Periskop

Kritikk av kunst for barn og unge

Periskop-samtaler: Kan film bevare minner og være terapi?

SJANGER

Video,

PUBLISERT

mandag 24. august 2020

Ungdom ser film: Lisa synes tegning er mer personlig enn foto, og Shwan ville tegne et nytt fotoalbum til familien, til erstatning for dem som gikk tapt under flukten.

↑ Ved å hente fram minner i kunsten, kan den fungere som terapi? Bildet er hentet fra filmen «Salte Kyss» av Shwan Dler Qaradaki.

Shwan forteller at han påtok seg oppgaven å være familiens harddisk, ved å gjenskape bilder tapt gjennom flukt i kunsten sin. Foto: Carsten Aniksdal.

Periskop lot fire ungdommer få møte kunstneren Shwan Dler Qaradaki, som viste dem to filmer han har lagd om familien sin og flukten fra hjemlandet. Etterpå snakket de sammen om opplevelsen. Hvorfor lage film av noe så personlig som flukt? Kan kunst være terapi, og er tegning mer personlig enn foto?

De fire ungdommene som deltar i samtalene er Dina, Tuva, Lisa og Kim Marius fra medielinja ved Drømtorp videregående skole i Ski. De var alle 17 år gamle da opptakene ble gjort.

Artikkelen fortsetter etter bildene og anbefalingene.

Lisa synes tegninger kan være mer personlig enn fotografier. Foto: Carsten Aniksdal.
Kim Marius lurer på hvorfor Shwan ville lage film om noe så personlig. Foto: Carsten Aniksdal.

 

Kan kunst være terapi, og er tegning mer personlig enn foto?

Om «Salte kyss»-trilogien

Flere av filmene til Shwan Dler Qaradaki er tilgjengelige for visninger i Den kulturelle skolesekken. Her kan du laste ned en lærerveiledning til filmen Salte kyss, del 1, som bildene i videoen vår er hentet fra.

Dette skrev kurator Monica Holmen om Salte kyss-trilogien da alle de tre filmene ble vist ved Akershus kunstsenter på Lillestrøm i 2012:

I filmtrilogien Salte kyss byr kunstneren på sitt eget liv. Vi får innblikk i hans barndom i Kurdistan, en ungdomstid på flukt og et voksenliv på vent i Norge. Den digitale bildefortellingen tar oss med på en gripende reise. Qaradaki anvender både tegninger og reelle fotografier, og gjennom en tydelig fortellerstemme inviteres betrakterne med på en sterk og personlig reise.

De to første verkene omhandler kunstnerens barndom og ungdomstid, som preges av politiske uroligheter i Kurdistan og en flukt som bringer han gjennom en rekke land. Flukten ender i Norge, og etter 12 års ventetid mottok han i fjor oppholdstillatelse. Den siste delen i trilogien, Salte kyss III, tar nettopp utgangspunkt i hans dreining i livet, et liv i Norge.

I filmene løftes ulike spørsmål opp, og spørsmål rundt identitet, integrering og tilhørighet står sentralt. Hvilken identitet har man som flyktning? Hvordan er det å leve som flyktning i et demokratisk land som i første omgang kan virke fordomsfritt, men likevel fortoner seg som diskriminerende?

Qaradaki undersøker hvordan dramatiske personlige opplevelser er med på å forme oss som mennesker, samt hvordan samfunnet rundt oss kan bryte ned eller bygge opp ens selvbilde. Sentralt i Qaradakis kunstnerskap er en problematisering av identitet i en multikulturell og multietnisk verden. Han arbeider med tegning, maleri, foto, installasjon og video.

Her er et lengre utsnitt fra filmen Salte kyss I:

Om «Den tatoverte solen» (2020)

Den andre filmen ungdommene fikk se var Den tatoverte solen (2020). Den går nærmere inn i kunstnerens forhold til sin mor. Denne filmen er tema for samtalen i én av de kommende videoene våre.

Mer om kunstneren etter annonsene.

Om kunstneren

Shwan Dler Qaradaki er født i 1977 i irakiske Kurdistan, og bosatt i Oslo. Han er tidligere politisk flyktning, og har kunstutdannelse fra Kunstakademiet i Sulaimani i Kurdistan i Irak, samt i Oslo fra NISS og Kunsthøgskolen. Han var ferdig uteksaminert fra Kunsthøgskolen i 2009. Siden har han blitt en anerkjent og hyppig utstilt kunstner, som i 2014 fikk Oslo Kommunes kunstnerpris og i 2015 Kulturrådets nykommerpris. Han er kjent for sine sterke politiske budskap som engasjerer et bredt publikum.

Annonser
Stikkord:
· · · · · · ·