Tidligere DKS-sjef sendte bekymringsmelding om Kulturtanken-ledelsen




Det har knapt vært kontakt mellom fagmiljøene for Den kulturelle skolesekken og Kulturtanken siden i fjor sommer. Det bekymrer tidligere DKS-sjef Vera Micaelsen.

– Jeg er bekymret for at de ulike fagfeltene ikke blir godt nok ivaretatt, og for at Kulturtanken mister tillit hos regionale og lokale DKS-aktører, sier Vera Micaelsen.

Micaelsen sa opp sin stilling som seniorrådgiver i Kulturtanken i høst. Nå retter hun kritikk mot den nye ledelsen og omstillingsprosessen som har foregått siden januar i fjor. I en e-post til Kulturdepartementet, som er unntatt offentligheten, har Micaelsen uttrykt bekymring for DKS sin plass i Kulturtanken. Den tidligere DKS-sjefen sier til Periskop at hun er bekymret for at den nye ledelsen ikke tar behovet for fagkunnskap på alvor.

Kulturtanken, som består av tidligere Rikskonsertene og DKS-sekretariatet, fikk i høst ny direktør: lærer og skoleleder Lin Marie Holvik. Hennes oppgaver i 2016 har vært å omstille organisasjonen til å bli en fungerende sentral enhet for Den kulturelle skolesekken. Det betyr blant annet at Kulturtanken må utvide fagkompetansen utover den musikkompetansen som lå i Rikskonsertene. Nye Kulturtanken skal nemlig dekke seks fagfelt: litteratur, film, scenekunst, visuell kunst, kulturarv og musikk.

Likevel har det vært lite kontakt mellom den nye Kulturtanken og de eksisterende fagmiljøene som har hatt nasjonalt ansvar for DKS.

Se intervjuer med de nasjonale aktørene lenger ned i saken.

– Burde involvert flere

Micaelsen mener manglende kompetanse innad i organisasjonen selv burde kompenseres med å i større grad involvere for eksempel nasjonale aktører som Scenekunstbruket og Nasjonalmuseet. Hun er redd for at manglende tillit til den sentrale enheten Kulturtanken vil svekke engasjementet for DKS lokalt.

­– DKS er ikke i hovedsak en sentral organisasjon. Den eies og elskes av mange, og lever i beste velgående ute i regionene og lokalt. Jeg mener det gjør at man har et spesielt ansvar for å lytte enda mer enn man ville gjort ellers, involvere flere, og være åpen om prosessen. Jeg opplever at det ikke skjer, sier hun.

Ingen ny kunstfaglig kompetanse

Hittil er fire direktørstillinger og en rådgiverstilling utlyst, men ingen av dem krever kunstfaglig ekspertise. Micaelsen understreker at akkurat disse stillingene ikke nødvendigvis skal kreve kunstkompetanse, men mener organisasjonen burde ha sikret en bredere kunstfaglig kompetanse som kunne vært med på omstillingsprosessen som nå har foregått i over ett år.

– Jeg har forståelse for at det tar tid å bygge en organisasjon. Men jeg er bekymret for måten dette er gjort på. Når ledelsen ikke har hatt kontakt med det eksterne miljøet under arbeidet med å lage en intern organisering, så er jeg redd man bygger en organisasjon uten forståelse for hva Den kulturelle skolesekken egentlig er.

– Måtte ta noen valg

Direktør i Kulturtanken, Lin Marie Holvik, sier hun har tatt et bevisst valg om å prioritere den interne omstillingen i Kulturtanken først.

– For at vi skal kunne sette sammen det beste for DKS, måtte vi gjøre en kompetansekartlegging internt først. Det arbeidet var ferdig nå til jul. DKS krever mer enn kunstfeltkompetanse, det er også forvaltning og skole. Vi har utlyst fire lederstillinger, og det vil fortløpende komme utlysninger også på fagstillinger, sier Holvik.

– Er du enig i at Kulturtanken risikerer å miste tillit som kvalitetssikrer når organisasjonen bygges opp uten faglig kompetanse på alle kunstfeltene?

– Jeg tenker ikke at det er risikabelt. Skal du lykkes eksternt på lang sikt, må du lykkes internt først. Man er nødt til å prioritere. Det langsiktige arbeidet med DKS begynner nå, og tiden fremover vil involvere veldig mange eksterne aktører.

 

Les intervju med Micaelsen før omorganiseringen: – Dette har vært de største utfordringene til DKS

Lin Marie Holvik er direktør i Kulturtanken. Foto: Lars Opstad.

– Jeg har forståelse for at det tar tid å bygge en organisasjon. Men jeg er bekymret for måten dette er gjort på, sier Vera Micaelsen.

Fra Rikskonsertene sin samtidsmusikkfestival Inn i Varmen på Tou Scene, juni 2016. Foto: Lars Opstad.

Skal lyse ut fagstillinger

– Micaelsen antyder også at fordi DKS er et initiativ med mange aktører og sterke eieforhold, så burde Kulturtanken være mer i kontakt med fagmiljøene og eksterne DKS-aktører – for eksempel nasjonale aktører som Nasjonalmuseet og Scenekunstbruket – enn dere har vært. Hva tenker du om det?

