Periskop

Kritikk av kunst for barn og unge

Raga Pad

KATEGORI

Musikk,

SJANGER

Anmeldelser,

PUBLISERT

torsdag 30. oktober 2014

nyMusikk Kids bringer ny iPad-teknologi sammen med klassisk nord-indisk musikk i et musikkverksted for barn.

↑ Foto: nyMusikk / Ann Kristin Traaen

nyMusikk er en veletablert institusjon innen samtidsmusikk og nyere eksperimentell musikk i Norge. Verkstedserien nyMusikk Kids er rettet mot barn mellom 6 og 12 år. Arrangementet ledes av Guttorm Andreasen og produseres av nyMusikk. Konseptet er enkelt; først presenteres en invitert musiker for barna, så settes musikerens egenart i sammenheng med et iPad-verksted. Her kan barna lage og lytte til ny lyd og musikk, og utforske ny teknologi. Andreasen har erfaring som barneskolelærer, og som musikkformidler fra bl.a. NRK Radio og Rikskonsertene. Lørdag 11. oktober var det fjerde gang verkstedet ble arrangert. Denne gangen med sanger Syed Zubair Ali som gjestemusiker.

Tjue barn er samlet denne formiddagen i nyMusikk sitt lokale på Grønland i Oslo. Det surrer av forventning og barnlig entusiasme i lokalene. Etter et kort opprop sendes foreldrene ut i høstværet, og Andreasen samler barna. Han forklarer raskt hva de skal få erfare. De vil få stifte bekjentskap med både noe helt nytt og noe veldig gammelt.

Fakta


nyMusikk

Organisasjon for promotering av samtidsmusikk og eksperimentell musikk i Norge siden 1938.

Arrangerer konserter, seminarer, festivaler og verksteder. Har sitt sekretariat på Grønland i Oslo og lokale avdelinger i Østfold, Kristiansand, Stavanger, Bergen, Trondheim, Nordland, Tromsø og Harstad.

nyMusikk

 

Propell

Forlag spesialisert innen digitale utgivelser og apputvikling.

Propell

Antikke aner

Syed Zubair Ali er en sanger fra Oslo innen den nord-indiske klassiske musikken. Dette er en tradisjon som baserer seg på å framføre raga, en musikkform som har røtter flere tusen år tilbake i tid. En raga kan i forenklet forstand forklares som en rekke utvalgte toner fra en musikkskala som er satt i ett tonemønster. En raga skal framføres som en improvisasjon etter omfattende tekniske og teoretiske regler. Disse reglene setter rammen for musikkens utvikling under framførelsen. Det er disse spesifikke reglene sammen med tonemønstret som gir egenkarakter til en raga, da en raga verken er en ren melodi eller bare en musikkskala etter vestlige standarder. En raga kan ta lang tid å framføre innen den klassiske tradisjonen, der den kan vare i flere timer. Men en raga kan også brukes som strukturelt utgangspunkt for lettere musikk som enklere sangkomposisjoner. Det finnes en mengde forskjellige ragaer. Brukt innen den klassiske musikken kan de komplekse reglene for framførelse ta årevis å mestre, og ofte er musikkformen en livsdedikasjon for utøveren.

Foto: nyMusikk / Ann Kristin Traaen
Foto: nyMusikk / Ann Kristin Traaen

Foruten sang finnes det en rekke viktige strenge- og blåseinstrumenter i musikken, og en rekke skoler, eller gharanaer, som alle har sine stilistiske særegenheter. En gharana har gjerne oppstått rundt hoffmusikere som holdt til ved hoffene ved gamle kongedømmer i India. Dette gamle føydalsystemet eksisterte ennå under den britiske kolonitiden og tok slutt etter frigjøringen og samlingen av India i 1947. Over lang tid holdt skolene seg for seg selv, og så på musikken sin som en arbeidshemmelighet. Men senere er de blitt mer åpne, og nå er det ikke uvanlig at musikere fra forskjellige skoler samarbeider, eller at man blander og studerer trekk ved flere skoler. Said Zubair Ali er en utøver med røtter innen Patiala gharana. En meget anerkjent og gammel skole som har sitt opphav i Punjab, en delstat nordvest i India.

Zubair Ali samarbeider også med musikere fra andre sjangere og har spilt med jazzbandet Suzy&2 og vokalist Stine Janvin Motland. Med seg til nyMusikk har Zubair Ali med seg to instrumenter som brukes innen den nord-indiske musikken: harmonium og tabla. Et harmonium er et lite blåsebelginstrument som pumpes ved hjelp av den ene hånden og som spilles på med den andre på et sett med tangenter. Klangen og utseende er en blanding av pumpeorgel og trekkspill. Tabla er et sett håndtrommer som brukes i Nord-India.

