Periskop

Kritikk av kunst for barn og unge

Periskop-samtaler: Man må bare fortsette, kan ikke gi seg

SJANGER

Video,

PUBLISERT

onsdag 9. desember 2020

Voksen og stressa? Ikke tro at det er lettere å være ung. Hør Sadia (19) og Mikkel (16) snakke om tidspress – og kunst.

↑ Periskop-samtaler med PTAB (Praksis Teen Advisory Board), 2020. Foto: Carsten Aniksdal.

Tror du at det bare er voksne som merker stresset i samfunnet? Nei, ungdom lever også i det samfunnet vi har skapt for dem.

– Det er veldig mye press på det å prestere, 24 timer i døgnet. Overalt, både barn og voksne. Men vi ungdommer, vi er ikke så vant til det, sier Sadia i denne videoen.

I vår nye videoserie har Periskop fått være med ungdommene i PRAKSIS Teen Advisory Board (PTAB) til Astrup Fearnley Museet, og en workshop med kunstneren Mia Habib. I forkant fikk vi en omvisning i utstillingen ANTIBODIES med den amerikanske kunstneren Josh Kline, som kan ses på museet fram til 3. januar 2021.

Utstillingen og workshopen er utgangspunktet for samtalene med ungdommene, både i denne og to kommende videosnutter, hver på ca to minutter.

Deltakere på workshopen er Mikkel (16), Hannah (17), Philippa (18), Sadia (19), Nellie (19) og Nasthea (19).

Periskop-samtaler med PTAB (Praksis Teen Advisory Board), 2020. Foto: Carsten Aniksdal.

Periskop-samtaler med PTAB (Praksis Teen Advisory Board), 2020. Foto: Carsten Aniksdal.

Mia Habib er kunstner, danser og koreograf. Foto: Taale Hendnes.

Om kunstneren: Mia Habib

Mia Haugland Habib (født 1980 i Houston) er en Oslobasert danser og koreograf som jobber i skjæringsfeltet mellom performance, utstillinger og undervisning. Hun har en omfattende internasjonal aktivitet med ulike samarbeidsprosjekter, og har i Norge blant annet danset med Carte Blanche. Hun er utdannet koreograf fra Kunsthøyskolen i Oslo, og har en master i konfliktløsning  og meditasjon fra universitetet i Tel Aviv.

Mia Habib er opptatt av samfunnsspørsmål, og av å finne steder hvor det går an å interagere med publikum, ikke bare opptre foran dem. På workshopen tok hun blant annet ungdommene med ut i museets utstilling, og ba dem gå omkring veldig sakte, mens de fokuserte like mye på alt omkring dem. Kunsten, gulvbelegget, en ujevnhet i veggen – ingenting skulle få forrang, alt skulle være like viktig.

Mer om ungdommene og programmet PTAB etter bildet og annonsene.

Periskop-samtaler med PTAB (Praksis Teen Advisory Board), 2020. Foto: Carsten Aniksdal.

Gå veldig sakte, og fokuser like mye på alt omkring deg. Kunsten, gulvbelegget, en ujevnhet i veggen – ingenting har forrang, alt skal være like viktig.

Om PTAB

PRAKSIS Teen Advisory Board (PTAB) er et program opprettet av PRAKSIS Oslo for å utvikle og styrke neste generasjons kulturarbeidere,  og støtte institusjoner som ønsker å skape rom for å inspirere unge mennesker. Hvert år tilbys 10 plasser til ungdom mellom 16  og 21 år fra hele Oslo, og mangfold er et uttalt mål i utvelgelsen. Deltakelsen er honorert, og varer fra august og ett år framover.

Periskop-samtaler med PTAB (Praksis Teen Advisory Board), 2020. Foto: Carsten Aniksdal.

Programmet omfatter besøk på kulturinstitusjoner og møter med kunstnere og andre kulturaktører. Ungdommene får delta på workshops og andre aktiviteter, der hensikten er å utforske, diskutere og  reflektere omkring kunst og kultur. Møtene foregår månedlig, vanligvis på lørdager. Tanken er å gi ungdommene mulighet til å utvikle erfaring, kunnskap og nettverk i kulturlivet. Men de skal også bidra aktivt med egne innspill, for eksempel ved å gi institusjonene feedback omkring hvordan en utstilling kan oppleves for en ung person. Håpet er at programmet vil inspirere deltakerne til å skape sitt eget rom i kulturverdenen, og bidra med langsiktige verdier til byen og kulturlivet. Prosjektleder er Marit Silsand.

PTAB er i samarbeid med en tilsvarende ordning i Stockholm, kalt The Index Teen Advisory Board.

Her kan du lese mer om opplegget.

Hvert år tilbys 8-10 praksisplasser til ungdom mellom 16 og 21 år, og mangfold er et uttalt mål.

Annonser
Stikkord:
· · · · · · · · · · · · · · · ·