– Det får stå for hennes regning. Det er mange DKS-koordinatorer der ute som gjør en enestående jobb. DKS er og skal være regionalt eid, og vi skal ha en nasjonalt koordinerende rolle. Får å få til det har vi måttet ta noen valg, og det gjorde jeg i høst.

– Hva gjør Kulturtanken i dag for å sikre faglig ekspertise på alle de seks DKS-feltene?

– Vi har foretatt en kompetansekartlegging og laget ny organisasjonsstruktur, og er i gang med å ansette nye avdelingsdirektører. På feltene som gjelder skole, forvaltning og kunst vil det komme utlysninger. Men vi skal ikke bli en svær organisasjon som har all kunnskapen selv – vi må ha et nært samarbeid med kompetansefeltene der ute. For eksempel Nasjonalmuseet – de har en kompetanse som vi alltid vil måtte lene oss på. Samtidig skal vi ha kompetansepersoner her i Kulturtanken. Vi må finne balansen – hvor store skal vi bli uten å skulle gjøre alt selv?

Les intervjuet med Lin Marie Holvik fra da hun tiltrådte i høst:  Kulturtanken skal ikke overta kunstopplæringen

Full tillit fra Kulturdepartementet

Kulturdepartementet bekrefter at de har mottatt bekymringsmeldingen fra Micaelsen. Ekspedisjonssjef Christine Hamnen i Kunst- og museumsavdelingen svarer i en e-post til Periskop:

– Det stemmer at vi mottok en e-post fra Vera Micaelsen da hun sluttet i sin jobb i Kulturtanken. Kulturtanken står i en omfattende omstillingsprosess. Kulturdepartementet har full tillit til Lin Holvik og den jobben hun gjør som direktør i Kulturtanken. Prosessene som nå er i gang vil sette Kulturtanken i stand til å oppfylle sitt nye og utvidete mandat som nasjonal enhet for alle kunstuttrykkene i Den kulturelle skolesekken på en god måte.

Fra DKS-formidlingen Du velger selv ved utøver Kajsa Næss. Foto: Lars Opstad.

– Vi skal ikke bli en svær organisasjon som har all kunnskapen selv – vi må ha et nært samarbeid med kompetansefeltene der ute, forteller Lin Marie Holvik.

Vi ønsker oss et konstruktivt samarbeid med Kulturtanken for å sikre bredde i deres kunstfaglige kompetanse, sier Per Odd Bakke ved Nasjonalmuseet. Foto: Nasjonalmuseet / Annar Bjørgli.

Micaelsen får støtte fra fagmiljøene

DKS har hittil hatt såkalte «nasjonale aktører», offentlige organisasjoner som har hatt et spesielt ansvar for å utvikle og kvalitetssikre DKS-produksjoner innenfor sitt felt. Disse har vært Norsk Forfattersentrum, Nasjonalmuseet, Norsk filminstitutt, Scenekunstbruket og Rikskonsertene. Hvordan ordningen blir fremover er ennå usikkert.

Periskop har stilt de ansvarlige ved de fire førstnevnte institusjonene tre spørsmål om hvordan de føler at deres fagfelt blir ivaretatt i den nye Kulturtanken.

 

Ingvild Herzog, Norsk Forfattersentrum:

– Hvor involvert føler du at dere har vært i omorganiseringsprosessen i Kulturtanken?

– Norsk Forfattersentrum har ikke vært involvert i prosessen i høst. Vi har drevet i henhold til vårt mandat og bestilling fra KUD, og planlagt driften for 2017 i henhold til samme. Vi har blant annet holdt fagdag og informasjonsmøter og vært i vår faste kontakt med fylker og kommuner. Vi har bedt om møter med Kulturtanken men ikke fått det, det har gjort at vi har arbeidet ut fra forventninger og antagelser om hvordan DKS skal være. Dette har vi informert om tilbake til litteraturfeltet, der kan vi bekrefte at det rår en sterk bekymring for den manglende informasjonen og kommunikasjonen ut til fagmiljøene og kunst- og kulturmiljøene.

Opplever du at deres fagfelt blir godt ivaretatt?

– Vi vet ikke hvordan litteraturen skal ivaretas i Kulturtanken fremover – så det blir vanskelig å svare på.

– Hva ønsker du for prosessen fremover?

– Norsk Forfattersentrum ønsker kommunikasjon og dialog. Som ansvarlig for DKS er Kulturtanken en av de viktigste kulturelle aktørene i Norge. I den videre utviklingen av Kulturtanken er det essensielt at sterke DKS-aktører som Norsk Forfattersentrum, de øvrige tidligere nasjonale aktørene og ikke minst fylkene og kommunene ved dem som arbeider med DKS blir invitert inn i prosessen. DKS er unikt, det er fantastisk, det er demokratibyggende. Vi må være sammen om styrking og utviklingen av denne ordningen og bruke hverandres kunnskap og erfaring.

