Periskop

Kritikk av kunst for barn og unge

Dannelse og demokratibygging er nøkkelordene for barn og unge i Kulturmeldingen

KATEGORI

Tverrestetisk,

SJANGER

Nyheter,

PUBLISERT

mandag 26. november 2018

Slik reagerer aktører innen kunst for barn og unge på den nye kulturmeldingen.

↑ Illustrasjon: Jenny Jordahl

I den nye Kulturmeldingen som ble lagt frem av kulturminister Trine Skei Grande (V) på fredag, understrekes kulturens funksjon som demokratibygger og plattform for ytringsfrihet.

Både ministeren og statsministeren la vekt på at barn og unge må kunne oppleve kunst og kultur av høy kvalitet, og skal inkluderes i kulturlivet gjennom plattformer og formater som er relevante for dem.

Barn og unge nevnes gjennomgående i meldingen som en viktig målgruppe, og særlig ett kapittel omhandler temaer som er spesielt relevante for barn og unge: Kapittel 11: «Danning og demokratibygging». Her understrekes det at «Kunst og kultur kan gi barn og unge opplevingar og eit rom for ytring som har identitetsbyggjande kraft i livet til den enkelte», og at barn og unge bør møtes med et mangfold av kunst og kulturuttrykk, blant annet for å motvirke kulturelt utenforskap.

Dannelsesbegrepet brukes gjennomgående, og beskrives slik:

«Danning handlar om å setje enkeltmennesket i stand til å vere aktive borgarar i samfunnet, uttrykkje seg og ta sjøvstendige val som byggjer på forståing og respekt for andre.»

Slik er skal dannelse være med på å bygge demokrati, ifølge meldingen.

Kulturmeldingen


  • Stortingsmelding (Meld. St. 8, 2018-2019: Kulturens kraft) fremlagt av Kulturdepartementet og godkjent i statsråd 23. november 2018.
  • Ble startet på av Linda Hofstad Helleland (H) og fullført av Trine Skei Grande (V).
  • Legger grunnlaget for kulturpolitikken framover.
  • Forrige kulturmelding kom i 2003.

– Umoderne begreper

Ole Marius Hylland er seniorforsker ved Telemarksforskning. Han har blant annet forsket på kulturpolitikk for barn og unge, og ga i fjor ut boken Kulturpolitikk, sammen med Per Mangset

Hylland legger spesielt merke til at meldingen gjenintroduserer begrepene dannelse og demokratibygging.

– Det er interessant å se hvordan man plukker opp en del tradisjonelle begreper for å legitimere kulturpolitikken. Meldingen kaller på de gamle verdiene som man i lang tid har tillagt kulturen, men det begynner å bli en stund siden man snakket høyt om dannelse. Det var jo ganske umoderne ved forrige kulturmelding, sier han.

Det er varslet en egen stortingsmelding om barne- og ungdomskultur, og kulturskolen. Dermed får ikke barn og unge spesielt mye plass i Kulturmeldingen.

– For deres del er dette litt skuffende. Det er varslet at det skal behandles i den kommende stortingsmeldingen. Og nå kommer det meldinger ganske tett, blant annet en kunstnermelding, en melding om kultur for barn og unge, og en nasjonal bibliotekstrategi. Fra disse delene av kulturfeltet er det nok ikke så mye å hente, sier han.

Kulturmeldingen ble påbegynt av Linda Hofstad Helleland (H), og fullført av venstrepolitikeren Grande. Ole Marius Hylland mener Grande har greid å sette sitt eget preg på meldingen.

– Det er interessant at man har tonet næringsperspektivet såpass mye ned. Det synliggjør den innflytelsen som faktisk ligger hos ministeren, og i det politiske skiftet underveis i meldingsarbeidet.

Ole Marius Hylland i Telemarksforsking. Foto: Telemarksforskning.

Ådne Sekkelsten er daglig leder i Scenekunstbruket. Foto: Mai Eckhoff Morseth

Peker framover

Den nesten 100 sider lange meldingen bruker mye plass på å begrunne og legitimere kulturpolitikken, og på å beskrive hvilke utfordringer og muligheter som ligger i feltet knyttet til blant annet teknologi og inkludering. Det den derimot ikke bruker mye plass på, er konkrete, politiske tiltak eller lovnader om penger.

– Det var sikkert mange i kulturfeltet som forventet seg noe mer konkret, men på en annen side så er det tydelig hvor dette peker videre. Jeg har et positivt inntrykk av meldingen, sier Ådne Sekkelsten, daglig leder i Norsk scenekunstbruk.

– Det som står i meldingen om å gi flest mulig til å delta og utfolde seg, og sjansen til å oppleve kultur og kunst, er veldig samstemt med scenekunstbrukets mål og visjon, sier han.

