoritetsbakgrunn kan ha stort utbytte av e-bøker fordi de kan lytte til den innspilte opplesningen i appen. Da får de høre ordene med riktig uttale, mener Melbye. Han minner om at en del barnehageansatte snakker med aksent.

Dessuten kan e-bøker med opplesningsfunksjon på flere språk være nyttige ved bruk i hjemmet. En forelder som holder på å lære seg norsk, kan høre fortellingen på sitt morsmål og forstå hva barnet hører når det lytter til en norsk oppleser.

Forlaget Bereslim er en nederlandsk leverandør av pedagogiske dataspill for barn, inkludert digitale bildebøker. Deres bok-apper med flerspråklig tale har vært brukt av forskere til å undersøke effekten i møte med barn fra innvandrerfamilier. Professor emerita Adriana Bus fra Amsterdam er klar i sin konklusjon:

– Vi observerte 50 fremmedspråklige foreldre som delte en bok-app med sine to-tre år gamle barn. Slike bøker møter de små barnas behov for å lese samme bok om igjen og om igjen. Apper gir en ny dimensjon til barneboklesing.

Barnesykdommer

Produsenter av barnebok-apper har kommet over de første barnesykdommene, mener professor Adriana Bus videre. På konferansen i Stavanger fortalte hun at den første generasjonen digitale bildebøker hadde en negativ virkning på forståelsen av fortellingen.

Når en fortelling om bjørnen og tigeren som danser hjemme i stua var lest for barnet, kunne man klikke på en tekanne og se den hoppe, eller trykke på et bilde på veggen og høre en fugl synge. Dette har lite med fortellingen å gjøre.

– Også i de fire barnebøkene brukt i Stavanger finnes det slike hotspots uten positiv virkning for å forstå fortellingen, mener Bus. Er det bare klikking barnet ser etter i lesestunden, er hjernen et annet sted enn det å lese.

Men nå er nye digitale fortellerteknikker utviklet der bruken av et virtuelt kamera gir visuell oppmerksomhet til visse elementer i bildet. Slike bok-apper får et filmlignende uttrykk. Et eksempel er boka Lille kenguru: Her hopper kengurumamma inn med barnet sitt i pungen. Hun er trøtt og strever med at ungen vil hoppe ut. Kameraet guider det lesende barnet gjennom fortellingen og letter forståelsen ved hjelp av zooming og bevegelse av nøye utvalgte detaljer.

Med slike fortellerteknikker kan bok-apper øke barns litterære opplevelse. Bus refererer til kontrollerte forsøk med førskolebarn med svak språkutvikling der de ser at digitale bøker er særlig nyttig for barn med redusert oppmerksomhetsmekanisme.

Synkende app-kvalitet

– Skal vi velge bok eller app? Her bør det ikke være konkurranse, for papirboka kan fungere fint i samspill med e-boka, mener Elise Seip Tønnessen, professor ved Universitetet i Agder, etter å ha forsket på videomaterialet i VEBB-prosjektet.

Hun er enig med professor Christine Stephens fra University of Stirling i Skottland som på konferansen i Stavanger konkluderte med at teknologi verken er ond eller god – det er læreren som bruker verktøyet på en god eller dårlig måte i møte med barn.

Men Tønnessen er blitt mindre optimistisk enn hun var i starten. Hennes store bekymring er at kvaliteten på norske bok-apper har sunket siden 2012.

– Små språk som vårt er sårbare mot globale markedskrefter som pøser ut engelskspråklige digitale produkter. Mens vi så mye god kvalitet fra norske app-produsenter i 2012, har produktene nå blitt standardiserte fordi det er dyrt å produsere originale apper. Dette gir mindre rom for kreativitet.

Distribusjonen av det lille som er laget fra norske forlag, vakler. Bok-appen Frøet av Charlotte Bråten er ikke lenger tilgjengelig på Appstore. Å finne fram til andre kvalitetsbøker der er håpløst, synes Tønnessen.

– Vi trenger en bærekraftig distribusjon, og her kan nettopp barnehagelærerne komme inn og være ambassadører for gode apper, sier hun. – Men da må de være trygge på at bøkene er tilgjengelige og blir oppdatert over tid.