Rotasjon

Barna deles først inn i fem grupper som skal rotere mellom fem stasjoner spredt utover i lokalet. Dette ligner stasjonslæring, som barna kan ha hatt erfaring med på skolen. Det er fire stasjoner for iPad-er, hver med sin egen app, og en stasjon for sang, tabla og harmonium. I tillegg har Andreasen inkludert en gitar med effekter. Gitaren er fin å ha med da ikke alle barna kan få prøve de indiske instrumentene samtidig. Zubair Ali og Andreasen hjelper barna med å prøve gitaren, synge etter raga-regler og spille på de indiske instrumentene. På de fire iPad-stasjonene forklarer en instruktør barna hvordan appen fungerer, så får barna leke utforskende med de mange funksjonene selv. Etter 10–15 minutter roteres det, slik at alle deltakerne får prøve alt.

Foto: nyMusikk / Ann Kristin Traaen
Foto: nyMusikk / Ann Kristin Traaen

Padder har blitt en husvarm teknologi i mange norske hjem. Alle de fire appene som barna fikk prøve er relativt enkle å bruke. De inneholder alle effekter, instrumentlyder og musikkteoretiske funksjoner, slik som muligheten for harmonisering samt forskjellige skalaer og akkorder. Verkstedet tok i bruk apper som Monolith Loop, Mugician, Thumbjam og Discofingers. Discofingers er en app som er utviklet av Propell barnebokforlag, en norsk bedrift som har spesialisert seg på Pad-baserte digitale utgivelser av lærebøker, eventyrbøker og spill for barn. Discofingers er Propells musikkapp for de minste, og er et verktøy der barn kan lage enkle komposisjoner med forskjellige lyder representert av ulike animerte figurer. Forskjellige figurer gir ulike lyder, og hvor man plasserer figurene fra bunn til topp på padden vil gi forskjellige tonehøyder innen en pentaton skala. En pentaton skala er en musikkskala som har færre toner enn en ren dur- eller moll-skala. Dette kan gjøre melodiene enklere, og en pentaton skala vil på denne måten forhindre det mest dissonante lydkaoset i å oppstå, slik at uansett hvilke toner barna velger å sette sammen, vil det låte tilnærmet harmonisk.

Nye muligheter

Det vil bli interessant å se hvilken påvirkningskraft denne teknologitypen vil få på hvordan man lager musikk om noen år. Det er mulig neste generasjons utøvere sterkere vil integrere apper innen improvisasjon og komposisjon. En ting er å integrere det i et oppsett som hovedsakelig blir en forlengelse av det man har gjort før appene kom. Man bruker dem nå mye som effekt- og prosesseringsmulighet for konvensjonelle instrumenter. De brukes mindre som unike muligheter til å lage ny radikal musikk. Vil musikkappene kunne bli den nye trommemaskinen, sampleren eller synthen – instrumenter som har vært med på å skape radikalt nye musikkformer som f.eks. rap, industriell musikk og synth pop? Dette er musikk som ikke kunne vært laget på noen annen måte enn med sine stilrepresentative instrumenter. Eller vil apper forbli en imitator av allerede eksisterende muligheter? Uansett er verkstedet en fin blanding av gammel håndverksbasert tradisjon og ny digital teknologi, og det er fint at barn blir gitt mulighet til å være kreative på iPad-en, en teknologi som får en stadig økt integrert plass i barns hverdag og bevissthet.

Abstrakt

Etter en kort pause med boller og saft samles barna for å organisere det nyopprettede orkesteret KIDSA som nå skal framføre verket «BØ!» for vokal, harmonium, gitar og en rekke iPad-er. Her blir to timer med lek og læring oppsummert. Andreasen framstår som en med god erfaring i å lede barn, og gjør en bra jobb i å få 20 par flakkende blikk til å konsentrere seg om oppgavene sine i orkesteret. Barna instrueres med enkle dirigentgrep, og en enkel komposisjon tar form. Foreldrene har nå kommet tilbake, og får en oppvisning i hva barna har lært. Et lekent, klangbasert abstrakt samtidstykke blir servert, og det er fint å se barn ned i seksårsalderen delta spent i en slik kollektiv sammenheng.

Foto: nyMusikk / Ann Kristin Traaen
Foto: nyMusikk / Ann Kristin Traaen

Inkluderende

Musikere fra den indiske klassiske tradisjonen er en marginal gruppe i Norge, og det at representanter for denne tradisjonen blir gitt en plattform for å synligjøre sin musikk for en ny type publikum, er et godt tiltak. Det er også et fint initiativ av nyMusikk å inkludere sjangeren under sin estetiske fane.

Verkstedet kunne gjerne gitt Zubair Ali en enda bredere mulighet til å vise hva raga er og hvordan den indiske klassisk musikken låter når den spilles i en konsertform. Det begrenset seg nå mest til en enkel introduksjon. Det er begrenset hva små barn får med seg av tradisjon, historie og et nytt lydbilde, men en litt fyldigere introduksjon av musikkformen og integrering av denne i det totale opplegget hadde vært fint.

Ved å ta i bruk sitt veletablerte nettverk innen et mangfold av understrømninger av smalere musikk, lager nyMusikk et konsept som er friskt og som burde få fotfeste i institusjonen framover. Da gjerne med et økt omfang og eksportert til andre av nyMusikk sine lokalkontorer rundt om i Norge.

Annonser

Stikkord:
·