Periskop

Kritikk av kunst for barn og unge

Stjerneopplevelser – også i gymsalen

KATEGORI

Musikk, Skole,

SJANGER

Kommentar,

PUBLISERT

mandag 14. april 2014

Skolekonsertene gir alle elever i Norge mulighet til å oppleve levende musikk i alle sjangre fra alle verdensdeler i løpet av grunnskolen. Skolekonsertordningen er unik, men ikke perfekt. Kari Holdhus peker i sitt doktorgradsarbeid på forbedringspotensial (Periskop 10.4.2014) som vi langt på vei er enige i, og som vi jobber for å gjøre noe med.

↑ Fra «Captain Credible». Foto: Lars Opstad, Rikskonsertene

Du finner oss stort sett i gymsalen. Gymsalen er en gymsal og ikke Oslo konserthus. Gymsalen har sine klare begrensninger, men gir også muligheter et konserthus ikke kan by på: Den er elevenes hjemmebane, elevene kommer tett innpå musikerne, de slipper å busses langt av sted. På de beste konsertene forsvinner omgivelsene for lytterne – enten det er en svett gymsal, et fengsel eller Den Norske Opera.

Du finner også skolekonserter andre steder. De siste to ukene har flere enn 1000 elever i Møre og Romsdal vært på skolekonsert med Timbuktu i Surnadal kulturhus. Enda flere elever fra Vestfold og Buskerud har hørt Transjoik og Sher Miandad Khan på Bølgen i Larvik og på Chateau Neuf i Oslo. Elever fra Oslo-området får skolekonserter i Operaen. Gymsalen står likevel som en påle: Skolekonsertene er for alle barn i Norge, og mange av dem bor milevis unna Operaen, Oslo Konserthus eller et større kulturhus. For dem kan gymsalen være det eneste stedet de får oppleve levende musikk.

De magiske møtene
Uansett arena er musikken og møtet mellom elever og musikere det viktigste. Vi ønsker å gi elevene musikkopplevelser, gjerne i sjangre de ikke kjenner fra før. Nettopp fordi vi ikke byr på popstjerner eller musikk barna nødvendigvis kjenner fra før, er forberedelse og etterarbeid viktig for at de skal få et utbytte av konserten. Holdhus spør seg hvorfor skolekonsertene, etter å ha eksistert i 40 år, aldri har vært en viktig del av læringsmiljøet i skolen. Det er også et spørsmål vi mener er sentralt!

Alle skolekonsertene har utarbeidet et eget undervisningsmateriell med kopling til mål i læreplanen som skolen kan bruke: bakgrunn om sjanger, videosnutter om utøverne som skal komme, spillelister på YouTube med mer, er tilgjengelig på en egen nettside for skolene før hver konsert. Vi har snakket med lærere og kulturkontakter, som alle synes materialet er vel og bra, men det er så mange andre ting de MÅ prioritere foran. Kall det gjerne et PISA-symptom. Skolekonsertene lider, på samme måte som hele DKS-tilbudet, under at de estetiske fagene mangler både plass og prestisje i den norske skolen. Opplæringssektoren har ansvaret for å legge til rette for kunst- og kulturopplevelser i skolen, mens rektorene har ansvaret for at skolen gjennomfører før- og etterarbeid i forbindelse med besøk fra Den kulturelle skolesekken (Stortingsmelding nr. 8). En undersøkelse Rikskonsertene gjorde i 2013, viser at dette i liten grad skjer. Kulturkontaktene sørger for den praktiske tilretteleggingen når besøkene kommer, men utover det skjer det lite. Årelang nedbygging av timetall og kompetanse på estetiske fag styrker ikke mulighetene. Vi ønsker å styrke vår kommunikasjon med skolen, men vi er avhengig av at skolen også tar imot en utstrakt hånd. Her trenger vi mer engasjement og initiativ fra utdanningssiden!

For å være relevante i barnas hverdag utover de to årlige konsertbesøkene, innser vi at vi må være til stede på arenaer der barna er. Alle barn er på nett. Derfor er vi nå i ferd med å bygge opp et nettbasert tilbud der vi kommer i direktekontakt med barna.

Formidlingskompetanse er avgjørende 

Forutsetningen for at musikere skal bli tatt i betraktning for en skolekonsertturné, er at de holder et høyt kunstnerisk nivå. Men det alene er ikke nok. Vi har flere eksempler på musikere som ikke har gått videre med Rikskonsertene fordi de mangler formidlingskompetanse. Det å spille for et publikum som ikke har valgt å komme av egen fri vilje, men som sitter der fordi de må, krever formidlingskompetanse i verdensklasse. Det er noe helt annet enn å spille for et publikum som kjenner  – og liker – musikken, og gjerne også har betalt for å høre på.
Formidlingsevne og -vilje er en kvalitet som blir vurdert av Rikskonsertenes kvalitetssikringsorgan Programrådet når en skolekonsert er til vurdering. Også konsertinformasjonen, som inkluderer materiell skolen kan bruke i forberedelse til eller forlengelse av konserten, er gjenstand for en grundig evaluering når en produksjon er til behandling i Programrådet. Medlemmene i Programrådet skiftes ut med jevne mellomrom, og består av både lærere, musikere og fylkesprodusenter. Hensikten med denne sammensetningen er nettopp å motvirke at vi reproduserer oss selv, slik Holdhus mener at vi gjør. Likevel er problemstillingen relevant! For å overleve som produksjonshus og unngå «innavl» er det livsviktig at vi sørger for å få nye impulser, både i rekruttering av nye medarbeidere og i samarbeid med omverdenen.

«Bra for barna»

Skolekonserten skal ikke være tran. Skolekonserten skal være en døråpner for all verdens musikk og skape magiske øyeblikk. Barna skal ikke først og fremst lære seg publikumsmanerer eller vite forskjellen på en cello og en bratsj.

Fra konserten «Hele Vestfold synger». Foto: Lars Opstad, Rikskonsertene

Fra «Captain Credible». Foto: Lars Opstad, Rikskonsertene

Av og til inviteres også barna opp på scenen under konserten eller til workshop i for- eller etterkant av skolekonsertene. Det er selvsagt fint om de også lærer noe. Men barn har rett til kunst og kultur for opplevelsens skyld!

 

«Vi synes du hadde sinnsykt god humor, og masse energi! =D Og vi ønsker å høre meir av musikken til Captain Credible! VI LIKER!:)» Christine og Kamilla, 10. klasse om konserten «Captain Credible».

Ingeborg Katarina Vea er kommunikasjonssjef i Rikskonsertene.

Les også intervjuet med Kari Holdhus.

Annonser

Stikkord:
· · ·