Uenige om strategi for sørsamiske barnebøker




De siste fire årene har fylkesbiblioteket i Trøndelag satset på oversettelser av det sårbare sørsamiske språket. – Det er «kørka» å oversette fra norsk til samisk, mener samisk barnebokforfatter.

Hvilke bøker bør man velge når man går i gang med å utgi barnelitteratur på et språk der forsvinnende lite er utgitt fra før?

Dette er problemstillingen fylkesbiblioteket i Trøndelag har balet med underveis i arbeidet med å øke antallet barnebok-utgivelser på sørsamisk. Siden våren 2014 har fylkesbiblioteket gitt ut 69 titler i samarbeid med de to samiske språksentrene i Snåsa.

– Da vi begynte å jobbe med dette prosjektet, utkom det to-tre barnebøker på sørsamisk hvert år og det var liten variasjon og få fargesterke bøker, sier prosjektleder og rådgiver i bibliotekutvikling Morten Olsen Haugen.

­– Nå har vi stått for rundt 70 utgivelser på mindre enn fire år. Den opprinnelige ideen lå i de løse oversettelsene: Vi ville vise at dette ikke trengte å være vanskelig eller dyrt å gjennomføre.

Haugen anslår at hver enkelt utgivelse koster biblioteket rundt 30.000 kroner.


Fylkesbiblioteket i Trøndelag (tidligere Nord-Trøndelag) samarbeider med språksentrene Gïeleaernie og Gïelem nastedh om å gjøre løse oversettelser av populære barnebøker tilgjengelig for sørsamiske familier, og for skoler og bibliotek med sørsamiske lesere.

Sørsamisk er i likhet med de to andre samiske språkene som er utbredt i Norge – nordsamisk og lulesamisk – et finsk-ugrisk språk. Det er imidlertid stor forskjell på sørsamisk og de to andre språkene.

Det sørsamiske området strekker seg fra Saltfjellet i nord til Engerdal i sør på norsk side. I Sverige regnes Västerbotten, Jämtland og deler av Härjedalen og Dalarna som sørsamiske områder.

Det er vanskelig å tallfeste antallet sørsamer, men kultursenteret Saemien Sijte antar at det finnes rundt 2000 sørsamer i Norge og Sverige.

Det er et etablert politisk prinsipp at det samiske folket selv skal styre litteraturpolitikken. I samsvar med dette er forvaltningen av samiske kulturpolitiske virkemidler i all hovedsak lagt til Sametinget. I 2017 satte Sametinget av nær 23 millioner kroner til litteratur- og medieformål. 

Bør vi velge prinsesser eller samiske univers?

Når antallet utgivelser på et språk er svært lavt, blir spørsmålet om hvilke nye bøker leserne skal få tilgang på, ekstra viktig. I en kronikk fra 2015 spurte Olsen Haugen om man bør styrke litteraturen med historier fra den samiske tradisjonen eller presentere mer moderne norsk litteratur på sørsamisk.

«Er dokumentarbarnebøker fra samenes nære fortid viktigere enn oversatte barnebøker om prinsesser og sjørøvere?» skrev Olsen Haugen. Svaret han har falt ned på er pragmatisk: Olsen Haugen mener det er nødvendig å skape et utvalg som er bredt nok til at leserne har valgmuligheter.

Ifølge Olsen Haugen har også Sametinget, som forvalter midlene til den samiske litteraturpolitikken, i større grad anerkjent oversettelser som en måte å styrke samiske språk på de siste årene. Han viser til kriteriene og kategoriene som Sametinget bruker når de lyser ut årlige tilsagn om støtte.

– Det samme ser vi også på bredden av utgivelser som de siste årene har kommet ut på nordsamisk, der bibliotekarer lenge har bedt om flere action- og spenningsbøker og oversettelser av norskspråklige bøker med underholdningspotensiale.

Er dokumentarbarnebøker fra samenes nære fortid viktigere enn oversatte barnebøker om prinsesser og sjørøvere?

Karen Anne Buljo kaller det direkte «ugunstig» å oversette bøker fra norsk til samisk. Foto: Marie Louise Somby.

– Skal det bli vellykket må vi vite hva vi bygger, sier forfatter June Sommer Strask. Foto: Privat.

Mener oversettelser er «ugunstig»

Ikke alle er begeistret for denne utviklingen. Den etablerte samiske barnebokforfatteren Karen Anne Buljo kaller det direkte «ugunstig» å oversette bøker fra norsk til samisk.

– Samiskspråklige barn og unge har ikke tilgang på nok originallitteratur på samisk. Derfor synes jeg det er ganske «kørka» å oversette bøker fra norsk. Særlig når mange samiske ungdommer allerede har lest de norske bøkene, sier Buljo.

Hun får støtte fra den samiske forfatteren June Sommer Strask.

