Skiller mellom litteraturkritikk og formidling




– Man utøver ikke kritikk når man formidler. Formidling er ikke vurdering, sier Ellen Hogsnes i Cappelen Damm. – Jeg tror det kan ligge mye litteraturformidling i god kritikk, sier Ingvild Bræin, redaktør i Barnebokkritikk.

I april sto Cappelen Damm for arrangementet «Vårslipp – Vårens beste ungdomsbøker» hos Litteraturhuset i Bergen. Arrangementet var en del av en turné hvor åtte av forlagets ungdomsbokforfattere som ga ut bøker denne våren reiste rundt om i landet for å promotere bøkene sine.

Arrangementet fikk hard medfart i Bergens Tidende av litteraturanmelder Guri Fjeldberg. I en kommentar kritiserte Fjeldberg, som også er anmelder hos Barnebokkritikk, Litteraturhuset og forlaget for ikke å være tydelige nok på at hele arrangementet var betalt av Cappelen Damm for å promotere utgivelser utelukkende fra sine egne forfattere.

Ombestemte seg

I en kronikk i Bergens Tidende mandag denne uken skrev Ingvild Bræin, redaktør for Barnebokkritikk, at Cappelen Damm i etterkant av Fjeldbergs kommentar valgte å trekke sin støtte til et kritikerseminar som Barnebokkritikk har planer om å arrangere til høsten.

Barnebokkritikk er en av eierne til Periskop, men Periskop dekker dette på eget initiativ og Barnebokkritikk har ikke lagt noen føringer for dekningen. Periskop bidrar også økonomisk til seminaret det er snakk om, men tjener ikke økonomisk på det.

I kronikken siterer Bræin fra e-posten hvor Cappelen Damm begrunner sitt trekk av støtten: «For å fjerne all tvil om at det er en forskjell på litteraturformidling og litteraturkritikk, velger vi i dag å trekke oss fra lovnaden den 13. april om å gi pengestøtte til Barnebokkritikk i forbindelse med det planlagte seminaret deres. Guri Fjeldberg er en av deres kritikere. Vi ønsker ikke å bidra til at det kan stilles spørsmål ved verken hennes eller Barnebokkritikks uavhengighet.».

I et innlegg i BT tirsdag denne uken skrev så Ellen Hogsnes, kommunikasjons- og markedssjef i Cappelen Damm barn og ungdom, at forlaget likevel vil støtte kritikerseminaret.

Ingvild Bræin i Barnebokkritikk er glad for at Cappelen Damm nå har ombestemt seg og likevel vil støtte kritikerseminaret. Hun sier at partene også har avtalt å møtes til høsten for å diskutere samarbeidet fremover.

– Jeg føler at vi har kommet til en foreløpig enighet, men det er fint å få tatt et møte om det vi er usikre på med hensyn til skillet mellom litteraturkritikk og formidling, sier hun.

  • – Et urovekkende innblikk

Kjersti Løken Stavrum, generalsekretær i Norsk Presseforbund, mener at Cappelen Damms håndtering av saken har vært underlig, men at det også er betryggende at forlaget ombestemte seg.

Hun mener samtidig at saken viser hvor harde kår kritikken har i disse dager.

– Generelt, sett utenfra, er dette et eksempel på hvor vanskelige kårene er for litteraturkritikk. Det er mange som etterlyser mer litteraturkritikk og peker på at det finnes et behov for det, og denne saken gir et urovekkende innblikk i hvor vanskelig det er å drive uavhengig og kritisk litteraturformidling, sier Løken Stavrum.

Ingvild Bræin, redaktør i Barnebokkritikk. Foto: Tor Christian F. Bleikli.

  • – En pendel som har svingt

I et intervju med NRKs Kulturnytt i april etterlyste Sverre Henmo, forlagssjef for barn og ungdom i Aschehoug, en større offentlighet rundt barne- og ungdomslitteratur.

Ellen Hogsnes i Cappelen Damm mener at en kritisk offentlighet rundt barne- og ungdomslitteratur er en bra ting.

– Jo mer oppmerksomhet vi kan gi til barne- og ungdomsboka, jo bedre. Det er en kamp om synligheten i offentligheten, og i Norge har vi gode kritikere som kan bidra til det, sier hun.

– Hvorfor valgte dere da først å trekke støtten til seminaret til Barnebokkritikk, for så å gi den tilbake?

– Det har vært en pendel som har svingt. Vi har sagt nei til å gi generell økonomisk støtte til Barnebokkritikk fordi vi ikke vil ha på oss at vi som forlag finansierer det som skal være en fri, kritisk instans. Vi har likevel sagt at vi ville være åpne for å gi støtte til enkeltarrangementer, og da vi fikk den første henvendelsen om støtte til seminaret tok vi en runde på det og landet på et ja.

