Slik jobber norske forlag med mangfold

I oktober 2020 arrangerte Norsk barnebokinstitutt seminaret «Å kjenne seg igjen i barnelitteraturen?». Det handlet om hvordan mangfold speiles i norsk barne- og ungdomslitteratur og om å kjenne litteraturen som et hjem. I kjølvannet av seminaret kontaktet Periskop alle norske barne- og ungdomsbokredaksjoner for å ta mangfoldstemperaturen. Resultatet viste en bransje som ønsker å ta mangfold på alvor, men som selv etterlyser større bevissthet rundt dette.

Vi har snakket med ansatte i barne- og ungdomsavdelingen i Vigmostad & Bjørke, Gyldendal og Cappelen Damm om denne utfordringen.

Skeive forfattere og skeive karakterer

– Vi har vært oppfatt av mangfold på mange områder i lang tid, forteller Johanne Hille-Walle. Hun er redaktør for barne- og ungdomslitteratur i Vigmostad & Bjørke.

– For å treffe leserne er det selvsagt avgjørende at utgivelsene kan speile den virkeligheten barn og unge møter og kan kjenne seg igjen i.

Vigmostad & Bjørke har allerede en del utgivelser i porteføljen som representerer et kjønns- og seksualitetsmangfold. Dette mangfoldet omfatter både forfatterne og karakterene deres. Som eksempel nevner Hille-Walle Juno Dawson, en ungdomsbokforfatter som selv er transkvinne og skiftet navn fra James til Juno i 2015. Dawson har blant annet utgitt Denne boka er homo hos Vigmostad & Bjørke. Camilla Sandmo debuterte for få år siden med ungdomsromanen Kan vi bare late som om to jenter som forelsker seg i hverandre.

Monika Steinholm er en annen norsk forfatter som i mange av sine bøker viser frem skeiv kjærlighet, senest i ungdomsromanen Vi var en gang fra 2019, som også tematiserer forelskelse og vennskap mellom to venninner. Blant titlene på 2021-listen er det særlig Regnbuesommer av Camilla Otterlei og Tiril Valeur som utmerker seg. I Regnbuesommer, deres tredje roman for småtrinnet om Simone og Peter, er Otterlei og Valeur opptatt av både kjønnsidentitet, mangfold og kjærlighet. Simone blir forelsket for første gang da hun faller for Aaron, den nye gutten i gata. Han viser seg å ha hatt et jentenavn der han bodde før. I Valeurs illustrasjoner er det også tydelig at Aaron har en annen etnisitet enn norsk.

USA ligger foran

Andelen handlingsdrivende flerkulturelle eller melaninrike karakterer lå på rundt en tredjedel i 2020-utgivelsene fra Vigmostad & Bjørke, forteller Hille-Walle.

– Vi ser at de amerikanske utgiverne ligger langt foran Norge når det gjelder mangfold og representasjon. Dav Pilkeys serie Kaptein Supertruse har to hovedpersoner, en mørk og en lys. Tegneserien Hilo av Judd Winick har mange karakterer med ulik etnisitet. Andre titler på listen som har handlende personer med flerkulturell bakgrunn, er for eksempel Ingenlund-serien av Jessica Townsend og Neal Shustermans ungdomsserie Sankingens tid. 

Hun poengterer at i en del Young Adult-titler er hudfarge og etnisitet underordnet eller bare indirekte nevnt.

– Det er også et tegn på at amerikansk bokbransje har kommet lenger enn oss: Litteraturen speiler i større grad virkeligheten. Da blir det heller ikke nødvendig å alltid direkte tematisere eller problematisere. Her hjemme mener jeg vi er på riktig vei, men hudfarge og etnisitet er et område både vi og bransjen som helhet må ha stadig større bevissthet rundt, sier Hille-Walle.

Krever stor bevissthet

– Når det gjelder bøker av norske forfattere, har vi en ganske jevn fordeling av mannlige og kvinnelige forfattere. Blant fjorårets utgivelser er det først og fremst Ikke akkurat Lykke av Monika Steinholm og Salamanderprinsen av Elisabeth Moseng som har handlende personer med annen etnisitet enn norsk. Både Lykke og Dorji har etnisk norske mødre og utenlandske fedre, men det er likevel ikke primært hudfarge eller flerkulturell bakgrunn som står sentralt i deres søken etter egen identitet.

Hvordan jobber dere med å fremme mangfold i barne- og ungdomsbøkene dere gir ut?

