Best i Berlin: Priser til barne- og ungdomsfilm

Den internasjonale filmfestivalen i Berlin, kalt Berlinalen, er kjent for sine gode barne- og ungdomsprogrammer. I de såkalte Generation-programmene, delt inn i Generation Kplus (barn) og Generation 14plus (ungdom), konkurrerer film fra hele verden om den gjeve Krystallbjørnen og en rekke andre priser.

I helgen ble årets vinnere offentliggjort, og Periskop håper norske distributører kjenner sin besøkelsestid, og lar et hjemlig kinopublikum få se i det minste noen av dem!

Tenåringsintriger og folkemord

Krystallbjørnen for beste ungdomsfilm deles ut av en jury av 11-14 åringer. I år gikk den til den fransk-rwandiske Our Lady of the Nile (Nôtre-Dame du Nil). Handlingen i denne filmen foregår på en katolsk kostskole for jenter i 1973, og kan leses som et illevarslende bakteppe til folkemordet tjue år senere. I 1994 ble opptil en million Tutsier massakrert av Hutu-milits gjennom tre måneders grusom borgerkrig. Jentene er døtre av politikere, offiserer og rike forretningsfolk, og oppdras til en dag å selv bli del av landets elite. Hverdagen er full av livsglede, nysgjerrighet og typiske tenåringsintriger – som utarter til noe mer brutalt når noen trenger en syndebukk for egne rampestreker. Periskop vurderte på forhånd denne filmen blant festivalens Top 3, og håper veldig på en anledning til å se den på norske kinoer!

Manuset er basert på en delvis selvbiografisk roman av Scholastique Mukasonga, som selv forlot  Rwanda i 1973 etter et skoleovergrep på grunn av sin Tutsi-bakgrunn. Senere mistet hun foreldre, søsken og andre slektninger i folkemordet i 1994, og er idag bosatt i Frankrike. Da boken Our Lady of the Nile kom i engelsk oversettelse i 2014, ble den omtalt som en øst-afrikansk Mean Girls – humoristisk og leken, men med et langt mørkere bakteppe. Filmen er regissert av afghansk-fødte Atiq Rahimi, som tidligere har besøkt norske kinoer med spillefilmen Aske og jord (2004). Hans senere film The Patience Stone (2012) ble blant annet vist på Film fra Sør-festivalen. Traileren nedenfor har fransk tale, men er dessverre ikke tekstet på engelsk.

Barn i krise

Krystallbjørnen for beste barnefilm (Generation Kplus) gikk i år til den amerikanske filmen Sweet Thing, regissert av den erfarne filmskaperen Alexandre Rockwell. Hovedrollene spilles av hans egen datter, sønn og kone, og filmen kan kararkteriseres som et slags sosialkritisk, impresjonistisk drama om et søskenpar som rømmer hjemmefra, og for en kort periode lykkes i å frigjøre seg fra de daglige problemene med en alkoholikerfar og en mor som virker mer opptatt av sin nye kjæreste enn av barna. Sweet Thing er egentlig ingen barnefilm, men en bittersøt historie om barn i krise, og regissør Rockwell skal opprinnelig ha blitt nærmest irritert over at filmen ble utvalgt til Berlinalens Generation Kplus-program. Dermed kan det synes paradoksalt at nettopp barnejuryen har valgt den til sin vinnerfilm.

Her forteller regissøren litt om bakgrunnen for filmen:

Skateboard og tsunami

Også en voksenjury vurderte Generation-programmene, og de valgte å gi hovedprisen for beste ungdomsfilm til den brasilianske filmen My Name Is Baghdad (Meu nome é Bagdá). Den handler om ei tøff tenåringsjente som er hekta på skateboard, og som lever i en familie av sterke kvinner i storbyen São Paulo. Regissør er Caru Alves de Souza, som i intervjuet nedenfor forteller litt om valgene bak filmen.

Voksenjuryen ga også hederlig omtale til den japanske filmen Voices in the Wind (Kaze no Denwa). I denne roadmovien legger ei 17 år gammel jente ut på reise tvers over Japan til byen hvor hun mistet foreldrene og broren sin i tsunamien i 2011. På veien passerer hun andre byer med skjebnetunge navn, som Hiroshima og Fukushima, og møter andre mennesker med hver sine tap og historier. Regissør Nobuhiro Suwa var en av de 18 filmskaperne bak episodefilmen Paris, je t’aime, som gikk på norske kinoer i 2006.

Artikkelen fortsetter etter anbefalingene og annonsene.

Feelgood og animasjon

Barnejuryen i Kplus-programmet ga ellers hederlig omtale til den australske feelgood-filmen H for Happiness, regissert av John Sheedy, om ei jente som bestemmer seg for å bruke en skoleoppgave til å forbedre livskvaliteten til sin kranglevorne og skeptiske familie.

Også voksenjuryenes pris til beste barnefilm gikk til en historie om et kriserammet søskenpar i USA, men her handler det om barn av fattige mexicanske immigranter som må være alene hjemme hele dagen, innelåst i et rom, mens mor er ute og arbeider. Los Lobos (Ulvene) skal være en delvis selvbiografisk historie, regissert av Samuel Kishi Leopo. Utfra omtaler av filmen later det til at han har greid å gjøre filmen både optimistisk og varmhjertet film, blant annet gjennom tidvis bruk animasjon.

Les mer om filmene og juryens begrunnelser her.