Starter forfatterskole om sakprosa for barn og unge

Det skrives for få sakprosabøker for barn og unge i Norge, mener Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening (NFFO). Nå starter de forfatterskole for å gjøre noe med det.

Ifølge Forleggerforeningens bransjestatistikk kom det ut 60 nye sakprosabøker for barn og unge i 2019. Til sammenligning var antallet skjønnlitterære titler 226.

– Vi vil øke antall forfattere som skriver sakprosa for barn og unge, forteller Kristine Isaksen, seniorrådgiver for formidling i NFFO og prosjektleder for forfatterskolen.

– I forrige PISA-undersøkelse svarte bare halvparten av elevene at de leser på fritiden. For at barn og unge skal velge å lese, må det finnes relevante, oppdaterte og appellerende kvalitetsbøker for dem. Det er utrolig viktig at barn og unge har et vidt spenn av bøker å velge mellom både når det gjelder sjanger og tema, mener hun.

Isaksen viser til at det finnes en god del bøker om dyr og natur i sakprosafloraen for barn og unge. Mange av dem er skrevet på en faktabasert, nesten leksikalsk måte, forteller hun. Isaksen ønsker seg en sakprosasjanger som preges av mer enn den tradisjonelle faktaboka.

Et laboratorium

Bjørn Arild Ersland skal sammen med Ingvild H. Rishøi undervise deltakerne på forfatterskolen. Ersland ønsker at den skal bli et laboratorium for utforsking av sakprosa for barn og unge.

– I mye av den sakprosaen for barn og unge som jeg leser, tenker jeg at bøkene skrives fra en vinkel som er ganske uinteressant. De er skrevet for at voksne skal fortelle noe viktig til barn. Jeg liker de bøkene hvor jeg ser at de må ha blitt til underveis, både i innholdet som blir formidlet og i måten det blir presentert på. Jeg har veldig tro på en sakprosa som ikke er skråsikker, men som samtidig har en tydelig fortellerstemme, sier Ersland til Periskop.

Slik vil de også forsøke å jobbe på forfatterskolen.

– Vi har ikke et tydelig pensum eller en fastspikret plan for hvordan dette skal bli. Vi har noen bøyer vi skal runde, og vi er to ganske trygge forfattere som skal være tett på elevene og deres prosjekter. Jeg er spesielt godt fornøyd med at en så spennende og erfaren forfatter som Ingvild H. Rishøi er med som lærer. Det signaliserer at det er litteratur vi skal utvikle. Vi skal jobbe med de metodene som ofte brukes fra det punktet hvor man sitter med en blank side foran seg, til det noen måneder senere er blitt manus til en bok, forteller han.

Frihet i å skrive for barn

Målet er at arbeidet ved skolen skal munne ut i nye sakprosastemmer og utradisjonelle utgivelser.

Hva er det viktigste forfatterne bør lære for å innta et barneperspektiv når de skriver?

– Det ligger en fantastisk frihet i å skrive for barn. Vi kan legge vekk mye av den flinkheten som ofte preger voksen sakprosa. Respekterer man barn som hele mennesker, noen som ikke hele tiden trenger å skulle videre til et høyere kunnskapsnivå, er mye gjort. Samtidig blir barn kontinuerlig utsatt for skolebøkene som hele tiden har en higen etter at barnet må videre. Slik er ikke den gode sakprosaen for barn. Den gode sakprosaboka er her og nå, akkurat som mye annen god litteratur, påpeker Ersland.

Skolen har plass til ti elever. I løpet av året vil det være seks fysiske helgesamlinger i tillegg til tekstoppfølging. Hvor i landet samlingene blir, avhenger av hvor flertallet av elevene kommer fra. Skolen er gratis. Det stilles ingen bakgrunn til alder, bakgrunn eller skriveerfaring.

Mer informasjon om søking finnes på NFFOs nettsider. Fristen er 5. august.

Her kan du lese Bjørn Arild Erslands tolv skrivetips for den som vil skrive sakprosa for barn og unge.

Periskop har bedt Ersland og Isaksen anbefale tre sakprosabøker for barn hver. Kriteriet: Sakprosa som overrasket dem. Les deres anbefalinger etter annonsene.

Kristine Isaksen anbefaler

Hvordan-bøkene til Anna Fiske er lekne i språk og illustrasjoner. Samtidig handler de om problemstillinger som opptar målgruppa på en dønn seriøs måte.

Den nye Leseland fakta-serien fra Samlaget har bra anslag med spreke tema og nye, spennende illustratører. Det eneste jeg ikke liker, er at flere av utgivelsene i serien er skrevet av redaksjonen og ikke av navngitte forfattere. Ingen lettvintheter med nye lesere, vær så snill.

Bjørn Arild Ersland anbefaler

Line Halsnes: Skogens konge. Alt du trenger å vite om elgen

Endre Lund Eriksen og Sigbjørn Lilleeng: Døden. Dødsens seriøs fakta

Reidar Müller og Sigbjørn Lilleeng: Supervulkaner og digre dinoasurer

– I alle disse bøkene finner vi gode fortellerstemmer. Forfatterne bygger også opp et litterært stillas rundt saksforholdet som gjør at de kan gå inn i ganske kompliserte problemstillinger, sier Bjørn Arild Ersland.