Artikkel
Tverrestetisk
De som lar seg treffe av «sterk» kunst
8 februar 2017
Er det nye publikumsgrupper eller trygge kulturbrukere vi treffer når vi snakker om kunst som «sterk og vakker»?
Sterkt og vakkert
Periskop retter søkelyset mot bruken av ordene «sterkt» og «vakkert» i kritikk av kunst for barn og unge.
De siste ti årene har disse ordene dukket opp stadig oftere i norsk papirpresse, og er ofte å finne både i omtaler av kunst for voksne og kunst for barn og unge.
I 2004 var ordene å finne 311 ganger i pressearkivet Retriever. I 2015 var det oppe i 865. Legger man til ordet «barn» stiger treffene fra 65 til 219. Det er en økning på over 330 prosent.
Utviklingen kan henge sammen med flere ting, for eksempel:
- – Et økende fokus på mottagerens følelsesmessige reaksjon på et kunstuttrykk.
- – Kritikere og journalisters behov for å bruke innarbeidede begreper og konsepter som gir lesere et raskt bilde av noe.
- – Den selvforsterkende effekten av gjenbruk – når ordene brukes hyppig i pressemeldinger og omtaler blir de nærliggende å bruke i videre sammenhenger.
Men hva betyr egentlig «sterkt og vakkert»? Hvorfor er det blitt viktigere enn før? Og lar vi den emosjonelle effekten på publikum gå foran alt i møtet med kunst for barn?
