6 av de 10 mest leste bøkene fra Sommerleskampanjen er av Jørn Lier Horst

I sommer leste over 100.000 barn i 1. – 7. klasse til sammen over en million bøker gjennom deltakelse i bibliotekenes nasjonale lesekampanje Sommerles. Men antall leste bøker i seg selv sier lite om kvaliteten på lesingen, og hvorvidt lesegleden kommer til å vedvare for barna som deltok i konkurransen.

Vi har sett nærmere på hvilke bøker som ble mest lest av barna i sommer, og snakket med barnebibliotekar Lene Olszeth fra biblioteket i Bergen, kritiker Marie L. Kleve fra Dagbladet, samt Pernilla Slotte Hjermann, som er rådgiver ved Vestfold fylkesbibliotek og prosjektleder for Sommerles.

Sommertoppen 2018

Topp 10-listen over de mest leste bøkene i sommer ser slik ut:

1. Gutta i trehuset med 13 etasjer (Andy Griffiths)
2. Operasjon Mørkemann (Jørn Lier Horst og Hans Jørgen Sandnes)
3. Gutta i trehuset med 91 etasjer sitter barnevakt i en bagett (Andy Griffiths)
4. Opertasjon Tordensky (Jørn Lier Horst og Hans Jørgen Sandnes)
5. Operasjon Sommerøya (Jørn Lier Horst og Hans Jørgen Sandnes)
6. Steinvokteren (Kazu Kibuishi – 1. bok i «Amuletten»-serien)
7. Operasjon Mumie (Jørn Lier Horst og Hans Jørgen Sandnes)
8. Operasjon Spøkelse (Jørn Lier Horst og Hans Jørgen Sandnes)
9. Operasjon Sjørøver (Jørn Lier Horst og Hans Jørgen Sandnes)
10. Gutta i det enda større trehuset med 26 etasjer (Andy Griffiths)

Kilde: Sommerles.no

Lettleste spenningsbøker

Periskop: Hva slags bøker er dette?

Pernilla Slotte Hjermann: Alle bøkene er bøker med sterk fremdrift – enten spenning eller andre aktiviteter. Det er typiske handlingsdrevne bøker, det skjer noe hele tiden.

Lene Olszeth: Felles for disse bøkene er at de er bøker som er del av en serie, men det er tre forskjellige sjangre. Her har vi både humor, krim og fantasy (som man kan si er noen av de mest populære sjangrene for voksne også). Alle bøkene er gjennomillustrerte og fargerike.

Marie L. Kleve: Denne lista ser jo fryktelig ensartet ut ved første øyekast, men den er ikke så overraskende. Disse seriene har dominert både salgslistene og utlånsstatistikken for barnebøker i lang tid. Først og fremst er dette veldig lettleste serier, noe som gjør dem lette å starte med. Samtidig er ingen av dem utgitt med lettlest-merkelapp, dermed støter de heller ikke fra seg eldre lesere som føler seg ferdig med tilrettelagte bøker. «Amuletten»-serien er mer kompleks, original og ambisiøs, men derfor krever den kanskje litt mer modne lesere også. De to andre har mer samlebåndspreg, med mange småhistorier bygget over samme lest. Fort lest, og fort glemt. Men å sluke en remse av slike bøker er super mengdetrening for barn som nettopp har lært å lese. Det skal man ikke kimse av! Nettopp mengdetreningen er kanskje den viktigste effekten av hele Sommerles-kampanjen.

Slukebøker

Periskop: Hvorfor leser barna disse bøkene?

Pernilla Slotte Hjermann: Barn, som mange voksne, liker nok å bli slukt av en spennende fortelling som man kan forsvinne helt inn i. Disse bøkene har også mye humor – det liker mange barn.

Lene Olszeth: Mange barn vil ofte lese det samme som de andre i klassen. Anbefalinger fra jevnaldrende veier ofte tyngre enn de voksnes anbefalinger. Alle disse bøkene er lettleste, og siden de er så populære, er det heller ikke flaut for en som ikke er på et like høyt kompetansenivå når det kommer til lesingen, å lese disse.

Marie L. Kleve: Dette er bøker som er godt synlige i bokhandlerne. Mye salg avler også mye lån, fordi serien blir snakket om barna imellom og gjenkjent på biblioteket, og det er lett å plukke med seg bøker i en serie du allerede kjenner godt. Men det kommer nok mest av at alle disse forfatterne er eksperter på velprøvde virkemidler for å få leserne hektet på en serie: Humor, spenning, effektive cliffhangere. Samt at bøkene er lette og kjappe å lese, noe som gir leserne mestringsfølelse og motivasjon til å begynne på enda en.