– Mye av innlæringen av den gamle samiske kulturen går gjennom språket. Hva skal du med et språk, hvis du ikke kan noe om kulturen? Man må spørre seg: Er det kvantitet som er viktig her? Eller er det å tilføre noe til kulturen og å øke motivasjonen for å lære om den. Se på den norske nasjonsbyggingen. Sørsamisk er riktignok en mye mindre målestokk, men skal det bli vellykket må vi vite hva vi bygger. Dette handler også om å bygge nye forfatterskap, sier Strask.

Hvis du skal bygge opp et språk, må du uansett også bygge opp rundt identitetene, hevder hun.

– Jeg er tilhenger av at det skal være artig for unger å lese, og da er det trygt å bruke kjente bøker. Men hvorfor skal man oversette norske barnebokklassikere til samisk? Det i seg selv tilfører ingenting til den samiske kulturen. Jeg tror heller ikke at man kan bygge opp et språk bare ved å oversette. Det kulturhistoriske perspektivet er kjempeviktig for den samiske identiteten. Vi bør heller prøve å slå to fluer i en smekk.

– Hvordan kan man øke bredden og kvaliteten i utvalget på et så lite språk som sørsamisk uten å oversette fra norsk? 

– Man bør heller oversette fra andre samiske språk, sier Strask og peker på at både trosretningene og levemåtene innen de ulike samiske språkområdene har mye til felles.

Oversettelse av The Paper Dolls av Julia Donaldson og Rebecca Cobb. Omslag: Gïelem nastedh.

Må ta ansvar for språket

Det er høyst uvanlig at et fylkesbibliotek utgir bøker. Men så er det heller ikke så mange andre språk i Norge som befinner seg i samme situasjon som det sørsamiske.

Da Venstre-politiker André N. Skjelstad (V) i fjor utfordret kulturminister Linda Hofstad Helleland (H) på hvilket ansvar regjeringen tar for det sørsamiske språket, svarte kulturministeren at barnebokprosjektet til fylkesbiblioteket har hatt stor betydning. Hun understreket samtidig at sørsamisk er «et svært sårbart språk».

– I dag må tilgangen til litteratur på sørsamisk, både originallitteratur og oversettelser, regnes som beskjeden, svarte Hofstad Helleland.

Olsen Haugen anslår at det er rundt ti barn per årskull som får undervisning i sørsamisk i grunnskolen.

– Vi har rett og slett måttet ta ansvar for hvordan den samiske barneboksituasjonen så ut. Det sørsamiske språket holdes selvsagt ikke i live av oss, men vi er med på å gjøre den språklige arenaen vesentlig større, sier han.

Han er opptatt av at oversettelsene gir et fyldigere tilbud for de unge leserne.

–Jeg mener Strask tar feil. For å skape gode lesere og språkbrukere er mengdetrening svært avgjørende. Selv om vi lyktes med å utvikle for eksempel tre profesjonelle forfatterskap på sørsamisk, ville ikke deres produksjon være nok til å skape et bredt og fullverdig tilbud av litteratur for sørsamiske barn, sier Olsen Haugen.

– Hva tenker du at prosjektet bør vurderes på?

– Vår viktigste indikator er at utgivelsene blir mye brukt, at lærere, ansatte og foreldre plukker opp bøkene våre. Vi får tilbakemeldinger på at bøkene er nyttige. Tilbakemeldingene vi får fra foreldre gjør oss trygge på at vår satsing på volum og et variert tilbud er riktig vei å gå.

– Et språk viser styrke når det utforskes i hele sin bredde, mener prosjektleder Morten Olsen Haugen om sørsamiske barnebokoversettelser. Foto: Privat.

Vil la språket erobre leken

Innenfor den samiske kulturen har det vært vesentlig å bygge opp en litteratur som kan øke stoltheten over å være samisk, og som bearbeider opplevelsen av å være en del av en kultur og en befolkning, slik Strask og Buljo etterlyser. Olsen Haugen understreker at han fortsatt ser på dette som en del av oppdraget.

– Men det er også synd dersom all samisk litteratur skal handle om det. Det blir som om all norsk barnelitteratur skulle være en reprise av Asbjørnsen og Moe og Norge Rundt. Som bibliotekar er jeg opptatt av å gi barn og familier et volum og et utvalg. Det er også helt avgjørende at lesing er lystbasert. Vi tror sørsamisk – og de andre samiske språkene – står sterkere og framstår som mer anvendelige hvis samiske barn opplever at deres helter fra barne-TV og film også kan snakke deres språk.

En av utgivelsene han sier seg mest fornøyd med er en aktivitets- og klistremerkebok. Olsen Haugen mener denne utvider antall situasjoner språket brukes i.

– Gå til en bladhylle i en hvilken som helst Narvesen-kiosk og se hva barn kan velge i på norsk: De kan finne en «trykk på knappen og hør en lyd»-bok og et bredt utvalg av blader og klistremerkebøker. Det er viktig å lage noe nytt som tar lek og moro på alvor, også for sørsamiske barn. Derfor jobber vi for eksempel nå med en fargeleggingsbok. Hvis vi klarer å la språket erobre leken, så har vi gjort en god gjerning for det sørsamiske språket.

Følg @periskopkritikk på Instagram og få med deg våre ferskeste videoanmeldelser!