Periskop

Kritikk av kunst for barn og unge

De voksne snakket om digital kulturbruk. De unge ønsket seg flere fysiske møteplasser

KATEGORI

Tverrestetisk,

PUBLISERT

mandag 21. februar 2022

HVOR
Nydalen, Oslo

Verden endret seg drastisk i mars 2020. Hvordan blir kulturlivet for barn og unge når landet er åpent igjen? Vi rapporterer fra konferansen «Veien videre» – om kulturen etter korona.

↑ Flu Hartberg fulgte konferansen «Veien videre - Neste generasjons kulturpolitikk» utstyrt med tusj og ark. Resultatet ble en rekke tegnede kommentarer. Foto: Erik Brandsborg

Onsdag 17. november ble konferansen «Veien videre – Neste generasjons kulturpolitikk» arrangert i Kulturtankens lokaler i Nydalen i Oslo. Funnene som ble presentert og diskusjonene som ble holdt, var preget av et nylig gjenåpnet samfunn. Med andre ord: Ingen så en ny nedstengning i desember komme.

Periskop bringer her en rapport fra konferansen, nå som kulturlivet er åpnet – trolig litt mer varig enn sist.

Veien videre - Neste generasjons kulturpolitikk


Konferanse arrangert 17. november 2021

Konferansen ble planlagt og gjennomført i samarbeid med Norsk Kulturskoleråd, Ungdom og fritid, Ung Kultur Møtes (UKM), Medietilsynet, Norsk filminstitutt og Kulturrådet.

Konferansen ønsket å vise hvem dagens barn og unge kulturbrukere er og hva de ønsker fra kulturlivet når fremtidens kulturtilbud skal meisles ut.

Bakgrunnen for konferansen: Kulturrådet og Norsk filminstitutt har jobbet på oppdrag fra Kulturdepartementet med å kartlegge og analysere pandemiens konsekvenser for kultursektoren og vurdere hvordan sektoren kan gjenoppbygges og styrkes i tiden etter 2021.

Kulturbruken til barn og unge har i stor grad flyttet seg til digitale plattformer. Koronapandemien ser ut til å ha forsterket denne utviklingen. Hva innebærer det for kulturpolitikken og hvilke utfordringer og muligheter representerer det for kultursektoren?

Tre av ti unge ønsker å ta igjen det tapte etter pandemien. Fire av ti sier at de ikke vil det.

Drømmene er endret

– Ungdommers mål og drømmer er endret, slo Anne-Sofie Åmodt, seniorrådgiver i Opinion, fast under konferansen. Da hadde kulturministeren allerede snakket varmt om hvordan kulturlivet skulle bli «noe sterkere, noe bedre og noe mer» for barn og unge. Det hadde blitt snakket om hvordan barn og unge bruker Internett, om hvordan de har det der, og om hva forskerne vet om barn og unges kulturbruk.

Men drømmene og målene hos de unge er altså endret. Hva betyr det?

I Opinions årlige UNG-rapport kommer det frem at tre av ti sier de ønsker å ta igjen det tapte nå som samfunnet er gjenåpnet, forteller Åmodt. Fire av ti sier likevel at de ikke tenker å gjøre det, fordi de har funnet nye digitale interesser og har hatt det ganske bra med restriksjonene under pandemien. Rapporten viser utviklingstrekk blant ungdom i aldersgruppen 15 til 25 år.

Anne-Sofie Åmodt fra Opinion holder innlegg på konferansen «Veien videre - Neste generasjons kulturpolitikk». Foto: Erik Brandsborg

Foto: Lewis Parsons / Pexels

Nye kampsaker

Selv om unge var mye på nett før pandemien, har de likevel økt nettbruken i denne perioden. Samtidig har det politiske engasjementet blitt satt litt på pause i dette tidsrommet. Før pandemien var klimakrisen den viktigste kampsaken, men dette har endret seg. Nå er mental helse den viktigste kampsaken, fortalte hun. Interessene har også endret seg noe:

– Håndarbeid har blitt kult for jenter, og gaming har blitt viktigere for gutter.

Åmodts oppsummerte en tydelig oppfordring: Vi, også de voksne, må delta i den virtuelle verden og i det kreative som skjer der. Det er der ungdommen er, derfor er det viktig at vi støtter opp om det, ikke skyver det bort.

Vi, også de voksne, må delta i den virtuelle verden og i det kreative som skjer der

Fra dokumentarserien «Vi blir hjemme». Foto: Fuglene AS.

