Periskop

Kritikk av kunst for barn og unge

Albert Åberg: 50 år og like lur

SJANGER

Artikkel, Intervju,

PUBLISERT

torsdag 25. august 2022

I år er det 50 år siden den første boka om Albert Åberg ble gitt ut. Et halvt århundre senere er han like blid, like lur og like oppfinnsom som før. Hva er det som gjør Albert Åberg til en stayer?

↑ Til venstre: Plakatbilde fra forestillingen «Gratulerer med dagen, Albert Åberg!» ved Oslo Nye Teater. Plakatfoto: Bokmakaren AB. TIl høyre: Fra spillet «Hokus pokus, Albert Åberg». Foto: Hyper Games

Han er kanskje Skandinavias høyest elskede femåring, Albert Åberg. Alltid like oppfinnsom, blid, sta, underfundig – og tynnhåret – selv etter 50 år i bokbransjen. Barnekulturen har endret seg mye siden første bok ble utgitt i 1972, men Albert Åberg-universet har like fullt funnet veien til teaterscenen, filmlerretet og spillverdenen. I tillegg til de godt over 20 bildebøkene som handler om ham. Forfatter Gunilla Bergström (1942-2021) klarte å knekke en kode da hun skapte denne lure femåringen for femti år siden. Hva er det som gjør at stadig nye generasjoner barn blir glade i Albert Åberg?

Periskop har blitt med backstage i oppkjøringen til forestillingen Gratulerer med dagen, Albert Åberg! ved Oslo Nye Teater for å komme nærmere et svar. I tillegg har vi snakket med en kritiker og en spillutvikler. Alle nevner det vanlige som stikkordet for Alberts suksess.

Knut Wiulsrød og Albert Åberg i scenografien til stykket «Gratulerer med dagen, Albert Åberg!» ved Oslo Nye Teater. Foto: Periskop

Spontaniteten

Albert Åberg sitter liksom i kroppen til dukkespiller Knut Wiulsrød. I omtrent 20 år har han gitt liv til den oppfinnsomme gutten med brun genser og oransje sko ved Oslo Nye Teater. Periskop møter ham og resten av ensemblet i forestillingen Gratulerer med dagen, Albert Åberg! på Trikkestallen i Oslo. Om få dager er det nypremiere.

Etter 20 år er Wiulsrød fortsatt ikke lei av Albert, påstår han.

Hvem vil du si Albert Åberg er?

– Han er en vanlig femåring som bor sammen med pappaen sin. Så er han også en gutt med rik fantasi. Han lager fantasihistorier som ofte utarter seg – og den spontaniteten som ligger i dette, den elsker barn, tror Wiulsrød.

For 50 år siden var det ganske uvanlig å bo alene med pappaen sin. Slik er det ikke lenger, men Albert Åberg fascinerer fortsatt. Og det selv om pappa røyker pipe og leser papiravis, og ingen mobiltelefon er i sikte. At settingen er utdatert, har lite å si, tror ensemblet ved Oslo Nye. Hverdagslige historier med vante gjøremål er nettopp det som fungerer. Albert er en karakter mange av barna som kommer i teateret virker som de er trygge på, forteller de.

Albert lager fantasihistorier som ofte utarter seg – og den spontaniteten som ligger i dette, den elsker barn

Hilde Dybvik. Foto: Cappelen Damm

Lekens kraft

– Albert Åberg har vist seg å være en svært holdbar barnelitterær karakter, slår Hilde Dybvik fast. Dybvik er litteraturkritiker og førstelektor ved Institutt for barnehagelærerutdanning ved OsloMet.

– Jeg tror det må ha noe å gjøre med at han nettopp er så vanlig, samtidig som det jo er nokså enestående hvordan Albert, i det vi må kunne kalle et begrenset univers, alltid holdes oppe av lek og fantasi. For barn i barnehagen i dag tror jeg det må være leken som har størst betydning: Barn er barn, og barn leker, uavhengig av hvordan miljøet rundt dem er, forteller Dybvik til Periskop. Nettopp her ligger noe av det slitesterke ved den lure femåringen, tror hun.

– Jeg håper man fremdeles leser bøkene om Albert Åberg i barnehagen, at man tør å stole på kraften i de dempede fortellingene – og på barns evne til å leke og fantasere i møte med dem, akkurat som Albert gjør, sier Dybvik.