Etter omleggingen av Rikskonsertene til Kulturtanken har Kulturdepartementet varslet, gjennom tildelingsbrevet for 2018, en gjennomgang av Scenekunstbrukets virksomhet.

– Hvordan leser du meldingen i lys av denne prosessen?

– Det varsles jo en strategisk gjennomgang av hele scenekunstfeltet. Og når meldingen understreker behovet for sterke faglige miljøer på nasjonalt nivå for å sikre kvalitet og utvikling på tvers av fylkesgrensene, ser vi frem til den gjennomgangen. Scenekunstbruket oppfyller mange av de kulturpolitiske målene Regjeringen har satt seg i denne meldingen, sier han.

Ser mange arenaer som kulturarenaer

Hege Knarvik Sande er generalsekretær i NOKU, Norsk kulturforum. Hun mener meldingen viser at kulturministeren har ambisjoner for barn og unge.

– Meldingen trekker frem store og veletablerte aktører som kulturskolene, folkebibliotekene, Den kulturelle skolesekken, samtidig som de også legger stor vekt på de frivillige og mindre arenaene i et lokalsamfunn, som fritidsklubber, skoler og øvingslokaler som like viktige kulturarenaer for barn og unge. Det er fint at vi har en kulturmelding som anerkjenner de uformelle og ikke-organiserte aktivitetene som viktige deler av barne- og ungdomskulturen – og det gir oss en pekepinn på hva vi kan vente oss av Barne- og ungdomskulturmeldingen som kommer, sier hun.

Sande trekker også frem at barnehagebarna nevnes spesielt:

– Det er også veldig positivt at meldingen signaliserer at de ønsker å se nærmere på hvordan kulturtilbudet i barnehagen kan økes. Det er sterke signaler fra kulturfeltet om at det er ønskelig å utvide DKS-ordningen også for barnehagene.

Et spark bak

– Meldingen understreker kultur som dannelsesfremmer og demokratibygger, og referer til de nye læreplanene. Men den overordnede delen av læreplanen er som kjent ikke særlig kulturrettet. Hva tenker du om det?

– I utredningsarbeidet om fremtidens skole var det et sterkt fokus på at skolen skulle skape demokratiske borgere. Men departementene må snakke sammen. Det blir underlig dersom Kulturdepartement fremhever de estetiske fagene som viktige i skolene, og Kunnskapsdepartementet marginaliserer dem, sier hun.

– Vi venter også på en plan for å styrke de praktiske og estetiske fagene i skolen som Stortinget har bestilt, men som har blitt utsatt. Kanskje Trine Skei Grande kan bruke den til å gi sine kollegaer i Kunnskapsdepartementet et spark bak? Jeg håper og tror at kunstfag-organisasjonene på Seilet bruker Kulturmeldingen for å styrke kunstfagene i skolen, legger hun til.

– Flytting av ansvar fra nasjonale til regionale nivåer er et gjennomgående tema. Hvordan kan det slå ut for barn og unge?

– Vi tror det kommer til å slå positivt ut for barn og unge. Fylkeskommunen har i dag, gjennom sitt ansvar for DKS, allerede mye kunnskap om kunst og kultur for barn og unge, og flere oppgaver og mer ansvar vil muliggjøre at fylkeskommunen kan se helhetlig på kunst og kultur for barn og unge i sin region, sier hun.

Hege Knarvik Sande. Foto: Lillian Hjellum.

Morten Christiansen er direktør i Norsk kulturskoleråd. Foto: Norsk kulturskoleråd

Vil ikke krisemaksimere

Kulturskolen skal behandles spesielt i den kommende barnekulturmeldingen, men er også nevnt i denne. I Kulturmeldingen er det satt som et eget mål i kapittel 11, Danning og demokratibygging:

«Gi fleire barn og unge sjansen til å delta på eit kulturskuletilbod gjennom å leggje til rette for samarbeid mellom kulturskule, skulefritidsordning og frivilligheit, samtidig som ein tek vare på eigenarten til kulturskulen.»

I Ballade før helgen pekte direktør i Norsk kulturskoleråd, Morten Christiansen på at det i teorien kunne åpne for en løsrivelse fra skoleverket.

– Jeg har ikke finlest meldingen, men vi velger å ikke krisemaksimere det vi har kikket på, sier han.

Han mener at fokuset på lokal kunnskap er en styrke i meldingen, og at det spiller på lag med måten kulturskolen arbeider på.

– Kulturskolen er allerede et lokalt ressurssenter og et nav i kommunene. Vi ligger i mellomrommet mellom frivillig kulturliv, profesjonelt kulturliv og skole. Jeg tror vi skal få mye fint ut av denne meldingen, sier han.

Han venter nå på stortingsmeldingen om barne- og ungdomskultur.

– Vi har en god dialog med både Kulturdepartementet og Kunnskapsdepartementet. Der tror jeg vi får plantet Kulturskolen godt inn.

Annonser
Stikkord:
· · ·