Fem gode krimbøker for barn til påske

Denne våren presenterer forlagene flere nyskrevne krim- og mysteriefortellinger for lesere i slukealderen. Fortellingene er snurrige og spennende – et par av dem virkelig imponerende. Denne påsken kan du trygt la det bli krim for alle penga.

I dag presenterer vi fem gode krimbøker til påsken. Og i neste episode av Periskops påskekrimlektyre (som kommer i morgen) anmelder Tuva Vik de skremmende barnebokdebutene til Gaute Brochmann og Guro Auganes. Følg med!

«Mord på museet»: Løsbartkrim

For den som har lest seg lei av Detektivbyrå nr. 2-serien og fascineres av de klassiske detektivene (særlig dem med løsbart), er Alasdair Beckett-Kings Mord på museet et morsomt bekjentskap. Dette er en fabulerende krim for barna, morsom, full av detaljer og fantasi. For den kjente detektiven Montgomery Bonbon er egentlig ti år gamle Bonnie Montgomery. Sammen med bestefar dumper hun borti noe så sjeldent som et mord på ett av byens museum. Løsbarten kommer på i en fart, og Bonbon tar saken. Det kommer ikke uten komplikasjoner.

Med klare hint til Sherlock Holmes, Poirot og andre berømte detektiver løser Bonbon etter hvert saken. Samtidig er det en smule underlig at ingen avslører den løsbartkledde jenta. I løpet av romanen kommer det frem at Bonnie mest av alt behøver en venn.

At barn skal etterforske mord, blir på sett og vis bagatellisert i Mord på museet. Språket er fullt av humor som i hvert fall treffer en voksen leser, dette er krim med klare hint av komedie. En innvending er at konklusjonene kommer litt raskt – men på veien dit det lett å la seg underholde.

Solum bokvennen 2024. Illustrert av Claire Powell, oversatt av Inger Sverreson Holmes.

«Døden i Munkemyra»: Grøsserkrim

Feriemysteriene er en ny krimserie av Elin Brend Bjørhei. Bjørhei er journalist og serieforfatter, og nå gir hun ut sin første krimserie for barn. Døden i Munkemyra er en effektiv krim der Bjørhei skaper gode grøss gjennom hele boken. Særlig i miljøbeskrivelsene er hun god på å gjøre det skummelt. Måten hun skriver frem skygger i et mørkt rom på, får leseren til å stoppe opp og kjenne gåsehuden bre seg.

I Døden i Munkemyra holder Bjørhei seg tett opp til virkeligheten. Tvillingene Sara og Mathias må dra til farmors hytte i påsken, enda de egentlig ikke vil. Hytta ligger ikke så langt fra Munkemyra, et sted det er knyttet underlige fortellinger til.

Døden i Munkemyra er effektiv krim med lite tid til utenomsnakk. Den er godt komponert, spenningskurven har kjapp stigning, og snart er Sara og Mathias dypt inne i mystiske og urovekkende hendelser. I den relativt korte krimromanen tenderer noen av karakterene til å bli sjablongaktige innimellom. Men den godt drevne spenningen gjør opp for mye av dette.

Det er likevel noe uavklart over boken, trolig fordi den er den første i en serie. For barnas farmor, en kjent krimforfatter, har vært sporløst forsvunnet en god stund. Denne tematikken behandles litt for lettvint, men er samtidig grunnlaget for de neste bøkene i serien. Bjørhei leverer gode grøss i barnekrimdebuten.

Kagge forlag 2024

«Død-og-dalbane»: Tivolikrim

Elin Viktoria Unstad står for den beste tittelen i dette krimknippet: Død-og-dalbane er en bok med en umiddelbar tildragelseseffekt. Unstads effektive fortelling etablerer snart en historie om utenforskap og ensomhet. For: Valkyrie fyller 11 år, men foreldrene har glemt bursdagen hennes. Det de derimot ikke har glemt, er at fornøyelsesparken de eier, som også heter Valkyrie, har jubileum samme dag. Alt dreier seg om den. Elleveåringen vet hun lever et liv mange misunner henne med gratis tilgang til tivoliet og attraksjonene når hun vil. Men det er også alt de andre bryr seg om. Ingen bryr seg om henne.