For barn i barnehagen i dag tror jeg det må være leken som har størst betydning

Albert og Skybert fra spillet «Hokus pokus, Albert Åberg». Foto: Hyper Games

For barnespill er det ikke uvanlig at man baserer seg på etablerte karakterer og universer

Interagere med det kjente

Også digitalt er Albert Åberg en suksess. Are Sundnes er daglig leder i Hyper Games og har vært med på å utvikle spillene om Albert Åberg: Hokus pokus, Albert Åberg og Smoothie, Albert Åberg.

Hvorfor er Albert Åberg egnet til spill og spillfortellinger?

– Innen spill er det nesten vanskelig å si hva som er vanlig og ikke fordi det er voldsomt mye forskjellig som gjøres. Men akkurat for barnespill er det ikke uvanlig at man baserer seg på etablerte karakterer og universer, forteller Sundnes.

– Som småbarnspappa vet jeg godt at barn elsker å kunne leke med og interagere med karakterer og historier som de ellers kjenner fra bøker og TV. Andre populære spill for barn baserer seg for eksempel på Peppa Gris, Gubben og katten, Kaptein Sabeltann eller Hei Kembo, sier han.

Are Sundnes er daglig leder i Hyper Games. For tida jobber han med et spill basert på Tove Janssons Mummi-univers. Derav hattifnatten. Foto: Hyper Games

En vanlig gutt i et fredelig hjem

Likevel er det noe med Albert.

– Albert Åberg som karakter har holdt seg uvanlig godt for alderen. Jeg tror han engasjerer nettopp fordi han er en temmelig vanlig gutt som gjør vanlige barneting. Han har en pappa som er et ekte menneske som ganske ofte helst vil være i fred og se på nyhetene, og innimellom kan bli både sur og sint. Alt i alt er dette karakterer som, til tross for piperøyking og papiraviser, er like enkle for både barn og voksne å relatere seg til i dag som de var for 50 år siden, mener Sundnes.

I tillegg har Albert en helt spesiell spillegenskap.

– En grunn til at han egner seg godt i spill, er at han representerer en roligere stemning enn mye annen barneunderholdning. I Paw Patrol og Peppa Gris skal det være høy fart, sterke farger og mye energi – men Albert er en ganske stille gutt i et stort sett fredelig hjem. Dette er noe vi har rendyrket i våre Albert-spill, og som barna og ikke minst foreldrene setter pris på.

Saken fortsetter etter bildet og annonsene.

Jeg tror han engasjerer nettopp fordi han er en temmelig vanlig gutt som gjør vanlige barneting

Albert i aksjon i spillet «Hokus pokus, Albert Åberg». Foto: Hyper Games

Albert-universet har rom for å dvele. Noen ganger får øyeblikkene bare lov til å vare

Anarkisten

Backstage på Trikkestallen prøver Knut Wiulsrød og ensemblet ved Oslo Nye å finne ut av hva det er ved Albert som får barna til å le.

– Anarkisten! utbryter Wiulsrød.

– Barna elsker når Albert er anarkistisk. Når han er ertete, når han gjør noe gærent med vilje. Søler eller finner på noe bøll vel vitende om at det er akkurat det han gjør. Da merker jeg at de synes det er spennende.

Slik har det egentlig vært så lenge han har jobbet med Albert Åberg-forestillinger, forteller Wiulsrød. Tempoet i oppsetningene har ikke endret seg nevneverdig siden starten av 2000-tallet, mener han, selv om detaljer ved fortellingene er modernisert. For eksempel røyker ikke Alberts pappa pipe lenger på teaterscenen.

– Egentlig handler om å leke sammen, sier Marianne Edvardsen, dukkespilleren bak Alberts hemmelige venn Skybert. Fortellingene handler i stor grad om nettopp det: Å leke, og gjerne med pappa. I Åberg-universet blir barnets behov sett, mener hun.

– I tillegg har Albert-fortellingene – og forestillingen – rom for å dvele. Noen ganger får øyeblikkene bare lov til å vare. Jeg tror det er en verdi barna setter pris på, skyter dukkespiller Suzanne Paalgard inn.

At Albert skal bli utdatert med det første, er ingen i ensemblet redde for. Behovet for lek og fantasi i hverdagen er alltid der, understreker de. Dessuten: Så lenge det er noen som søler, er det alltid noen som må tørke opp. Og i mellomrommet mellom søl og tørk kan ganske mye skje.

De har jobbet med Albert Åberg-universet på scenen i mange år, men er ikke lei. Bak: Dukkespillerne Marianne Edvardsen og Knut Wiulsrød. Foran: Skybert og Albert

Annonser

Stikkord:
· · · · · · · · · · · · · · · · ·