– Seriøst og dyptloddende for barn og unge




GØTEBORG: − Svenskene har en solid tradisjon å forvalte, og mitt inntrykk er at de er svært stolte av den, melder Audhild Solberg fra den svenske bokmessa.

 

Har svenskene blitt mer lydhøre for norske forfattere? Hva tenker utøverne? 

Kort epostintervju som tilleggsak 

 

Bokmässan i Gøteborg


22.-25. september

Årets tema var ytringsfrihet

Messen ble etablert i 1985.

 

Hvordan er det å komme som norsk ungdomsforfatter til Sverige?

Det var utrolig hyggelig å møte det svenske forlaget mitt. De hadde invitert seks av barne- og ungdomsbokforfatterne sine til bokmessa i år, og jeg må innrømme at jeg ble ganske fornøyd da de presenterte meg. En togtur på fire timer fra Oslo til Göteborg, og vips, så har man blitt «internasjonal forfatter».

Forstår svenske ungdommer norsk eller må man «svorske» litt for å gjøre kommunikasjonen mulig?

Jeg var der kun på bransjedagene torsdag og fredag, altså før messa åpnet for alle fredag ettermiddag, så jeg møtte faktisk ikke et eneste svensk barn. Publikum var stort sett bibliotekarer, lærere, forlagsfolk og andre forfattere. Men det er jo hyggelige folk, og norsk forstod de også. Så lenge jeg snakket sakte og tydelig og unngikk pronomenene mine fra indre Telemark.

Hvordan syns du mottagelsen har vært på messa?

Min første barnebok kom ut på svensk i januar i år, og den andre kom rett før bokmessa, så bøkene har ikke rukket å bli så kjent ennå. Men forlaget mitt solgte en del bøker, og jeg snakket på flere godt besøkte arrangementer, så jeg er veldig fornøyd.

Opplever du at messa har et spesielt bra fokus på barne- og ungdomslitteratur?

Jeg opplever i hvert fall at barne- og ungdomslitteraturen på ingen måte er glemt eller gjemt bort. Det krydde av seminarer, samtaler og debatter om litteratur for barn og unge. Jeg var på flere av dem, og ble både klokere og inspirert.

Har du inntrykk av at sjangeren blir tatt mer seriøst her enn i Norge? I så fall hvorfor, tror du?

Jeg vet ikke om sjangeren blir tatt mer seriøst i Sverige, men det er klart: Vokser man opp i hjemlandet til forfattere som Astrid Lindgren, Selma Lagerlöf, Elsa Beskow, Maria Gripe, Ulf Stark, Gunilla Bergström (Albert Åberg) og Inger og Lasse Sandberg (Laban), for å nevne noen, får man i hvert fall et positivt syn på barne- og ungdomslitteratur. Svenskene har en solid tradisjon å forvalte, og mitt inntrykk er at de er svært stolte av den.

Hva var høydepunktet for deg i Göteborg?

Jeg har vært på bokmessa tidligere som redaktør på jakt etter utenlandske bøker å oversette til norsk. Da gikk jeg fra møte til møte og rakk knapt å få med meg et eneste arrangement. Å komme tilbake som forfatter for å snakke om mine egne bøker i stedet − det var både en pussig opplevelse og stor stas.

Hva kan norske festivaler lære av bokmessa i Göteborg, spesielt med tanke på barne- og ungdomssatsingene?

Det er forskjeller mellom en messe og en festival. En messe har et større bransjefokus, forlagene stiller ut bøkene sine, og det foregår salg og kjøp av rettigheter. Samtidig har bokmessa i Göteborg et omfattende program som er åpent for alle, på samme måte som en festival.

Jeg opplever at barne- og ungdomssatsingen deres er seriøs og dyptloddende, i den forstand at mye av den tar form av samtaler og debatt. Jeg deltok for eksempel på to samtaler om humor og funksjonshemming i barnelitteraturen, begge arrangementer for voksne. På norske festivaler har jeg så langt bare snakket for påmeldte skoleklasser. Jeg ser gjerne at en så stor festival som litteraturfestivalen på Lillehammer, har flere arrangementer om barne- og ungdomslitteratur rettet mot et voksent publikum. At en verdenskjent forfatter som Cornelia Funke kun hadde ett arrangement for voksne (som var strålende) da hun gjestet festivalen i 2015, er i mine øyne for dårlig.

 

Les også anmeldelsen fra bokmessa her:

Har svenskene blitt mer lydhøre for norske forfattere?