– Når Guri Fjeldberg så stiller spørsmålstegn ved vår integritet og våre motiver med forfatterturneen i vår bestemte vi oss, for å være på den sikre siden og for å understreke at vi ikke ønsker å påvirke Barnebokkritikks virksomhet, å trekke støtten til seminaret. Så kom Bræins innlegg på mandag, og da revurderte vi. Vi vil ikke ha på oss at vi utøver sanksjoner på bakgrunn av slike kommentarer. Vi vil gjøre det som er best for barneboka og være en positiv kulturbærer, så da tok vi en ny runde og bestemte oss for å støtte likevel.

  • – Formidling er ikke vurdering

– Hva tenker du om ønsket deres om å ha en kritisk offentlighet rundt barne- og ungdomslitteratur, i lys av denne saken?

– Det er ikke er ett svar på dette. Vi ønsker å være bevisste på forskjellen mellom kritikk og formidling.

– Hva mener du formidling og litteraturkritikk er, og hva er forskjellen mellom de to?

– Litteraturkritikken kommer fra frie kritikere uten noen bakenforliggende motiver. Det er derfor vi for eksempel ikke støtter driften av Barnebokkritikk, fordi vi må holde på prinsippet om å ha en armlengdes avstand til kritikken. Litteraturformidling er annerledes, og kan for eksempel skje i regi av biblioteker, DKS, festivaler og forlag. Man utøver ikke kritikk når man formidler. Formidling er ikke vurdering.

– Men er vurdering formidling?

– Ja, det kan være en form for formidling. I en anmeldelse kan det også ligge en anbefaling. Men når du for eksempel sitter og formidler en bok til en barnehage, er ikke det stedet hvor man bør avlegge smaksdommen. Man må ha mottakeren i mente når man formidler.

– Om formidling ikke er vurdering, hvordan kan man da velge ut «de beste bøkene», slik dere gjorde til vårturneen?

– Vi har gitt ut åtte ungdomsromaner av norske forfattere denne våren, og alle forfatterne var invitert med alle stedene turneen besøkte. Når vi sier at det er de beste bøkene er det da på bakgrunn av at forlaget får veldig mange manus tilsendt, og vi gjør en redaksjonell kvalitetsvurdering når en bok antas. Nåløyet er trangt, og det er kun de beste manusene som gis ut som bøker. Så sier jeg ikke at andre forlag ikke gir ut gode bøker, men det er min oppgave å markedsføre våre bøker.

– Hvordan mener dere at litteraturkritikk og -formidling av barnebøker bør finansieres?

– Jeg kan bare snakke for oss, og jeg mener at litteraturkritikk ikke bør finansieres av noen som har økonomiske interesser i bøkene som vurderes. Da blir det riktigere å gi støtte til enkeltarrangementer, slik vi nå gjør med seminaret til Barnebokkritikk. Når det gjelder formidlingen ser jeg ikke at det er like problematisk at vi finansierer arrangementer for å formidle litteraturen vi gir ut.

  • Overlever ikke uten offentlig støtte

Modellen med at forlagene nå gir støtte til enkeltprosjekter hos Barnebokkritikk kom i stand for et par år siden. Tidligere ble Barnebokkritikk blant annet finansiert av rekke norske forlag, inkludert alle de store, med direkte støtte til drift.

– Jeg er helt enig i at det er riktigere at forlagene ikke støtter driften direkte, som de redaksjonelle prioriteringene jo inngår i. Vi vil ha armlengdes avstand-prinsippet i behold slik at det ikke skal være noen tvil om at kritikken vår er fri og uavhengig. De har for eksempel støttet oppgraderingen av nettsidene våre, noe som er et godt eksempel på hvordan denne modellen kan fungere, sier Ingvild Bræin.

– Samtidig kan vi ikke overleve uten støtte fra offentlige støtteordninger, slik som Kulturrådet. Støtten derfra utgjør vår økonomiske ryggrad. Kombinasjonen av driftsstøtte fra det offentlige, støtte fra forlagene og aktører som Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening, Grafill, Fritt Ord, Norske Barne- og Ungdomsbokforfattere og Nordisk ministerråd, til enkeltprosjekter og områdesatsinger, er et godt utgangspunkt for å fortsette driften av Barnebokkritikk. Innen kunstfeltet generelt er det mange aktører som sitter på forskjellige tuer, men kan ha interesse av at kritikken skal finnes og være så god som mulig. Da er det naturlig at også andre enn det offentlige bidrar med en skjerv i det godes tjeneste. Jeg er redd for en offentlighet uten god kritikk.

Hun mener også at litteraturkritikk kan fungere som formidling.

– Jeg tror det kan ligge mye litteraturformidling i god kritikk. Ren forbrukeropplysning er vanligvis ikke god kritikk, men gode kritikere kan få formidlet verdien av en bok.