 

Per Odd Bakke, Nasjonalmuseet:

– Hvor involvert føler du at dere har vært i omorganiseringsprosessen i Kulturtanken?

– Nasjonalmuseet har siden ansettelsen av ny direktør i Kulturtanken ikke vært involvert i omstillingsprosessen.

Opplever du at deres fagfelt blir godt ivaretatt?

– Vi er ikke kjent med hvordan Kulturtanken spesifikt skal ivareta fagfeltet visuell kunst i sin organisasjon. Fagfeltet blir nå, som tidligere, ivaretatt av produsenter, små og store, regionalt og fylkeskommunalt og nasjonalt gjennom Nasjonalmuseet. Vi har også i samarbeid med Norske Billedkunstnere, Norske Kunsthåndverkere, Unge Kunstneres Samfund og Forbundet frie fotografer meldt inn forslag og forventinger til hvordan det visuelle fagfeltet bør sikres gjennom Kulturtanken.

– Hva ønsker du for prosessen fremover?

– Vi ønsker oss et konstruktivt samarbeid med Kulturtanken for å sikre bredde i deres kunstfaglige kompetanse, og at det blir en supplerende kompetanse til den som allerede finnes regionalt og nasjonalt. Målet er at alle kunstarter blir likeverdig reflektert i Kulturtanken. Det skal, slik vi forstår det, ikke være produserende enheter i Kulturtanken. Det er riktig. Nasjonalmuseet er opptatt av at alle erfarne produksjonsledd innen visuell kunst blir delaktig i utvikling og sikringen av kvalitet i DKS. Vi har regelmessig kontakt med fylkesnettverket og planlegger nå et nettverksmøte i vår hvor vi skal diskutere oss frem til konstruktive innspill til Kulturtanken. Vi håper for tiden fremover at Kulturtanken både vil invitere relevante aktører inn, og tar imot invitasjoner til dialog fra nasjonale og regionale aktører.

 

Daglig leder i Norsk forfattersentrum, Ingvild Christine Herzog, forteller at det rår en sterk bekymring i litteraturfeltet for den manglende informasjonen og kommunikasjonen ut til fagmiljøene. Foto: Nina Ruud.

Stig Andresen forteller at NFI ikke har vært involvert med Kulturtanken det siste året. Foto: NFI.

Ådne Sekkelsten tar det som en selvfølge at Kulturtanken begynner å bruke og anerkjenne fagmiljøets kompetanse når den interne omorganisering er klar. Foto: Rikskonsertene/Kulturtanken.

Ådne Sekkelsten, Scenekunstbruket:

Sekkelsten satt som konstituert direktør for Kulturtanken frem 1. juli 2016.

 – Hvor involvert føler du at dere har vært i omorganiseringsprosessen i Kulturtanken?

– Vi har hatt lite kontakt dette siste halvåret. Men jeg regner med at de bruker tid på den interne omorganiseringen, og det kan være naturlig. Men jeg tar det som en selvfølge at når Kulturtanken har gjort sin interne omorganisering så begynner de å søke utad og bruke og anerkjenne vår kompetanse. Vi har ikke blitt forespeilet hvordan den nye etaten og DKS blir organisert og er spent på hvordan dette blir skrudd sammen.

– Opplever du at deres fagfelt blir godt ivaretatt?

– Jeg kan ikke svare på det, for det har ikke vært noe kontakt. Men jeg ser på det som opplagt at vi blir tatt med videre. Scenekunstbruket er en nasjonal leverandør av scenekunst for barn og unge og et kompetansesenter som Kulturtanken bør benytte seg av.

– Hva ønsker du for prosessen fremover?

Vi gleder oss til konstruktive møter på hvordan vi i Scenekunstbruket skal fortsette og utvikle vårt arbeid som formidler av scenekunst for barn og unge i tilknytning til DKS.

 

Stig Andresen, Norsk filminstitutt:

Norsk filminstitutt (NFI) overtok rollen som nasjonal aktør for film i DKS i 2016. Fra 1.1.2017 har ikke lenger NFI denne rollen, og vil ikke lenger prioritere å bruke midler på utvikling og gjennomføring av DKS-produksjoner (2,8 millioner kroner i 2016). Det er uklart hvordan filmfeltet organiseres videre i Kulturtanken.

– Hvor involvert føler du at dere har vært i omorganiseringsprosessen i Kulturtanken?

– Vi har ikke vært involvert det siste året.

Opplever du at deres fagfelt blir godt ivaretatt?

– Fra 1. januar er det Kulturtanken selv som har tatt over ansvaret for film. Jeg vet ikke hva de har tenkt å gjøre eller hvem som får ansvaret. Vi har valgt å løse oppgaven ved å gi midler til utvikling og produksjon, men Kulturtanken må få bestemme selv hvordan de vil løse det.

– Hva ønsker du for prosessen fremover?

– Vi har hatt et møte nå i januar, og kommer gjerne med faglige anbefalinger videre. Jeg tror det har vært positivt å ha filmfestivalene og andre sterke aktører med på laget – enten gjennom en tilskuddsordning eller på andre måter.