– Vi ønsker oss flere forfattere med minoritetsbakgrunn og jobber aktivt med dette – her er vi i dialog med flere forfattere om potensielle prosjekter. Som andre forlag sliter vi med manglende representasjon blant de ansatte. Det krever en enda større bevissthet når vi jakter på manus, sier Hille-Walle.

– Vi vil jo ha litteratur som omhandler mer enn hvit, privilegert, heterofil middelklasse!

Banebrytende utgivelser

– Vi har arbeidet i mange år med å framheve et mangfold av stemmer, både norske og internasjonale, forteller Eva Thesen, forlagssjef i Gyldendal Barn og ungdom. Hun nevner boken Third Culture Kids som ett av mange viktige prosjekter for å løfte frem det flerkulturelle Norge.

– På barne- og ungdomssiden er vi stolte utgivere av banebrytende utgivelser som Angie Thomas‘ THE HATE U GIVE og Jaqueline Woodsons Vær min havn. Til høsten kommer også BLACKOUT skrevet av Angie Thomas, Nicola Yoon og Tiffany D. Jackson.

Bevisstheten rundt mangfold er høy når forlaget velger titler som skal oversettes, forteller hun.

Bygge broer

Tidligere i år vant Gyldendal kampen om den amerikanske forfatteren Amanda Gorman, og denne høsten gir de ut Gormans barnebok på norsk. Da signeringen ble kjent, skrev forlaget i en pressemelding at «Det er viktig for oss å utgi forfattere og bøker som setter fokus på kjønn, etnisitet og klasse, og som i likhet med Gormans dikt kan vise vei framover og bygge broer».

Hvordan jobber dere med å fremme mangfold i barne- og ungdomsbøkene dere gir ut?

– Dette jobber vi aktivt med. Spesielt i illustrasjonsarbeidet er vi svært bevisste denne tematikken, forteller Thesen. Hun viser blant annet til Bak den svarte porten av Anders Bortne og Marianne Gretteberg Engedal og Nattsvermerne av Sunniva Sunde Krogseth, som kommer i høst. Hun peker oss på mulighetene som ligger i det visuelle: I Instagram-versjonen av Alexander Kielland Krags Dette blir mellom oss kan personene representere et naturlig mangfold. Halvparten av personene i Instagram-versjonen har annet etnisk opphav en norsk, uten at det behøver å nevnes spesifikt i teksten.

Aktiv kontakt

– Vi tar aktivt kontakt med personer med ulike bakgrunner og oppfordrer dem til å skrive. Vi er også ekstra oppmerksomme når det kommer inn manus fra noen med andre bakgrunner enn europeisk. Vi oppfordrer stadig både forfattere og illustratører til å ha med personer med mørkere hudfarge og andre navn enn typisk norske, sier hun.

Hun trekker frem at mange bildebøker handler om dyr eller figurer i stedet for mennesker. Dette gjør at alle barn kan identifisere seg med hovedpersonene uavhengig av hvem de er og hvor de bor. Brillebjørn er ett eksempel:

– I menneskekarakterene rundt Brillebjørn har vi stort fokus på variasjon i etnisitet. Barna på lekeplassen og i barnehagen skal ha ulikt opphav, for eksempel. Også hos voksenpersonene skal det være slik, derfor bruker mammas kollega på universitet hijab, og det er ulike farger, kroppsfasonger og aldre i svømmehallen, på butikken og så videre. Vi ønsker at bøkene skal representere Norge i dag så godt som mulig, forteller hun.

Mangfolds-mangelvare

Mangfold er sentralt også i forhold til kjønnsidentitet. Eksempelvis har Brillebjørn to mødre, og enhjørningen Corny har to bestefedre.

– Vi opplever at dette mangfoldet har vært mangelvare lenge. Vi forsøker å variere samlivsformer og utfordre stereotypiske kjønnsroller. Brillebjørns bestevenn Bo har en veldig huslig pappa som er mye til stede, mens mamma er mer perifer og oftere på jobb. Kjønn har vært spesielt viktig i serien om Corny, hvor vi har valgt å ikke definere kjønnet til hovedkarakteren i teksten. Det står aldri han eller hun eller hen, slik kan leseren tolke dette ut fra seg selv. For de minste handler det om å holde dørene åpne og ikke legge føringer for dem, forteller Thesen.

– Blant våre oversatte titler finnes det også flere eksempler, som Anna Ahlunds ungdomsbøker der det heteronormative perspektivet er fjernet, og kjønnsnøytralt pronomen brukes på en av karakterene. Jenny Jägerfeld skriver om en ung transperson i Min bror er konge. I Bursdag av Meredith Russo får vi servert en sterk kjærlighetshistorie med et transperspektiv.

