Brudd i bilder

Danske Hanne Kvist sin barnebok «To af alting» er nominert til Nordisk råds barne- og ungdomslitteraturpris. Kvist er utdannet grafisk designer, og har utgitt en rekke bøker for barn og voksne siden debuten i 1995. Hun har også illustrert barnebøker for andre forfattere, og i «To af alting» er det fremfor alt det visuelle uttrykket som gir boken dens kvaliteter.


«Det glade budskap»

Tittelen gjengir det som setter handlingen i gang for den navnløse jeg-fortelleren, en liten gutt som får beskjed av sin mor og far at fra nå av skal han få dobbelt så mye av alt. Det høres jo riktig bra ut, og Kvist formidler det tilsynelatende «glade budskap» på en måte som først etter et par sider avslører for leseren at det egentlig handler om skilsmisse. Videre i boken handler det nettopp om metaforikk som blir gjort bokstavelig, nærmere bestemt at foreldrene sier at de for sin del skal dele alt.

Forfatteren fletter inn fantastiske og overnaturlige elementer som samtidig blir bokstavelige tolkninger av metaforer man forbinder med skilsmisse. Det gjelder først og fremst dette med fordeling av møbler og annet inventar. Tingene deles bokstavelig talt i to. I tillegg har forfatteren en finstemt forståelse av at skilsmisse er stormfylt og borger for bråk i hjemmet. Dette visualiseres helt konkret ved at en skypumpe dukker opp og tar huset til gutten med seg. Gutten og hans beste venn, hunden Uffe, drar ut for å lete etter det forsvunne hjemmet.


Askeladden i moderne form

Handlingen følger en enkel, narrativ oppbygning slik vi kjenner fra eventyr, med en helt som mangler noe og som går ut i verden for å få mangelen opphevet. Gutten mangler huset sitt, og på sin søken finner han oppdelte møbler fra huset. Gutten ligner en eventyrhelt, men møter ikke antagonister slik som for eksempel Askeladden gjør. Hjelpemidlene er også mindre magiske enn gullepler og trollspeil. For den hjemløse gutten er selve skilsmissen antagonisten. Hjelperen til gutten er hunden Uffe. Vennskapet mellom gutten og hunden gir boken en fin varme, og når gutten omsorgsfullt forklarer hunden hva som egentlig skjer, lar Kvist gutten opptre som den trøstende omsorgspersonen som ellers mangler i boken. Med enkle grep som låner fra eventyrene får «To af alting» sagt mye om barns følelser i en skilsmisse.

Tegneserie- og collageteknikk

Gutten og resten av persongalleriet er tegnet i en lettere ekspresjonistisk strek, vi nærmer oss Picasso mer enn Tidemann og Gude, for å si det slik. Kvist låner også elementer fra tegneserieformen til å visualisere for eksempel bevegelser. Når Uffe plutselig forsvinner tegnes gutten i flere sekvenser, hvor Kvist lar gutten stå i forgrunnen når forsvinningen oppdages. I bakgrunnen tegnes gutten i fire ulike «leteposisjoner» over to sider. Det visuelle uttrykket oppleves gjennomgående som svært dynamisk. Kvist bruker i tillegg collageteknikk med skiftende bakgrunner til å forsterke den tematiske sammenhengen i boken. En bakgrunn som brukes flere ganger er utsnitt av gamle regnskapsark med ruter og tydelig marg. Kvist driver ikke akkurat lettvint publikumsfrieri til målgruppen (4–9 år) med dette, men for en voksen leser gir den en symbolsk betydning ved å spille opp mot deling og oppdeling som er bokens røde tråd. De små leserne må altså ikke bare forstå det de hører, men også tolke det de ser. Variasjonen i det visuelle uttrykketer imponerende enkelt og likevel full av betydningslag.

Solid og gjennomarbeidet bok

Mye hviler i underteksten og i den indirekte måten Kvist forteller om skilsmisse på. Boken låner fra eventyrsjangeren på en måte som gjør historien allmenn og gjenkjennelig, og det er en bok som tar barns følelser på alvor. Hvis «To af alting» vinner Nordisk råds litteraturpris for barn- og unge, er det en velfortjent seier for den gjennomarbeidete barneboken som utfordrer små lesere ved bruk av avansert symbolikk.

Anmeldelsen ble først publisert på barnebokkritikk.no 21.8.2014.

Barnebokkritikk anmelder alle nominerte titler til Nordisk råds barne- og ungdomslitteraturpris. Periskop gjenpubliserer noen av disse. 

Les også:

Den som vinner tiden – taper verden, Periskop 22.8.2014