Periskop

Kritikk av kunst for barn og unge

Kreativ «Monkey business» i Sydney

KATEGORI

Scenekunst,

SJANGER

Artikkel,

PUBLISERT

tirsdag 24. februar 2015

I starten var det bare tre entusiaster som drev den australske teatergruppen Monkey Baa. I løpet av det første spilleåret, 1998, nådde de i alt 15 000 tilskuere med sitt omreisende barneteater. Etter hvert har aktiviteten vokst, og i 2013 hadde de tilskuer nummer én million.

↑ Monkey Baa – «Milli Jack and the Dancing Cat» 2008. Foto: Heidrun Lohr

For fire år siden skjedde noe som må være mange teatergruppers drøm:

– En av eiendomsutviklerne her i Darling Harbour kontaktet oss og inviterte oss til å bli med som aktiv part i dette bygget. I utgangspunktet var det snakk om en periode på fem år, men vi regner med at den blir forlenget, sier Tim McGarry. Han er en av de tre kreative lederne i den australske barneteatergruppen, og har vært med siden den magre starten. En kombinasjon av hardt arbeid og flaks har ført til at de i dag – 17 år etter den spede begynnelsen – har en sentralt beliggende teatersal i Sydney.

– Der og da gikk vi fra å være en liten teatergruppe til å bli en stor virksomhet. Nå som vi har et hjem å jobbe ut fra, presenterer vi også andres arbeid. Lokalene her er ettertraktet, og vi tjener godt på å leie ut teatersalen når vi ikke bruker den selv. Dermed har vi flere bein å stå på enn før, og er ikke like sårbare, understreker McGarry.

Teater for alle

Tim McGarry. Foto: Kati Indrefjord

Gruppen er Australias største turnéteater. De har også turnert i USA. I løpet av et vanlig år er 60 personer i arbeid med Monkey Baa. Den minste forestillingen de turnerer med, er one-man showet «I am Jack» som handler om en gutt som blir mobbet.

– Den gjennomgående forutsetningen for alt vi gjør, er at vi tror på at unge menneskers interesser skal respekteres. Vi gjør vårt beste for at unge skal få oppleve fantastisk teater som reflekterer deres egne livsopplevelser. Det skal de få uansett hvor de bor og uansett hvor dårlig råd de har, oppsummerer McGarry.

Han arbeider ikke bare som skuespiller, men også som produsent og forfatter. Etter dramautdanning i Perth jobbet han mye frilans i 1990-årene, og ble glad i å drive med barneteater. – Det er en interessant opplevelse for barn å se en tekst bli til scenekunst! Det jeg selv liker best, er å skape en historie og øve inn et stykke. Det er fint med publikum også, men jeg kunne gjerne drevet med innstudering og prøver hele livet, innrømmer McGarry.

Egentlig skulle Monkey Baa bare være et éngangsprosjekt, noe tre arbeidsløse skuespillere dro i gang for å ha noe å drive med. – Vi var tre stykker som pleide å møtes på kafé og klage over at vi ikke fikk jobb, erkjenner McGarry. – Etter hvert ble vi enige om at vi skulle gjøre noe, i stedet for å beklage oss. Startskuddet kom da en berømt forfatter ga oss rettighetene til å spille «The Bugalug Bum Thief», rumpetyven, som fremdeles er ett av gruppens mest populære stykker.

Fra vill idé til turnerende kompani

– Da vi startet under arbeidstittelen Monkey Baa, trodde vi at det bare skulle bli én forestilling, sier Tim McGarry. – Derfor la vi ikke mye arbeid i navnet. Vi ville kalle oss «Monkey Bar», som er navnet på et populært klatrestativ. Men da vi ville registrere firma under det navnet, var det opptatt, så vi endret litt på den siste bokstaven …

For tiden har gruppen åtte nye teaterstykker under arbeid. – Vi begynte med å sette opp litterære verker på scenen, men i de siste årene har vi begynt å dele de genuint australske historiene med publikum, sier Tim McGarry. – De fleste stykkene våre forteller en australsk historie som barna forstår. «Pete the Sheep», som har vært en stor suksess, handler om saueklipping. Det er en tradisjonell australsk aktivitet som alltid vil fortsette å finnes her, og som alle barn på landet kjenner til.

I Darling Harbour, midt mellom akvariet og Madame Tussaud, har Monkey Baa fått en teatersal med plass til et publikum på 200. – Det er en uvant luksus for oss å ha vårt eget teater, sier Tim McGarry. – Gjennom uken har vi et belegg på rundt 80 %, litt lavere i helgen. Men det er turnévirksomheten som er hovedsaken for oss. Siden vi startet, har vi opptrådt for over en million unge australiere.