Mangfold i funksjonsfriskhet

– Det kunne alltid vært større representasjon, sier Ragnfrid Trohaug, forlagssjef i Cappelen Damm Barn og ungdom.

– Vi er veldig bevisst problemstillingen.

Fra fjorårets katalog nevner hun Hør her’a! av Gulraiz Sharif. Diktets jeg i Ingenting usagt ligger tett opp til forfatter Sabina Store-Ashkari som er samisk-bangladeshisk-norsk. I bøkene om Leona og i Nå eller eller aldri, Rikka er en av hovedkarakterene farga, uten at det er noe stort poeng i teksten, fortsetter Trohaug.

– Men, påpeker hun, mangfold definerer vi ikke bare som etnisitet, men også i legning, funksjonsfriskhet og lignende. Her er sakprosautgivelsen Trygg på nett et godt eksempel: Illustratøren har variert personene hun har tegna både med tanke på etnisitet og funksjonsfriskhet. Det samme gjelder sakprosaboka Helt ærlig av Astrid Nylander Almaas og Kirsten Holtmon Resaland. Min M Bullet journal er en sakprosabok om menstruasjon. Her er unge kvinner med ulik etnisitet, og også Birgit Skarstein, som er idrettsutøver og sitter i rullestol. Dessuten gir vi ut Benny-bøkene til Tom Erik Fure. De har en homofil hovedperson, sier hun.

– Jo mer varierte erfaringer den som skaper tekst eller bilde har, jo mer mangfold oppstår i teksten og bildene.

Rekrutterer på SoMe

Hvordan jobber dere med å fremme mangfold i barne- og ungdomsbøkene dere gir ut?

– Mangfold er noe vi har framme i bevisstheten både i arbeidet med hver enkelt tittel og i rekrutteringa. Rekruttering av nye stemmer fra ulike minoriteter er et langt lerret å bleke, og noe vi hele tida tenker på hvordan vi kan gjøre. Så mens dette arbeidet går framover og allerede viser seg på listene, er det enklere i det konkrete arbeidet med hver enkelt tittel, forteller Trohaug.

– Barnebøker har ofte høy illustrasjonsgrad, og da briefes illustratøren alltid på at vi ønsker bøker som speiler mangfoldet i befolkninga. Ikke som direktiv, men som bevisstgjøring. Erfaringsmessig viser det seg at yngre illustratører ofte gjør dette uoppfordra. Mer enn en gang har vi påpekt at en bok bør ha en karakter med briller. Etnisk variasjon må på plass om det ellers passer med historien – og så videre.

I jakten på de nye stemmene går de også nye veier.

– Tidligere var det å komme i kontakt med et forlag noe som gjerne skjedde gjennom de etablerte utdanningene. I dagens digitale virkelighet er det enklere for forlag å leite opp talenter som ikke nødvendigvis selv har tenkt på det å illustrere bøker eller skrive. Vi har vært med på å gi flere unge, uetablerte illustratører en start og en sjanse, gjennom å ha rekruttert dem gjennom SoMe. Det er et mangfold som i konkret for både gir variasjon i bakgrunn, alder og geografisk plassering. I tillegg har vi mange kontakter i ulike miljøer som vi får oppdateringer og tips fra, forteller Trohaug.

Intervjuet fortsetter etter annonsene.

Hvem er morgendagens redaktører?

Hva med deres egen redaksjon? Hvordan sikrer dere mangfold der?

– Barnelitteraturfeltet er tradisjonelt sett kvinnedominert, og dominert av kvinner fra sentrale strøk med høyere utdanning. For å kompensere for relativt liten variasjon i alder og kjønn, er vi ekstra nøye og gjennomtenkt når det gjelder komposisjon av lista vår. Den skal ikke nødvendigvis speile redaksjonen.

For å skape ei heterogen og variert bokiste, har de alliert seg med informanter.

– Det er folk vi stoler på som gir oss tips om miljøer, folk og prosjekter som vi ikke nødvendigvis vet om og vet av selv. Akkurat nå skal vi i Cappelen Damm rekruttere to nye til barne- og ungdomsredaksjonen, og da baler vi med spørsmål som: finnes det noen vi burde visst om og kunne rekruttert, men som vi ikke når med vår vanlige annonsering? Hvem er morgendagens redaktører for morgendagens lesere? Vil det finnes kvalifiserte menn i søkerbunken? Kan man fire på kravet om meget god kompetanse i norsk skriftlig og muntlig, for å rekruttere søkere med annen morsmålsbakgrunn? Så ja, det er litt å ta tak i.