Barn som boktipsere

Periskop: Hva har det å si at slike bøker dominerer listen?

Pernilla Slotte Hjermann: For det første vil jeg si at dette er flotte bøker, så det er ikke noe å bekymre seg over. For det andre viser jo ikke denne topplisten hele sannheten, eller alt hva barna leser. De leser selvsagt mye mer variert enn dette, men disse bøkene leses av de fleste av barna. Og barna som er inne på Sommerles.no ser hele tiden hvilke bøker som er mest lest, og det påvirker nok mange av de valgene de tar.

Marie L. Kleve: Jeg er ikke så bekymret for lite variasjon i toppen av lista, for jeg regner med at det er mange ulike titler lenger ned. At det er noen bøker og serier nesten «alle» barn har lest, øker også sjansen for at de blir et fenomen som barna snakker om sammen. Det kan igjen føre til mer lesing og styrke litteraturens plass i konkurranse med andre ting, som spill og tv-serier.

Gi barna det de vil ha

Periskop: Hvilke andre bøker kan man anbefale barn å lese?

Marie L. Kleve: Både foreldre, lærere og bibliotekarer kan gjøre mye for å motivere barna til å utvide horisonten og prøve seg på mer avanserte ting etter hvert. Foreslå gjerne andre bøker med historier som ligner, humor, krim eller fantasy. Den nye norske serien «Nordlys» er for eksempel et godt alternativ til «Amuletten», mens Maja Lunde og Hanne Sigbjørnsens «Verdens kuleste gjeng» kan passe for dem som vil ha noe morsomt. Men prøv også å foreslå noe helt annet, som ikke ligner på listetopperne, men som kanskje handler om andre ting barnet er interessert i. Det viktigste er at barna får vite at det finnes mye forskjellig.

Pernilla Slotte Hjermann: Vi må gi barna det de vil ha, ikke det vi voksne syns de burde lese. For oss som jobber med barn og lesing, er det viktigste at barna leser, ikke hva de leser! Mengdetrening er topp, og det viktigste er å stimulere til leselyst.

Barn liker gjentakelser

Periskop: Hvordan kan serielitteratur for barn skape leselyst og nysgjerrighet?

Lene Olszeth: Barn liker repetisjon, gjentakelse av mønstre, og liker å følge karakterer de kjenner. Jeg mistenker også at disse veldig visuelle bøkene som enten er tegneserier, har preg av tegneserier, eller bare har veldig klare og fargerike illustrasjoner, appellerer til dagens generasjon unge. Det kan minne om det visuelle de kjenner igjen fra spill og apper og youtube-videoer.

Tegneserier og kvalitet

Periskop: Hva er neste steg når barna skal utvide sin lesehorisont?

Pernilla Slotte Hjermann: Mange er flinke til å tipse om andre bøker gjennom å finne noen som ligner på den som barna i utgangspunktet ville ha (for de er jo ikke sjelden utlånt på biblioteket) – og en god bibliotekar har mange slike tips i ermet. Man kan både gå på samme sjanger, eller samme stemning, eller på andre bøker av en populær forfatter. Bibliotekarer er også flinke til å gi lesere større utfordringer og finne mer krevende bøker når de ser at barnet er modent for det.

Marie L. Kleve: Ikke snakk ned tegneserier og serielitteratur i forsøket på å få ungene til å lese noe annet! Kvaliteten på boka har ingenting å gjøre med hvor mange eller få illustrasjoner den har. Mange nye barnetegneserier holder svært høy kunstnerisk kvalitet, og den lesekompetansen barna får av å tolke samspillet mellom tekst og bilder, kan være vel så viktig som treningen de får av å lese mye ren tekst. Det viktigste vi kan gjøre for å få barn til å lese, er å gjøre mange ulike typer bøker lett tilgjengelige for dem, tilby dem bøker om ting de er interesserte i, og som passer til det nivået de er på som lesere. Høytlesing og lydbøker er et godt sted å starte hvis barna har lite lyst til å lese selv.

Bibliotekene har en viktig rolle når det gjelder å gjøre mange ulike typer bøker synlige, særlig når bokhandlene skjeler mer og mer til bestselgerlistene. Men de kan også ta utgangspunkt i populære serier som mange kjenner til, og vise fram gode alternativer til dem. Sommerles-kampanjen er super fordi den gjør det ekstra gøy og motiverende å lese masse, men like viktig er den formidlingsjobben bibliotekene gjør i det daglige, med å gi råd og tips og gjøre bøkene lett tilgjengelige.