Rikskonsertene tar over Den kulturelle skolesekken




Tirsdag ettermiddag la kulturminister Thorhild Widvey frem en plan for omorganisering av Den kulturelle skolesekken (DKS).

I den nye ordningen får dagens Rikskonsertene nytt og utvidet mandat, nytt navn og nye oppgaver som nasjonal enhet for alle kunstuttrykkene i DKS.

– Dagens DKS-ordning har store utfordringer, sa Widvey under pressekonferansen hos Kulturdepartementet.

Widvey påpekte blant annet at dagens ordning ikke har klart å skape et godt nok samspill mellom skoler og kunstnerne. Samtidig sa hun at det i dag er store variasjoner i kvaliteten og at det ikke har vært god nok kvalitetssikring, og at systemet er for byråkratisk, komplisert og tunggrodd. Hun sa også at det vil opprettes et fagråd som skal bestå av folk innen alle kunstdisiplinene, i tillegg til personer med bakgrunn fra skole og pedagogikk.

– Vi ser DKS som en viktig ordning for å bringe kunstuttrykk ut i skolen og til elevene. Med denne omleggingen vil vi utvide og styrke DKS ved å legge bedre til rette for at ordningen fortsatt skal være en viktig del av kulturtilbudet i skolene, sa Widvey.

– Svært ulik kvalitet

Foto: Rikskonsertene
Birgitte Jordahl fra Kunnskapsdepartementet, Turid Birkeland fra Rikskonsertene og Anne Aasheim fra Kulturrådet. Foto: Rikskonsertene

I et intervju med Periskop etter at fellesdelen på dagens pressekonferanse var ferdig sa kulturminister Widvey at Regjeringen har tatt evalueringene til etteretning da de utformet den nye DKS-ordningen.

– Evalueringene av DKS viser at det er svært ulik kvalitet på tilbudet som kommer ut til skolene. Denne nye enheten vil bidra til bedre kvalitetssikring av tilbudet og den skal også ha et tett samarbeid med de regionale DKS-aktørene, sa kulturministeren.

– Hvor raskt skal disse endringene gjennomføres?

– Arbeidet starter umiddelbart. DKS vil bli bedre allerede i år. Så vil Rikskonsertene bruke resten av dette året og 2016 til å innføre de endringene vi nå gjør.

Utfordringer med dagens ordning

Det har de siste par årene kommet to evalueringer av DKS hvor begge trakk frem at det er utfordringer med dagens ordning.

I Kulturutredningen 2014 anbefalte utvalget en styrking av det nasjonale sekretariatet for DKS. Utvalget ville likevel ikke anbefale at Rikskonsertene skulle ta over ansvaret for DKS fordi de mente at det allerede er en utfordring at musikk er for dominerende i DKS i forhold til andre uttrykk. Samtidig trodde utvalget at et større ansvar hos Rikskonsertene ville føre til uklare roller og skape ubalanse i forholdet til de andre nasjonale aktørene.

I rapporten «Det muliges kunst» fra i fjor anbefalte en ekspertgruppe, oppnevnt av Kultur- og Kunnskapsdepartementene, at DKS-sekretariatet burde få en sterkere tilknytning til utdanning på alle nivåer, og et tettere samarbeid mellom DKS og kulturskolevirksomheten. Ekspertgruppen delte samtidig utvalget i Kulturutredningen sin bekymring over musikkens dominerende rolle, men skrev at de var mer opptatt av at sekretariatet måtte «få en plassering som sikrer både kunstfaglig og pedagogisk kompetanse».

Statssekretær Birgitte Jordahl i Kunnskapsdepartementet. Foto: Rikskonsertene
Statssekretær Birgitte Jordahl,  Kunnskapsdepartementet. Foto: Rikskonsertene

Ingen fritidsproblemer

DKS har siden starten vært finansiert av spillemidlene. I statsbudsjettet for 2015 ble DKS tildelt 198 millioner kroner gjennom spillemidlene, noe som gjør DNS til det kulturformålet som får desidert mest penger gjennom denne ordningen.

Rikskonsertene tar nå over forvaltningen av de statlige midlene til DKS-ordningen. Det gis samtidig 12,2 millioner ferske kroner allerede nå. I det nye mandatet står det også at Rikskonsertene blant annet skal «samarbeide om innhold og kvalitet med høyere kunstutdanning, lærerutdanning, kunst- og kulturinstitusjoner og-organisasjoner, produksjonsmiljøer og nasjonale DKS-aktører».

De skal også sikre at ordningen understøtter skolens læreplaner.

Direktør for Rikskonsertene, Turid Birkeland, sa under pressekonferansen at hun er ydmyk over å bli gitt ansvaret for DKS.

– Vi har vår hovedkompetanse på musikk. Derfor vil vi nå rekruttere andre typer kompetanse, i tillegg til å bygge videre på den kompetasen som allerede er hos oss, hos de andre nasjonale aktørene og ute i regionene, sa Birkeland.

– Jeg tror ikke vi kommer til å få fritidsproblemer med det første. Det er en stor omstilling vi nå skal igjennom.

Kulturrådsdirektøren er glad

Til nå har DKS-ordningen hatt seks nasjonale aktører.

Rikskonsertene har vært nasjonal aktør for musikk, Norsk Forfattersentrum for litteratur, Norsk scenekunstbruk for scenekunst, Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design for visuell kunst, Film & Kino for film og Norsk kulturråd for kulturarv. Rikskonsertene har også hatt ansvaret for produksjonen av forestillinger, mens Kulturrådet også har hatt mye makt ved å ha ansvaret for støtteordninger for kunstproduksjon for barn og unge.

Anne Aasheim, direktør i Kulturrådet, erkjenner at det ikke har vært god nok dialog mellom skole- og kultursektoren, og at det har vært et behov for endringer.

– Det viktigste er at kunst og kultur til barn og unge styrkes i skolen. Vi er derfor glad for en ny etat der alle kunstuttrykk inkluderes, sier Aasheim i en pressemelding.