Periskop-samtaler: Alle er redde for å miste noen

Periskop lot fire ungdommer få møte kunstneren Shwan Dler Qaradaki, som blant annet viste dem filmen Den tatoverte solen. Han sier selv at det er den mest personlige han har laget, om flukten fra hjemlandet og morens død  mange år senere. Etterpå snakket han med ungdommene om opplevelsen. Er frykten for å miste våre nærmeste den samme for alle mennesker, uansett hvor de lever i verden?

De fire ungdommene som deltar i samtalene er Dina, Tuva, Lisa og Kim Marius fra medielinja ved Drømtorp videregående skole i Ski. De var alle 17 år gamle da opptakene ble gjort.

Artikkelen fortsetter etter bildene og anbefalingene.

Om «Den tatoverte solen» (2020)

Filmen ungdommene snakker om i dette innslaget er Den tatoverte solen (2020). Den går nærmere inn i kunstnerens forhold til sin mor.

Periskops redaktør Oda Bhar skrev blant annwt dette om Den tatoverte solen i en utstillingstekst fra Trondheim i 2019:

Hva er et hjem, om ikke en favn? I filmen Den tatoverte solen beskriver filmskaperen og billedkunstneren Shwan Dler Qaradaki perioden rundt sin mors død i 2015, da han for alvor begynte å reflektere over hva tilknytning betyr. Hvorfor kjentes båndet hans til Kurdistan svakere etter at moren gikk bort? Og hva slags forelder ønsket han selv å være?

Historien fortelles slik vi kjenner det hos Qaradaki, gjennom uttrykksfulle akvareller og en personlig fortellerstemme. Moren trer fram som en varm og sterk kurdisk kvinne, som forblir familiens midtpunkt gjennom vanskelige tider av krig og konflikt. Hun vokste opp i fattigdom, lærte aldri å lese eller skrive, og fikk ti barn. En sønn forsvant i krigen, en annen døde av kreft, og selv føler filmskaperen skyld over å ha levd så langt borte.

Det som gjør sterkest inntrykk på meg er hvor gjenkjennelige lengselen og savnet er, selv for den som aldri har måttet forlate hjemlandet sitt. Med subtile midler får filmskaperen oss til å føle med personene, ikke bare med filmskaperen savn, men morens tause rop i det fjerne. Den tatoverte solen handler om sterke bånd mellom mor og barn, og hva som kan skje når det klippes over, ikke geografisk, men eksistensielt, ved at den ene parten dør. Å bli foreldreløs i voksen alder kan minne oss på at hjemlengsel ofte handler mindre om geografi og kultur, enn om en favn. I kjernen av fortellingen ligger sjokket over et plutselig fravær, men også tapet av en forbindelse til hjemstedet.

Hele teksten er tilgjengelig på engelsk her.

Om kunstneren

Shwan Dler Qaradaki er født i 1977 i irakiske Kurdistan, og bosatt i Oslo. Han er tidligere politisk flyktning, og har kunstutdannelse fra Kunstakademiet i Sulaimani i Kurdistan i Irak, samt i Oslo fra NISS og Kunsthøgskolen. Han var ferdig uteksaminert fra Kunsthøgskolen i 2009. Siden har han blitt en anerkjent og hyppig utstilt kunstner, som i 2014 fikk Oslo Kommunes kunstnerpris og i 2015 Kulturrådets nykommerpris. Han er kjent for sine sterke politiske budskap som engasjerer et bredt publikum.