Helt til hun møter en gutt som plutselig sitter ved siden av henne i den nyeste berg- og dalbanen Ratatosk – og han er bare grei. Han ser litt underlig ut, men vennskapet etableres raskt – og så forsvinner han. Samtidig skjer det uforklarlige ting i berg- og dalbanen. Kan den være hjemsøkt?

Unstad har skrevet frem en ensom, men også litt ufordragelig hovedperson. Det gjør henne interessant. Barnets synsvinkel fremstiller de voksne ganske ensidige, men avslører også Valkyrie selv som et barn som ikke alltid klarer å ta imot de voksne når de forsøker å nærme seg henne. Og: Akkurat når du tror du har løst mysteriet og har skjønt greia, tar plottet en overraskende vending. En fornøyelig fornøyelsespark-krim der fortellingen samtidig hadde tålt å bre seg mer ut og pløye enda litt dypere.

Vigmostad & Bjørke 2024

«Spøkelsesstasjonen»: Spøkelseskrim

Ikke spis når du leser denne! Åpningsscenen i Anne Elvedals spøkelsesgrøsser er knakende god, men spis før du leser boka (eller etter. Eller ikke i det hele tatt). Starten gjør leseren småkvalm, men også nysgjerrig, og Elvedal skaper et stort, fint og spennende univers rundt hovedkarakteren Billie. Hun er på flyttefot, familien skal nordover, bort fra byen og vennene der. Billie er ikke spesielt glad for det, men har samtidig ikke noe valg. Sammen med foreldrene og den tause lillebroren flytter hun inn i en nedlagt togstasjon. Der viser det seg at de ikke er alene.

Anne Elvedal har skapt en gjennomarbeidet roman, rett og slett en kjempegod krim. Den er overskuddspreget, solid og grundig. Blir det for skummelt, er Hedda Kverndalens illustrasjoner ganske avvæpnende.

Vennskap står sentralt i romanen. Sammen med klassekameraten Rasmus forsøker Billie å løse opp i floker både i sin egen verden og i den hinsidige. Elvedal treffer godt på timingen av absurde og overskridende elementer. En garvet krimleser skjønner etter hvert hvor det bærer hen, likevel er boken full av overraskelser. Ikke minst mot slutten.

Cappelen Damm 2024

«Noor og mysterieklubben»: Miniatyrkrim

Julia Kahrs’ oppfølger til Noor og miniatyren viser hennes berettigede posisjon som en av de sterkeste barnebokforfatterne i Norge. Selv oppdaget jeg henne i boken Gresshoppens sang (2019), og det har vært et lykkelig bekjentskap.

Noor og mysterieklubben må man gjerne gi seg i kast med til påske. Men les for all del første bok i serien, Noor og miniatyren, først. Den er en slags julete påskekrim. I oppfølgeren har Noor, Andreas og Frances, samt deres miniatyrer Oor, Ndreas og Rances startet mysterieklubb. Bare at det ikke er noen mysterier i nærheten. Noor blir smått desperat etter å oppdage noe kriminelt for at klubben skal klare å holde det gående. Men så. Så forsvinner en statue, og nok en lærer på skolen vekker oppmerksomhet. Det er definitivt et mystisk mysterium som må løses – nok en gang med skolen som åsted.

Hos Kahrs er det alltid barna som er drivkreftene i det som skjer. I hennes bøker er barna uavhengige, selvgående og fri i det de driver med. De snubler og reiser seg, gjør dumme og smarte ting – men alt de gjør, er helt og holdent deres eget verk. Kreftene og fantasien henter de i seg selv. Universet er snurrig, det overskridende er akkurat passelig mystisk og rart. Best av alt er likevel forfatterens metode for å utvide virkeligheten og blikket vi møter den med. Karhs har en nydelig evne til å skrive frem det finurlige i livet. Også når det gjelder krim.

Gyldendal 2024