Mer støtte til tegneserier – men færre lesere

Hele 11 av 16 tegneseriebevilgninger ble gitt til serier for barn og ungdom i årets første søknadsrunde i Kulturrådet. Til sammenligning ble det i hele 2016 gitt produksjonsstøtte til 12 tegneserier for barn og unge – av 75 bevilgninger til mediet totalt.

Men det betyr ikke nødvendigvis gode tider for nye tegneserier i Norge.

Tidligere i år skrev Aksel Kielland her på Periskop om nedgangen i lesning av tegneserier, som rapportert av Statistisk sentralbyrå. Undersøkelsen viste at antallet norske barn som leser tegneserier hver dag har sunket fra 52% i 1991 til 16% i 2015.

Likevel har altså Kulturrådet utdelt rekordmange midler til tegneserier for barn og unge. Alle som søkte med forslag til tegneserier for barn og unge fikk bevilget midler i denne runden.

Tegneserier for uvillige lesere

Lars S. G. Solbakken er redaktør i tegneserietidsskriftet Empirix. De har vært aktive i å etterlyse tegneserier for barn og unge.

­– Kulturrådet har i sin siste utdeling valgt å i hovedsak gi støtte til tegneserier rettet mot barn og unge. Hvorfor tror du tildelingen ser slik ut?

– Jeg vil tro at Kulturrådet har fått med seg etterlysningene om dette. Nyheten om tildelingen på Kulturrådets sider ble også fulgt av flere lenker til blant annet våre saker om at denne gruppen mangler tegneserier. Jeg ser for meg at Kulturrådet prøver å øke produksjonen, slik at tilbudet kan skape flere lesere.

– Man kan også lese dette som at utøvere ønsker å kommunisere til barn selv om barn ikke vil lese det som produseres?

– Det er en måte å tolke det på. Men det kan like fort være at tilbudet bare ikke er der. Det er lettere å gi barn en Ipad eller sette dem foran TV-en enn å be dem lese, sier han.

Sterkt ønske fra miljøet å satse på barn og unge

På tildelingslisten markerer Cappelen Damm seg ved å ha fått støtte til hele fem utgivelser, hvorav fire retter seg mot målgruppen barn og ungdom.

Steffen Sørum er forlagsredaktør for barn og unge med hovedfokus på tegneserier hos Cappelen Damm, hvor han har jobbet med å etablere en tegneserierportefølje for barn og ungdom.

– Cappelen Damm fikk i Kulturrådets bevilgninger tilslag på hele fem titler av til sammen 16. Hva betyr denne støtten for dere?

– For meg som utgiver er det kjempeviktig. Det gir oss mulighet til å utgi tegneserier av unge skapere, og av folk som har lovende prosjekter med en litterær verdi. Det betyr at vi kan være med og være pionerer, og legge lista for hvor kvalitet skal ligge.

– Hva tenker du om at det i så stor andel er gitt støtte til tegneserier rettet mot barn og unge i denne tildelingsrunden?

– Jeg er en av dem som maste på at man skulle tilrettelegge for mer tegneserier for barn og unge. Det er et sterkt ønske i hele miljøet om å satse på denne gruppen.

Stiller spørsmål ved målgruppen

Både Sørum og Solbakken er klar over nedgangen i unge tegneserielesere. De trekker frem at en økende tegneserieinteresse hos voksne kan henge sammen med at dagens tegneserieinteresserte voksne var barn i 1990-årene – da tegneserien stod sterkere.

Men Solbakken i Empirix peker likevel på et spørsmål rundt hvem som har fått tildelinger i bevilgningen.

– På listen var det noen titler jeg ikke helt skjønner skal være for barn og unge. Det virker som de har søkt seg inn på en aldersgruppe fordi de vet at penger ligger der. Det er skapere eller serier som allerede er kjent som rettet mot en voksen aldersgruppe, og som enten prøver seg på noe nytt – eller kynisk selger seg inn på noe de ikke er.

– Søkeren setter målgruppen

Elisabeth Margrethe Risøy er saksbehandler for tegneserier i Seksjon for litteratur, kulturvern og allmenne kulturformål i Kulturrådet. Hun forteller at det er søkeren selv som spesifiserer målgruppen.

– Dersom vurderingsutvalget mener at søknaden ligger i grenseland så blir det gjort en vurdering på det, og på hvilken målgruppe det er mest naturlig at tegneserien faller inn under. Men det er stort sett forlagene som setter målgruppen, det er de som skal lage seriene og produsere dem. Da stoler vi på at det oppgir korrekt informasjon om dette, forteller Risøy.

– Hadde dere på forhånd etterspurt søknader som spesifikt rettet seg inn mot barn og unge?

– Nei, det hadde vi ikke. Det er tilfeldig at resultatet på bevilgningen ble slik. Jeg vet ikke hva forlagene har tenkt eller hva de planlegger, men vi har ikke gått ut spesifikt og etterspurt søknader om tegneserier for barn og unge.

– Tilfeldig og spennende

Hovedformålet med utlysningen er ifølge Kulturrådet å støtte tegneserier, stripeserier og prosjekter som kan bidra til å «stimulere, styrke og utvikle tegneseriefeltet i Norge og profilere norske tegneserier i utlandet». Det er ingen spesifikk del av utlysningen som omhandler barn og unge.

– Men kan det ikke også være at man risikerer å produsere noe som leserne ikke vil ha? Er det Kulturrådets oppgave å bygge opp under tegneserier for barn og unge?

– Det er Kulturrådets oppgave å bidra til at det produseres kunst og kultur, inkludert tegneserier, med høy kvalitet. Det kommer inn veldig mange forskjellige type søknader på tegneserier, og vi ønsker stor bredde av tegneserier med høy kvalitet.

– Så hvorfor tror du vi ser en så stor økning i tildelinger til tegneserier for denne målgruppen?

– Det er helt tilfeldig. Det kom veldig uventet til tross for at Kulturrådet har en generell satsning på barn og unge. Jeg hadde nok forventet en gradvis økning, men det blir veldig spennende å se hva som skjer videre.