Ungdommenes emosjonelle utvikling var så å si lik i alle landene

Som dyr i bur

Hvordan ungdommer har opplevd nedstengningen, ble vist gjennom klipp fra dokumentarfilmen Vi blir hjemme av mor-datter-duoen Maren Victoria Thingnæs og Marianne Mørk. De har fulgt elleve ungdommer fra åtte ulike land gjennom det første året av pandemien. Filmskaperne ba ungdommene om å filme seg selv og fulgte dem gjennom Zoom-samtaler med tolker. De ønsket å vite hvordan en global krise har påvirket ungdom fra hele verden.

Dette var også lærerikt for filmskaperne. Thingnæs og Mørk opplevde at de lærte å lage film på en ny måte. Og de gjorde en interessant oppdagelse: Ungdommenes emosjonelle utvikling var så å si lik i alle landene. Alle utviklet seg fra sjokk, vantro og nedstemthet til depresjon, der de følte seg som dyr i et bur. Ungdommene isolerte seg mer og mer, og fikk en alt-eller-ingenting-mentalitet. Mange kuttet vennskap helt, fordi de ikke klarte å forholde seg til dem på nettet, forteller de. Mangelen på tilfluktssted som skoler, aktivitetsklubber eller fritidsaktiviteter har gjort det vanskelig for mange barn og unge å trives under pandemien.

Fra dokumentarserien «Vi blir hjemme». Foto: Fuglene AS.

Kultursektoren må utnytte de nye formatene som kommer, som VR, AR og «mixed reality»

Kunnskap og tilrettelegging

Desto viktigere å ha interaktive kulturtilbud tilgjengelig for ungdom, understreket Åmot senere i en paneldebatt om barn og unges kulturbruk. På spørsmål om hva unges kulturbruk betyr for kulturpolitikken og kultursektoren, svarte Camilla Tepfers fra rådgivingsbyrået InFuture at nøkkelen ligger i publikumsinnsikt, kunnskap om nye formater og å tilrettelegge for nye talenter.

– Publikumsinnsikt er sentralt. Nå er det i ferd med å bli sånn at de store internasjonale strømmeaktørene vet mer om de kulturelle preferansene i Norge enn det vi gjør, fortalte Tepfers. Også hun understreket viktigheten av å være tilstede digitalt og kom med konkrete eksempler hun mener ungdom vil kunne ønske å utforske.

– Kultursektoren må utnytte de nye formatene som kommer, som VR, AR og «mixed reality». Man kan for eksempel kjøpe billett til en forestilling og være med i publikum digitalt. Skuespillerne kan også være med, uten å være der fysisk, ved hjelp av 3D-sporing, mente hun.

Paneldebatt. Fra venstre: Nanna Løkka, Anne-Sofie Åmodt, Camilla Tepfers og moderator Geir Bergersen Huse. Foto: Erik Brandsborg

Undersøkelser viser at det ikke er et betydelig fall i bruken av bibliotek og liknende

Nye arenaer

I tillegg må det skapes flere arenaer der nye talenter kan vises seg frem, også digitalt, fremholdt Tepfers. Eksempelvis ved å delta på internasjonale festivaler. Der kan biblioteker være tilrettelagt slik at ungdom kan få tilgang på utstyr, mente hun.

Men alt trenger ikke være digitalt. Mye tyder på at den digitale kulturbruken ikke erstatter fysisk kultur for ungdom, men at den kommer som et tillegg, fortalte Nanna Løkka fra Telemarksforskning.

– Undersøkelser viser at det ikke er et betydelig fall i bruken av bibliotek og liknende. Barn og unge bruker et stort mangfold av kunst- og kulturtilbud. Vi har en nasjonal kulturpolitikk som politikerne kan styre og tilrettelegge, understreket Løkka.

Representasjon og relevans

Men hva tenker de unge selv? Konferansens høydepunkt kom da det endelig stod en ungdom på talerstolen. Anna Dordisdatter Malkenes, medlem av Ungdommens ytringsfrihetsråd, holdt et sterkt innlegg om hvorfor representasjon og relevans er helt avgjørende i kulturen. Malkenes fremholdt viktigheten av kunst for barn og unge:

Når vi lærer å se oss selv i andre, så lærer man også noe om seg selv. Ved å forstå hvorfor et annet menneske tar de valgene det tar, kan du bedre forstå dine egne. Man får evnen til å se seg selv i en større sammenheng. Å se at ens historie er flettet sammen med mange andre. Å se seg selv som del av et fellesskap. Men hva skjer hvis man ikke har tilgang til dette? Hva skjer hvis det å oppleve teater, kino og kunst blir begrenset til at bare noen har tilgang? Hvilke fortellinger blir ikke fortalt? Hvem faller utenfor? Hva skjer med dem?

Her kan du lese hele innlegget til Malkenes.