Dyrker empati

Monkey Baa har mange ganger laget teater om følsomme emner som mobbing og mentale lidelser. I stykket «The Peacock Princess», der de arbeider sammen med en kinesisk-australsk ballettdanser, tar de opp en historie om det å komme langveis fra for å søke et bedre liv. – Alle vi som er australiere i dag, kom hit fra andre steder, understreker McGarry. – Unntatt de innfødte, selvsagt. Det finnes en god del teatergrupper drevet av aboriginere rundt om i landet, og vi ønsker å samarbeide med dem og dermed gi anerkjennelse til landets opprinnelige eiere. Det multikulturelle aspektet er viktig for oss. Vi fokuserer både på pre- og postkolonialismen i stykkene våre, og vi legger stor vekt på å ha med kunstnere med både asiatisk og aborigin-bakgrunn.

Gruppen lager skoleforestillinger for alle klassetrinn opp til 18 år. Et panel av rådgivere som møtes en gang i halvåret, med medlemmer fra både foreldre- og lærersiden, gir nyttige innspill til teatergruppen.

– Målet vårt er å bygge opp empati i samfunnet og bidra til å skape forandring, erklærer den kunstneriske lederen. – Det gjør oss triste å se hvordan enkelte grupper blir ofre, hvordan de ikke blir behandlet som mennesker. Asylsøkernes situasjon i Australia er tragisk. Samfunnet forstår ikke historiene til de som vil søke asyl her. I stedet blir de sendt av gårde til en isolert øy. Det er umenneskelig.

Store motsetninger

Teatergruppen rekker over 55 ulike spillesteder på det enorme kontinentet hvert år, på de mest avsidesliggende småsteder der det går an å spille teater for barn. – Å nå ut til landsbygda er grunnleggende viktig for oss, sier Tim McGarry. – Og for oss er det er en flott måte å bli kjent med Australia på. Visjonen vår er å utvide repertoaret vårt med flere australske fortellinger, og lage oppsetninger som passer i et samfunnshus.

De korteste turneene gruppen har er på 5–6 uker, mens et langt turnéprogram går over ni måneder.

Monkey Baa – «Hitler’s Daughter». Foto: Heidrun Lohr

Monkey Baa – «Goodbye Jamie Boyd» 2012. Foto: Heidrun Lohr

De fleste barna som kommer til Monkey Baas omreisende forestillinger, har aldri sett teater før. – De må læres opp, konstaterer Tim McGarry. – I Darwin kom det en gruppe barn med buss, og vi forsto etter hvert at de aldri hadde sett et speil før. Deres største opplevelse på turen var å se seg i speilene i skolebygningen der vi spilte stykket… Andre ganger har vi spilt for aboriginer-barn som er oppdradd til ikke å se en eldre person i øynene. Det kan også være utfordrende. Det er kort sagt et utrolig sammensatt land vi spiller i, og vi må være fleksible for å nå fram på så ulike steder. Selv får vi mange opplevelser og mye kunnskap på reisene. Vi får høre andres historier og se hvordan de lever. Australia har ekstreme motsetninger, fra ørken til regnskog til sandstrender. Dyrelivet er fantastisk og ligner ikke noe annet i verden.

Formidler kunnskap

Siden 1997 har gruppen fått støtte fra delstaten New South Wales for å drive turnévirksomhet i de avsidesliggende delene av landet. Storsamfunnet, i form av Australian Council, finansierer åtte prosent av gruppens virksomhet. Det meste av inntekten kommer likevel gjennom turnévirksomheten og fra glade givere, både næringsliv og privatpersoner.

Det er stor etterspørsel etter gruppens workshops. Monkey Baa holder omtrent 150 workshops i året, over hele landet. Det skaper engasjement hos skoleelevene, og også lærerne får lære mer og utvikle seg. Hver workshop tilpasses den enkelte gruppe. Målet er at deltakerne skal få utfolde seg gjennom kreativ lek, bygge opp selvtillit og kommunikasjonsevner.

På nettsiden ligger læringsressurser til enkelte av stykkene tilgjengelig, slik at skolens lærere kan gjøre et grundig forarbeid før gruppen kommer til skolen og spiller stykket sitt. – Vi har også en egen «teaching artist» som er knyttet til showet. Hun kommer til skolene et par uker på forhånd og forbereder elevene. Hun har også egne timer med lærerne og gir dem ny kompetanse. Vi organiserer alltid en samtalegruppe etter showet, legger McGarry til.

– Når vi spiller teater for barn, skal vi ikke snakke ned til dem. Ikke vær redd for å bruke noen vanskelige ord – barna kan spørre de voksne hvis det er noe de ikke forstår. – De som ser stykkene våre, kommer for å bli underholdt. Men de lærer også noe underveis. Vi er ikke ute etter å «bygge opp morgendagens publikum». Vi underholder dagens publikum, sier Tim McGarry.

For mer informasjon, se: http://monkeybaa.com.au

Monkey Baas kunstneriske ledelse. Eva Di Cesare, Tim McGarry, Sandra Eldridge.

Annonser

Stikkord:
· · · ·