Hun gikk ned fra talerstolen til sterk applaus fra publikum, og til og med noen heia-brøl. Jeg satt igjen med gåsehud over hele kroppen. Jeg er sikker på at jeg ikke var den eneste.

Hva skjer hvis det å oppleve teater, kino og kunst blir begrenset til at bare noen har tilgang? Hvilke fortellinger blir ikke fortalt?

Anna Dordisdatter Malkenes, Ungdommens ytringsfrihetsråd. Foto: Erik Brandsborg

Hvorfor betale 150 kr for teater når Netflix og HBO har et bedre og billigere digitalt tilbud?

Skjermtid er mer gøy

Dette skal det mye til for å toppe. I den siste delen av konferansen presenterte Ståle Stenslie, avdelingsdirektør i Kulturtanken, innspill fra kommunale ungdomsråd om framtidens kulturpolitikk, og om hvordan man kan nå og engasjere unge etter korona.

I presentasjonen kom det fram at årsakene til mindre bruk av fysiske kulturtilbud handler om for dårlig informasjon, lang reisevei, manglende relevans, og at det koster for mye. Dessuten er digitale tilbud er mer attraktive og tilgjengelige.

Ifølge Stenslie forteller ungdommene at så å si alt har blitt digitalisert i løpet av pandemien. Alt er tilgjengelig hjemme. De leser bøker på Internett, det er mindre spennende å dra på museum enn alternativet på nett, digitale tilbud kan erstatte for eksempel kino og bibliotek. Og hvorfor betale 150 kr for teater når Netflix og HBO har et bedre og billigere digitalt tilbud? Konklusjonen ble at sosiale medier, internett og skjermtid er mer gøy og aktuelt.

Ståle Stenslie fra Kulturtanken på konferansen «Veien videre - Neste generasjons kulturpolitikk».

Pandemien har forsterket allerede eksisterende problemer

Dårlig tilrettelagt

Dagen ble avsluttet med en paneldiskusjon om hvordan man kan nå og engasjere en større bredde av barn og unge kulturbrukere. Deltakerne diskuterte også hvordan vi skulle utformet det offentlig finansierte kulturtilbudet i dag dersom vi skulle begynt helt på nytt. Med i diskusjonen var representanter fra ulike ungdomsråd: Leon Melson Røine fra Drammen, Jardar Børtnes, leder av Gol ungdomsråd, Anna Ignate Nygård fra Molde og Anna Dordisdatter Malkenes fra Oslo.

Børtnes mente pandemien har forsterket allerede eksisterende problemer. Han beskrev det dårlige kollektivtilbudet på Gol, som han mener er medvirkende til at ungdom ikke får deltatt i kulturaktiviteter. Kinoen i Gol brukes litt, men ikke mye. Noe som har sammenheng med at en film koster det samme som alt du kan se på Netflix en hel måned, mente han.

Den samme erfaringen hadde Anna Ignate Nygård fra Molde. For henne er en god møteplass et sted som trekker til seg folk. Korps og skole er vanlige møteplasser for ungdom per dags dato. Hvis man skal finne på noe utenom dette, krever det planlegging, ofte en uke i forveien. Det er lenge.

Anna Ignate Nygård og Jardar Børtnes fra ulike ungdomsråd i Norge. Foto. Erik Brandsborg.

Må et bibliotek være stille?

Malkenes fra Oslo spilte inn at det å nå ut med informasjon er vesentlig. Ungdom får kjennskap til kulturtilbud gjennom andre plattformer. Et eksempel: Kunstnernes hus i Oslo har en filmklubb, men veldig få vet om den.

– Å kombinere meningsmangfoldet er en god møteplass i seg selv, mente hun.

For Leon Melson Røine fra Drammen er møtet viktig.

– Fang blikket til ungdom du møter, fortell dem om om tilbudene som fins, sa han. Gjerne med flyers i tillegg. Selv setter Røine størst pris på de fysiske møteplassene.

– Med pandemien har vi blitt tvunget til å sitte inne og møtes digitalt.

Men ungdommene var ikke nødvendigvis enige om det digitale. Nygård hadde eksempelvis stor tro på spill, Instagram og chatting, og ønsket seg flere muligheter der. Utfordringen er å gjøre fysiske møteplasser mindre formelle, mente hun, og viste til eksempler som bibliotek og kino.

– Må et bibliotek være stille? spurte hun.

– Kanskje det kan være litt mer som en kafe?

Ungdommene var ikke nødvendigvis enige om det digitale

To av medlemmene i Saphir strykekvartett under konferansen «Veien videre - Neste generasjons kulturpolitikk». Foto: Erik Brandsborg

Annonser

Stikkord:
· · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · ·